Reduksjon av alminnelig skattesats til 22 %

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert fra 23 % til 22 % med virkning for 2019. Dette medfører følgende andre justeringer med virkning for 2019:

  • Oppjusteringsfaktor for aksjeutbytter og –gevinster økes fra dagens 1,33 til 1,44.
  • Grunnrenteskattesatsen for vannkraftsektoren økes med 1,3 % til 37 %.
  • Særskatten på petroleumsvirksomhet økes med 1 % til 56 %, samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,3 % til 5,2 %.
  • Trinnskatten på lønnsinntekter oppjusteres for å begrense provenytapet som følge av reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt.

Finansforetak underlagt finansskatt får ikke redusert sin skattesats som blir værende på 25 %.

Endring i hjemmehørendebegrepet for selskaper

Finansdepartementet foreslår endringer i reglene om hvilke selskaper som er skattemessig hjemmehørende og derfor globalskattepliktige til Norge. Det har tidligere vært avgjørende hvor selskapets ledelse på styrenivå utøves. Etter forslaget skal:

  • Selskaper stiftet etter norsk selskapsrett alltid anses hjemmehørende i Norge.
  • Selskaper som er stiftet etter utenlandsk rett vil underlegges en bredere vurdering der det "ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet". 
  • Et selskap med både norsk og utenlandsk skattemessig hjemsted, som etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat, skal ikke anses hjemmehørende i Norge men vil få plikt til å inngi norsk skattemelding.

Forslaget skal sikre at flere selskaper med tilknytning til Norge betaler skatt av hele inntekten her, men kan medføre dobbeltbeskatning der de to involverte land er uenige om løsningen etter skatteavtalen.

Rentebegrensningsreglene strammes ytterligere

Innledning

Som ventet har Finansdepartementet foreslått endringer i rentebegrensningsreglene. Endringene er i hovedsak sammenfallende med Finansdepartementets forslag fra 4. mai 2017, men inneholder flere viktige presiseringer.

Norge innførte rentebegrensningsregler i 2014 som begrenser retten til fradrag for renter på gjeld til nærstående. Formålet med reglene var å motvirke at internasjonale konsern kunne svekke det norske skattefundamentet ved å fradragsføre rentekostnader i Norge, samtidig som fordringer og tilhørende renteinntekter var plassert i land med lav eller ingen skattlegging av renteinntektene. Finansdepartementet har nå fremmet forslag om å utvide rentebegrensningsregelen ytterligere, slik at den også rammer renter på gjeld til eksterne kreditorer for visse skattytere.

Hovedregel

Finansdepartementet foreslår at skattytere som inngår i konsern skal få avskåret fradrag for renter både til nærstående og eksterne kreditorer. Med selskap "i konsern" menes i denne sammenheng:

(i) selskap som er konsolidert linje for linje i inngående balanse i et konsernregnskap som er utarbeidet etter NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, US GAAP eller japansk GAAP; eller

(ii) selskap som ville ha vært konsolidert linje for linje i inngående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt.

For slike konsernselskaper foreslås det at renter på gjeld til interne og eksterne kreditorer som overstiger 25 % av selskapets skattemessige EBITDA nektes fradragsført. Avskjæring av rentefradrag skal bare skje dersom netto rentekostnader for den norske delen av konsernet samlet overstiger NOK 25 millioner. Renter som nektes fradragsført kan fremføres i 10 år. 

Balansebasert unntaksregel

Risikoen for overskuddsflytting gjennom rentekostnader er begrenset når gjeldsgraden i den norske delen av et konserns virksomhet er lik eller lavere enn gjeldsgraden i konsernet samlet sett. Finansdepartementet foreslår derfor å innføre en såkalt balansebasert unntaksregel. Unntaket innebærer at konsernselskap som rammes av de nye reglene likevel kan kreve fullt fradrag for netto rentekostnader hvis egenkapitalandelen i selskapets balanse er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Det foreslås innført to alternative unntak:

(i) Skattytere kan unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen på selskapsnivå ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernet, fratrukket to prosent.

(ii) Skattytere kan unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen samlet i den norske delen av konsernet ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt, fratrukket to prosent.

Ved anvendelse av unntakene må selskapsregnskapet, eller det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, være utarbeidet etter de samme regnskapsreglene og verdsettelsesprinsippene som konsernregnskapet, med enkelte justeringer for forhold som kan tilskrives selskapet.

Sammenligningen av egenkapitalandel skal av praktiske årsaker skje på grunnlag av inngående balanse for inntektsåret, det vil si pr 31.12 i året før inntektsåret. Dette innebærer blant annet at skattyter må innrette seg etter regelverket i året før inntektsåret (dvs. før 31.12.2018 for 2019), samt at selskap som er stiftet i inntektsåret ikke kan kreve fradrag for gjeldsrenter etter den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå (unntak nr 1).

For rene norske konsern vil egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet alltid være lik den globale egenkapitalandelen i konsernet. Konsernet vil således være omfattet av balanseunntak nr 2. Dette bekreftes i Finansdepartementets forslag og begrunnes i at det i slike tilfeller ikke er risiko for overskuddsflytting og følgelig ikke grunnlag for rentebegrensning. Unntaket vil også omfatte konsernintern gjeld mellom norske selskaper i rene norske konsern. Renter på lån til nærstående långiver utenfor konsernet vil imidlertid fortsatt omfattes av rentebegrensningsreglene.

Visse finansforetak og petroleumsselskap er unntatt rentefradragsbegrensningsreglene i dag. Det er ikke foreslått noen endring i deres unntak fra reglene, men slike selskaper skal inngå i konsernregnskap på samme måte som øvrige selskap ved anvendelse av unntaksreglene. For selskaper som ikke inngår i konsern, videreføres dagens regler.

Endring i skattereglene for skadeforsikringsforetak

Hovedreglene

Finansdepartementet følger opp høringsnotatet fra februar i år om nye fradragsregler for forsikringstekniske avsetninger for skadeforsikringsforetak. Hovedinnholdet i forslaget er som følger:

  • Skatteloven § 8-5 endres slik at skadeforsikringsforetak gis fradrag for (i) avsetning for ikke opptjent bruttopremie (ii) avsetning for ikke avløpt risiko og (iii) erstatningsavsetning. Dette innebærer at fradragsretten kobles direkte mot de regnskapsmessige avsetningene.
  • Differansen mellom tidligere avsetninger (avsetningen for 2017) og avsetningene for 2018 etter den nye bestemmelsen, skal inntektsføres i sin helhet i inntektsåret 2018. Dette vil lede til en betydelig økt skatt for 2018 for mange selskaper. For å ivareta konkurransemessige forhold, foreslår departementet at differansen mellom avsetningen for 2017 og 2018 settes av på en egen konto som skal inntektsføres lineært over 10 år. Dersom avsetningen for 2018 skulle være høyere enn for 2017, kan hele differansen fradragsføres i 2018.
  • Det vil ikke lenger bli gitt fradrag for avsetninger til naturskadefond og den såkalte garantiordningen i skadeforsikring. For å unngå umiddelbar beskatning av opparbeidede avsetninger, foreslår departementet en overgangsordning som innebærer at samlede avsetninger til naturskadefond og garantiordningen ved utgangen av 2017, kan settes av på en egen konto som kommer til beskatning først ved avvikling av skadeforsikringsvirksomheten.
  • Finansdepartementet foreslår å presisere i skatteloven § 14-28 at forsikringstakerens fradrag for premie til skadeforsikring skal tidfestes til den perioden forsikringsdekningen gjelder for. Det innebærer at skattyter med fradragsrett for slik premie, ikke skal kunne fradragsføre premie ved forfall dersom premien gjelder mer enn den aktuelle skattleggingsperioden.
  • Det foreslås ikrafttredelse med virkning fra og med inntektsåret 2018. For å unngå spørsmål om forslaget har tilbakevirkende kraft, kan skattyterne velge at forslaget bare skal få virkning for forsikringsforpliktelser som ikke forelå pr 31. desember 2017. For selskaper med avvikende regnskapsår er ikrafttredelse fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2018.

Sjøforsikringsforetak

I høringsnotatet foreslo Finansdepartementet særregler for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak, ved et skattefritak for fremtidige premieinntekter og ved en særlig overgangsordning som medførte at 75 % av opparbeidede avsetninger kunne overføres egenkapitalen skattefritt. Forslaget er notifisert til ESA da det kan regnes som statsstøtte. Dersom ESA godkjenner forslaget til særregler, vil det bli fremmet et eget lovforslag om dette senere i 2018.

Utenlandske skadeforsikringsselskaper

Finansdepartementet forslår å oppheve sjablongregelen for utenlandske skadeforsikringsforetak. Utenlandske skadeforsikringsforetak vil dermed bli beskattet etter de ordinære skattereglene. Det foreslås at skattemessige verdier ved overgangen fra beskatning etter sjablonregelen til ordinær beskatning, skal settes til markedsverdi pr 31.12.2017.

Endring i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak

Finansdepartementet følger opp høringsnotatet fra februar i år om nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak. Det sentrale punktet i Finansdepartementets forslag er at regnskapslovgivningens regler skal legges til grunn ved skattlegging av inntekter og fradrag for kostnader, herunder gevinster og tap, knyttet til kundeporteføljen. Formålet er å unngå asymmetrisk behandling av inntekter og kostnader. Inntekter mv knyttet til foretakets egne midler, skal følge de alminnelige skattereglene.

Bruk av regnskapsreglene medfører en rekke endringer i skattereglene:

  • Departementet foreslår å presisere at det bare gis fradrag etter skatteloven § 8-5 for avsetninger som knytter seg til midler i investeringsvalg- og kollektivportefølje (kundemidler), jf. skatteloven § 8-5 (1) bokstav d. Hensikten med bestemmelsen er å klargjøre skillet mellom selskapsmidler og kundemidler for skatteformål.
  • I høringsnotatet foreslo departementet at skattefritaket for midler i kundeporteføljen ikke skulle omfatte aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland. Departementet går tilbake på dette forslaget, slik at aksjeinntekter fra investeringer i lavskatteland skattlegges på samme måte som andre aksjeinntekter (dvs. i samsvar med regnskapet).
  • Det foreslås et unntak fra reglene om deltakerfastsetting for andeler i deltakerlignede selskaper (ANS, KS, DA mv) som forvaltes i kundeporteføljen. Forslaget i høringsnotatet om at unntaket bare skulle gjelde eierandeler på mer enn 5 %, videreføres ikke.
  • Avsetninger til risikoutjevningsfond skal ikke lenger gi fradrag etter skatteloven § 8-5. Begrunnelsen er at risikoutjevningsfond ikke er en del av kundemidlene, og dermed ikke bør skjermes mot beskatning. Det foreslår en overgangsregel som innebærer at samlede avsetninger til fondet kan settes på en egen konto, som kommer til beskatning ved avvikling av liv- eller pensjonsvirksomheten.
  • Unntaket i fritaksmetoden for finansielle instrumenter som forvaltes i kundeporteføljen oppheves. Etter departementets syn er det ikke behov for unntaket når beskatningen etter forslaget til nye regler skal følge regnskapsmessig behandling.
  • Det foreslås at enhver overføring mellom kundeporteføljen og selskapsporteføljen skal regnes som skattemessig realisasjon. Forslaget skal sikre at urealiserte gevinster knyttet til eiendeler i selskapsporteføljen, ikke kan overføres skattefritt til kundeporteføljen.
  • Departementet viderefører også forslaget om at konsernbidrag som mottas av livsforsikring- og pensjonsforetak, ikke skal regnes som skattepliktig inntekt dersom eierandelen i de avgivende selskapet forvaltes i kundeporteføljen.
  • For enkelte selskaper kan endringene ha store likviditetsmessige effekter, for eksempel dersom underskudd er ført til fradrag mot inntekter fra konsernforbundne selskaper. For å avdempe denne effekten foreslås det en overgangsregel som innebærer at inntektsføring av urealiserte gevinster i 2018 som overstiger selskapets fremførbare underskudd fra tidligere år, kan føres over gevinst- og tapskonto, dvs. med 20 % årlig.

Merverdiavgift; ingen regelendringer, men utredninger

  • Regjeringen vil utrede muligheten for å innføre merverdiavgiftsplikt for skadeforsikringstjenester, med fritak for finansskatt for denne typen virksomhet.
  • Regjeringen arbeider med å utforme forslag til fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrift og bøker. På grunn av notifikasjonsprosessen overfor ESA vil fritakene tidligst innføres fra 1. juli 2019.

Formuesskatt senkes videre

Verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler som eies direkte av den formuesskattepliktige foreslås økt fra 20 % til 25 %. Bunnfradraget foreslås økt med kr 20 000, til kr 1 500 000.

Aksjesparekonto blir gunstigere for utbytte og interne overføringer

Aksjesparekonto medfører utsatt beskatning av gevinster på aksjer og verdipapirer plassert på aksjesparekonto. Utbytter mottatt på aksjer som står på aksjesparekonto blir i dag tilordnet innehaveren av aksjesparekontoen og skattlegges som normalt. Departementet foreslår at utbytter fra 2019 skal omfattes av reglene om utsatt beskatning.

Videre foreslår Departementet at verdipapirer kan flyttes skattefritt (i) mellom egne aksjesparekonti, (ii) ved overføring til den annen ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og (iii) til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.

Eiendomsskatt – sats og grunnlag begrenses

Regjeringen foreslår at maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 7 til 5 promille og at bruk av formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål.

Ved bruk av formuesgrunnlag er det i dag en obligatorisk reduksjonsfaktor på 20 %, som skal gjøres felles for bolig- og fritidseiendom og økes til 30 %. Kommunen kan bestemme høyere reduksjonsfaktor. Endringene skal få virkning fra 2020, men takster av boligeiendom fra 2013 eller senere kan benyttes frem til 2023 fratrukket ny reduksjonsfaktor.

Høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty kommer høsten 2018

I statsbudsjettet ble det ikke lagt frem forslag om kildeskatt på renter og royalty. Samtidig varsles det om at Finansdepartementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2018 og fremme lovforslag i 2019.

Ny modell for finansskatt skal utredes

Regjeringen avslutter arbeidet med å utrede merverdiavgiftsplikt på finansielle tjenester kombinert med en skatt på margininntekter, og fraråder en omlegging der finansskatten i sin helhet legges på overskudd. Regjeringen foreslår å utrede en ny modell for finansskatt på merverdien i finanssektoren, der skattegrunnlaget vil være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd. Finansskatten vil i en slik modell bli ilagt som en egen skatt, og ikke som en økt arbeidsgiveravgift og en økt skattesats på alminnelig inntekt. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Ikke Google-skatt, men opplysningsplikt for digitale formidlingstjenester

Regjeringen vil ikke på nåværende tidspunkt utrede en norsk skatt for digitale inntjeningsplattformer (såkalt "Google-skatt"), men vil følge arbeidet internasjonalt og vil høsten 2019 komme tilbake til hvordan dette arbeidet skal følges opp og mulige midlertidige løsninger i Norge.

Det foreslås en alminnelig opplysningsplikt for tilbydere av digitale formidlingstjenester som formidler tjenester, utleie av kapitalobjekter som bil, fast eiendom mv, hvor betaling for formidlingen er knyttet til gjennomførte transaksjoner.