Ny GBER på høring: EU-kommisjonen vil gjøre det enklere å gi lovlig statsstøtte – hva betyr det for Norge?

Utgangspunktet i statsstøtteregelverket er at medlemsstatene må melde (notifisere) støttetiltak til Kommisjonen, og få innvilget unntak. For Norge, som er bundet av regelverket gjennom EØS-avtalen, må støtte notifiseres til og godkjennes av ESA. GBER forenkler denne prosessen ved at en rekke støttetiltak forhåndsunntas, slik at det kan tildeles støtte uten å måtte vente på forhåndsgodkjenning.

Norske støttegivere benytter GBER i utstrakt grad: I 2023 utgjorde GBER-tiltak over 80 prosent av alle norske statsstøttetiltak, med blant annet SkatteFUNN, Enovas programmer, Forskningsrådets og Innovasjon Norges tilskuddsordninger samt regionale støtteordninger som viktige eksempler. Oppdateringen vil derfor etter alt å dømme være godt nytt for norske bedrifter og støttegivere, ved at prosessene forenkles og forutsigbarheten styrkes.

Hvorfor nå?

Kommisjonen har gjort flere endringer av GBER-regelverket de siste ti årene. Den siste endringen kom i 2023. Da ble GBER oppdatert for å lette støtte til klimamål, energieffektivitet, ren mobilitet, hydrogen og sirkulærøkonomi. Samtidig ble beløpsgrensene for når støtte kan gis uten forhåndsgodkjenning hevet, slik at større tildelinger kan gjennomføres raskere. Kravet til åpenhet har også blitt skjerpet, og støtte over 100 000 euro til ett foretak må nå publiseres i en åpen database. Disse endringene gjelder til 31. desember 2026. Endringene har samtidig vært målrettede justeringer for å adressere enkeltutfordringer, blant annet knyttet til det grønne skiftet. Dette har over tid ført til et stadig mer fragmentert regelverk. Kommisjonen mener nå at en fullstendig revisjon er nødvendig.

Tallene underbygger behovet: I 2024 ble 69 prosent av alle aktive statsstøttetiltak gjennomført under GBER (80 % for Norges vedkommende, jf. over), snarere enn ved individuell notifikasjon (eller under bagatellforordningen mv.) Dette er en markant økning fra 41 prosent da forordningen først trådte i kraft i 2014. Etter over ti år med anvendelse og gjentatte endringer har regelverket blitt fragmentert og vanskelig å tolke og anvende. Kommisjonen peker selv på at omfang og struktur må forbedres for å redusere tolkningstvil, som i dag fører til inkonsekvent praktisering og feil i medlemsstatene.

Med det oppdaterte utkastet ønsker Kommisjonen å redusere den administrative byrden og feilrisikoen i egenevalueringen til støttegiver, harmonisere vilkår på tvers av støttekategorier der rettskildene trekker i samme retning, og gi medlemsstatene noe mer fleksibilitet der dagens regelverk har vist seg for rigid eller utilgjengelig.

Behovet for endringer må også forstås i en geopolitisk kontekst: Økt internasjonal konkurranse om subsidier og konklusjonene i Draghi-rapporten (The future of European competitiveness, 2024) understreker nødvendigheten av raskere og enklere tilgang til offentlig støtte for å sikre europeisk konkurransekraft.

Hva foreslår Kommisjonen?

Kommisjonen legger utkastet på to hovedspor: (i) forenkling og strukturell opprydning, og (ii) målrettede materielle oppdateringer.

Selv om selve dokumentet fremstår langt mer omfattende enn eksisterende GBER, mener Kommisjonen at revisjonen skal bidra til å gjøre regelverket mer lesbart og sammenhengende, og legge bedre til rette for egenevaluering. Dette inkluderer blant annet klargjøringer i fellesbestemmelsene om såkalt incentivvirkning (krav om at støtten skal være nødvendig for at tiltaket gjennomføres) og kumulasjon (summen av all støtte).

Blant de materielle endringene trekker Kommisjonen selv særlig frem:

• Enklere vilkår for mindre støttebeløp. Det innføres nye, forenklede vilkår for støttebeløp under et bestemte tak. Dette gjelder tilfeller hvor støtten er så liten at risikoen for konkurransevridning er begrenset. For slike beløp til konkrete prosjekter eller aktiviteter, eksempelvis innen forskning og utvikling eller miljøvern, holder det at noen få og tydelige vilkår er oppfylt, uavhengig av bedriftens størrelse. I praksis betyr det at fordelene som i dag er forbeholdt små og mellomstore bedrifter, også kan gjelde større virksomheter så lenge støttebeløpet er lavt nokDette gir enklere tilgang til statsstøtte, særlig for mindre aktører og sosiale foretak.
• Utvidet støtte til små- og mellomstore bedrifter (SMB-er) gjennom bl.a fleksible risikofinansieringsinstrumenter og støtte i form av gunstige skattetiltak.
• Utvidet driftsstøtte til fornybar energi. Reglene for driftsstøtte til fornybar energi forenkles og åpner for støtte i større skala. Blant annet fjernes den årlige budsjettgrensen på 300 millioner euro for slike støtteordninger, mens et enkelt tak per støttemottaker beholdes.
• Oppdaterte regler for boligsektoren. Støtteintensitetene for energieffektiviseringstiltak i sosiale og rimelige boligprosjekter heves, og det samme gjelder for sosiale foretak som tilbyr boliger.
• Styrket støtte til FoU og innovasjon. Unge, innovative bedrifter med svak egenkapital eller som bruker kontantreserver til produktutvikling, vil ikke lenger utelukkes fra støtte. Det blir også enklere å gi støtte til innovasjonsklynger, forskningsinfrastruktur og test- og eksperimentinfrastruktur.
• Sterkere insentiver for kompetanseutvikling. Støtteintensitetene for opp- og etterutdanning økes, med særlig vekt på opplæring i digitale ferdigheter og STEM-fag.
• Utvidet sektordekning. Landbruksproduksjon, fiskeri og akvakultur blir omfattet av de fleste støttekategorier, slik at medlemsstatene kan velge å gi støtte enten under GBER eller de sektorspesifikke gruppeunntakene.
• Mer fleksible regler for flyplasser. Reglene for flyplassstøtte klargjøres og gjøres mer fleksible, blant annet ved at grensene for tillatt størrelse på flyplasser som kan motta driftsstøtte, utvides.
• Forenklede kostnadsalternativer. Det innføres mulighet for å anvende forenklede kostnadsalternativer – slik som fast finansiering, enhetskostnader eller engangsbeløp som et alternativ til dokumentasjon av faktiske kostnader.
• Bortfall av evalueringsplikt. Plikten til å evaluere støtteordninger med store budsjetter oppheves.

Betydningen for norske aktører

Ettersom GBER inngår i EØS-avtalen og vil bli innført i norsk rett gjennom ESAs gruppeunntaksforordning, vil forslagene få direkte konsekvenser for norske støttegivere og mottakere. Kort oppsummert kan norske aktører forvente både større mulighetsrom for støtte og enklere egenevaluering.

Revisjonen er etter vårt syn et nødvendig og positivt grep. GBER har over tid blitt et lappeteppe av endringer som gjør det krevende for både støttegivere og mottakere å navigere i regelverket. At EU-kommisjonen nå tar en helhetlig gjennomgang er både etterlengtet og riktig. Revisjonen av GBER svarer ut konkrete politiske behov, blant annet knyttet til behovet for raskere omstilling, mer forskning, høye energipriser og boligkrise.

Den praktiske betydningen for norske foretak er betydelig. Forenklingene vil gjøre det lettere å utforme støtteordninger innenfor regelverket, og enklere for mottakerne å forstå hvilke vilkår som gjelder. Det er særlig positivt at forenklede vilkår for mindre støttebeløp innføres uavhengig av bedriftens størrelse. Det gjør regelverket mer tilgjengelig også for større aktører med konkrete prosjekter innen FoU og miljø.

Forslaget til å forenkle beregningen av støtteberettigete kostnader, er også et praktisk viktig grep som vil redusere den administrative byrden for søkere og tilskuddsforvaltere betydelig.

Vi merker oss også at utvidelsen til landbruk, fiskeri og akvakultur gir nye muligheter for norske primærnæringer, men her må det avklares hvordan dette spiller sammen med landbruksunntaket i EØS-avtalen. EØS-avtalen omfatter i utgangspunktet ikke EUs felles landbrukspolitikk eller felles fiskeripolitikk, noe som gir Norge rom for en nasjonal utforming av støtteordninger innen disse sektorene, men likevel slik at bearbeidede landbruksvarer og sjømat på nærmere vilkår vil omfattes av EØS-avtalen og støttereglene.

Samtidig mener vi det er grunn til å peke på en viktig konsekvens: Når mer støtte tildeles uten forhåndsgodkjenning fra ESA, øker også risikoen for feil. Forenkling er positivt, men den må ikke føre til at støttegivere undervurderer behovet for grundig egenevaluering. Konsekvensen av ulovlig støtte er fortsatt tilbakebetaling, et ansvaret som hviler på støttemottaker. Norske bedrifter som mottar offentlig støtte bør følge revisjonen tett og sikre at interne rutiner er oppdatert når nye GBER trer i kraft.

Vi savner en tydeligere avklaring av forholdet mellom GBER og bagatellstøttereglene ved kumulasjon, og klarere veiledning om hvordan støttegivere skal dokumentere incentivvirkning i praksis. Dette er vilkår som fortsatt skaper betydelig usikkerhet ved egenevaluering. Vi hadde også ønsket at Kommisjonen benyttet anledningen til å forenkle vurderingen av om et foretak er "i vanskeligheter", som i dag krever en kompleks regnskapsanalyse som er krevende for både støttegivere og mottakere å gjennomføre korrekt.

Det gjenstår også flere vanskelige tolknings- og anvendelsesspørsmål knyttet til beregningen av støttebeløp for sammensatte støtteinstrumenter, avgrensningen av hva som utgjør "ett foretak" ved vurdering av SMB-status og konsernforhold, samt grensedragningen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet — særlig for forskningsinfrastruktur og offentlige aktører som opererer i blandede markeder. Disse spørsmålene er ikke nye, men de forblir en vesentlig feilkilde ved egenevaluering. Kommisjonen kunne her gått lenger i å gi praktisk veiledning.

Oppsummert vil GBER forbli hovedinstrumentet for å gi lovlig støtte uten forhåndsnotifisering, men at nåværende revisjon innebærer at rammene skal strømlinjeformes, tydeliggjøres og på viktige punkter oppdateres. Nyttige forenklinger er varslet, men endelig ordlyd avklares først etter høringen.

Høringsfristen er 23. april 2026. Etter Kommisjonens tidsplan skal den nye GBER vedtas mot slutten av 2026 og tre i kraft 1. januar 2027.

Thommessen følger høringsprosessen tett og bistår klienter med å vurdere hvordan forslagene påvirker eksisterende og planlagte støtteordninger. Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å drøfte hva endringene betyr for deres virksomhet, eller dersom din virksomhet vurderer å inngi høringssvar.