Logg inn
Fagstoff

Siste nytt innen forbruker- og markedsrett | Februar 2026

Getty Images 2199471016

Dette er våre utvalgte saker fra februar.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hver måned sender derfor våre eksperter ut et nyhetsbrev som oppsummerer de viktigste nyhetene og trendene på området, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert.

Ønsker du å få neste utgave rett i innboksen?

"Tøyen Cola! 2.0" er ikke en ulovlig etterligning av "Tøyen-Cola!"

I Borgarting lagmannsretts dom LB-2025-27061 hadde en tidligere daglig leder og aksjonær i et brusselskap startet konkurrerende virksomhet med lignende produkter. Lagmannsretten kom til at dette ikke innebar brudd på etterligningsvernet.

Produktnavnet "Tøyen-Cola!" besto av generiske elementer (stedsnavn og produktkategori) og var ikke registrert som varemerke. Oppskriften var åpent tilgjengelig, og det visuelle uttrykket var klart forskjellig (annen flasketype, etikett, skrift og farge). Retten fant derfor verken forvekslingsfare eller urimelig utnyttelse av andres innsats – blant annet fordi det var den tidligere lederen selv som hadde utviklet produktet. Det var heller ikke brudd på god forretningsskikk.

Dommen illustrerer grensene for etterligningsvernet og gir tre praktiske lærdommer:

  1. Navn som kombinerer stedsnavn og generiske produktbetegnelser er vanskelige å beskytte. Næringsdrivende bør derfor velge særpregede navn og registrere dem som varemerker i stedet for å basere seg på markedsføringsloven.
  2. Virksomheter bør sikre at immaterielle rettigheter eies av selskapet, ikke av enkeltpersoner som kan ta dem med seg ved fratreden.
  3. Visuell differensiering står sentralt i etterligningsvurderingen. Tilstrekkelige forskjeller i utforming kan være nok til å unngå forvekslingsfare.

Les dommen her (krever abonnement).

Det kan bli vanskeligere for nettbutikker å kreve at kunden oppretter konto

Mange nettbutikker krever i dag at kunden oppretter konto for å gjennomføre kjøp eller inngå abonnement, noe som innebærer behandling av personopplysninger. EUs personvernråd har nå foreslått nye anbefalinger som kan begrense adgangen til å gjøre konto obligatorisk.

Høringsfristen var 12. februar 2026. Dersom anbefalingene vedtas, må nettbutikker som hovedregel tilby muligheten til å kjøpe produktet eller inngå avtalen uten krav om konto. Unntak kan gjelde der konto er nødvendig, for eksempel ved abonnementstjenester eller medlemsfordeler.

Les anbefalingen her

Generaladvokaten: Forbrukere har 14 dagers angrerett på strømmetjenester

Mange har lurt på hvor skillet går mellom "digitalt innhold" og "digital tjeneste" etter angrerettloven. Skillet er avgjørende: For digitalt innhold (f.eks. kjøp av én enkelt film) kan angreretten bortfalle allerede når leveringen starter, mens forbrukeren ved digitale tjenester beholder en full 14-dagers angrerett.

I forslag til avgjørelse i sak C-234/25 (Sky Österreich) har generaladvokaten nå konkludert med at et abonnement på en strømmetjeneste er en "digital tjeneste". Dersom EU-domstolen følger generaladvokatens forslag, vil det ha direkte praktisk betydning for alle tilbydere av strømmeabonnementer i EØS, og potensielt også andre abonnementsbaserte digitale tjenester. Tilbyderne kan da ikke lenger basere seg på at angreretten bortfaller ved oppstart av tjenesten, men vil likevel kunne kreve betalt for en forholdsmessig andel av det som er levert.

Forslaget til avgjørelse kan leses her (krever abonnement)

Snart kommer retningslinjer for merking av AI-generert innhold

EU‑kommisjonen har publisert et første utkast til retningslinjer for merking av AI‑generert innhold. Retningslinjene gir veiledning om de allerede vedtatte åpenhetskravene i den nye AI‑forordningen, hvor formålet er å gjøre det klarere når man eksponeres for AI-generert innhold.

Personer, selskaper eller offentlige myndigheter som publiserer AI-generert tekst, bilder, videoer, lydopptak eller lignende om saker av allmenn interesse, må merke innholdet med et synlig AI-ikon. Inntil en felles EU-merking er etablert, foreslås midlertidig bruk av et enkelt AI-ikon.

Det gjelder viktige unntak. Tekst som har gjennomgått menneskelig redaksjonell kontroll, og der noen har redaksjonelt ansvar, trenger ikke merkes. Det samme gjelder verk som åpenbart er kunstneriske, kreative eller satiriske.

Kommisjonen tar sikte på å ferdigstille retningslinjene innen juni 2026, og de skal tre i kraft 2. august 2026.

Les utkastet til retningslinjer her.

Bruk av "trysilbil" var ikke i strid med markedsføringsloven

Næringslivets Konkurranseutvalg avviste nylig en klage fra Trysilbil AS. Selskapet mente at konkurrenten Trysil Bil og Bilutleie AS' bruk av "trysilbil" i markedsføring og logo var i strid med etterligningsvernet og god forretningsskikk.

Utvalget la vekt på at "trysilbil" er en kombinasjon av stedsnavn og bransjebetegnelse, som er svært beskrivende og generisk. Trysilbil AS hadde heller ikke dokumentert egen innsats eller opparbeidet goodwill som ga grunnlag for eksklusive rettigheter. At selskapet hadde registrert et kombinert varemerke (logo) med betegnelsen, ga ikke vern for selve ordet "trysilbil".

Denne uttalelsen illustrerer det samme som Tøyen Cola-dommen: Navn som kombinerer stedsnavn med generiske betegnelser, enten det gjelder bransje eller produktkategori, har ofte et svakt vern etter både markedsføringsloven og varemerkeloven.

Les utvalgets uttalelse her.

Næringslivets Konkurranseutvalg har også nylig publisert en uttalelse i saken mellom Søve AS og Uniqa AS, som kan leses her.

Uavklart om angrerett på hovedkjøpet også feller tilknyttet kredittavtale

I HR-2026-417-U opphevet Høyesteretts ankeutvalg lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet i en sak om avledet angrerett.

En forbruker hadde kjøpt et kurs og inngått en tilknyttet kredittavtale med Resurs Bank for å finansiere kjøpet. Da forbrukeren benyttet angreretten, oppsto spørsmålet om også kredittavtalen bortfalt.

Kjernen i saken er at den nye finansavtaleloven, i motsetning til tidligere lov, ikke inneholder noen bestemmelse om avledet angrerett. Det er derfor uavklart om finansavtaleloven må suppleres med en slik regel.

Virksomheter som tilbyr varer eller tjenester med tilknyttet kreditt gjennom fjernsalg, bør være oppmerksomme på denne usikkerheten. Inntil rettstilstanden er avklart, bør næringsdrivende legge til grunn at en slik avledet angrerett kan gjelde, og tilpasse sine rutiner deretter.

Les dommen her (krever abonnement).

Kontaktpersoner