Siste nytt innen forbruker- og markedsrett | Mars 2026

Nye regler skal gjøre det enklere å velge bærekraftig

Regjeringen har lagt frem en proposisjon (Prop. 38 LS (2025–2026)) med forslag til endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven. Forslaget gjennomfører EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet (2024/825) i norsk rett.

Den såkalte "svartelisten" – listen over markedsføring som alltid er ulovlig – utvides med hele tolv nye punkter. Det blir blant annet forbudt å bruke vage ord som "miljøvennlig", "grønn" og "biobasert" med mindre virksomheten kan vise til dokumenterte miljøprestasjoner som underbygger påstanden. Videre kan et produkt ikke markedsføres som klimanøytralt eller klimapositivt basert på at virksomheten kjøper klimakvoter eller annen kompensasjon. I tillegg må bærekraftsmerker som brukes i markedsføring være basert på en sertifiseringsordning eller fastsatt av offentlige myndigheter. Merker som ikke oppfyller dette kravet blir forbudt.

En praktisk endring som alle innen netthandel må merke seg, er forslaget om å innføre en digital "angreknapp" som skal gjøre det enklere å angre på kjøp på nett. Den nye angreknappen er allerede innført i flere nordiske land. Det kommer samtidig nye krav til hvilken informasjon som må gis til forbrukere både i fysiske butikker og nettbutikker. For eksempel må det opplyses om det finnes miljøvennlige leveringsalternativer og om varens reparasjonsscore eller tilgjengelighet, anslåtte kostnader og framgangsmåte for å bestille reservedeler.

Du kan lese proposisjonen her. Fristen for høringsinnspill er 24. april 2026.

Hvem må betale hvis prisen på en ny bil øker før levering?

I bilforhandlernes standardkjøpsavtale står det at prisen kan økes etter at kjøpsavtalen er inngått, så lenge endringen skjer før levering. Dette gjelder også hvis prisøkningen skjer etter avtalt leveringsdato, men leveringen er blitt forsinket.

Forbrukertilsynet mener at en slik klausul gir forhandleren en urimelig rett til å heve prisen og er i strid med markedsføringslovens forbud mot urimelige avtalevilkår. Tilsynet krever derfor at standardavtalen fjerner adgangen til å endre prisen etter avtalt leveringsdato, og at avtalen tydelig angir hvilke forhold som kan føre til prisøkning.

Dette er i tråd med nyere krav om større klarhet, forutberegnelighet og etterprøvbarhet i alle avtaler med forbrukere, ikke bare avtaler om kjøp av ny bil, og dermed verdt å merke seg for alle som selger varer og tjenester til forbrukere.

NKU: Ikke villedende å kalle proteinpulver "Whey Protein" selv om en tredjedel av proteinet kom fra glysin

Næringslivets Konkurranseutvalg fant i sak 5-2025 at XXLs markedsføring av proteinpulveret "Nordic Nutrition Whey Protein" ikke var villedende i strid med markedsføringsloven § 26. Klager, Orkla-eide HSNG, mente produktnavnet og emballasjen ga inntrykk av at proteinet utelukkende besto av myseprotein, mens 33–35 % stammet fra tilsatt glysin, som er en aminosyre og ikke et komplett protein.

Utvalget la avgjørende vekt på at markedsføringen var i samsvar med næringsmiddelregelverket, og at det dermed skal noe til før markedsføringsloven § 26 kan komme til anvendelse. Begrunnelsen er at samsvar med regelverket sikrer at informasjonen gis på et sammenlignbart format som hos andre leverandører. At det er vanskelig å finne eksakt proteinkilde-fordeling, er et generelt problem, og leverandører av produkter med høy myseproteinandel står fritt til å fremheve dette i egen markedsføring.

Avgjørelsen illustrerer at det å følge bransjespesifikke regler gir et betydelig vern mot påstander om villedning etter mfl. § 26, men ikke et absolutt fritak. Næringsdrivende som selger kosttilskudd og lignende produkter, bør derfor likevel vurdere om helhetsinntrykket av emballasjen kan oppfattes som villedende.

Du kan lese uttalelsen her.