EU har vedtatt sin 20. sanksjonspakke mot Russland

Den 23. april 2026 vedtok EU den tyvende sanksjonspakken mot Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Vedtakelsen kommer kort tid etter 4-årsdagen for fullskalainvasjonen, og etter en lengre politisk fastlåsing grunnet Ungarns bruk av vetoretten. De nye tiltakene retter seg særlig mot omgåelsesproblematikk og mot energisektoren, maritim transport og finansielle tjenester. Majoriteten av tiltakene trådte i kraft 24. april 2026. Norge forventes å implementere den 20. sanksjonspakken i norsk rett, i tråd med tidligere praksis. Aktører bør derfor allerede nå begynne å vurdere konsekvensene av de nye tiltakene.

Energi og maritim transport

Den tyvende sanksjonspakken legger til rette for et mulig forbud mot transport av russisk olje og petroleumsprodukter, i koordinasjon med G7 og den såkalte "Price Cap"-koalisjonen. Rådet vil bestemme når et eventuelt forbud mot slike maritime tjenester skal tre i kraft, herunder med hensyn til hva som vil utgjøre en passende avviklingsperiode.

Tjenester til russiskflaggede isbrytere forbys med umiddelbar virkning, mens forbud mot tjenester til russiske LNG-tankere trådte i kraft 25. april 2026. For utenlandsk-eide fartøy som opererer i Russland gjelder forbudet fra 1. januar 2027. Fra samme dato forbys LNG-terminaltjenester til russiskkontrollerte enheter. Mens 46 nye fartøy legges til i EUs liste over skyggeflåten, avlistes samtidig 11 fartøy. Totalt teller EUs liste over skyggeflåten nå 632 fartøy. Videre utvides EUs transaksjonsforbud mot havnene Murmansk og Tuapse i Russland, samt Karimun Oil Terminal i Indonesia, hvilket er første gang havneforbudet utvides til utenfor russisk territorium.

Den tyvende sanksjonspakken oppstiller også flere konkrete tiltak for å hindre russisk sluttbruk ved salg av tankskip fra EU, herunder en særlig aktsomhetsvurdering ("due diligence") fra EU-selgere og obligatorisk bruk av såkalte "no Russia"-klausuler, som må videreføres i eventuelle salgskontrakter. Pakken introduserer også en klausul om skraping av skyggeflåtefartøy, som skal tilrettelegge for at fartøy kan gå ut av skyggeflåten og dekommisjoneres.

Finansielle tiltak

Den tyvende sanksjonspakken utvider transaksjonsforbudet mot ytterligere 20 russiske banker, hvilket bringer det totale antallet russiske banker som er ekskludert fra EUs indre marked, opp til 70. Transaksjonsforbudet utvides også til å omfatte fire banker i Kirgisistan, Laos og Aserbajdsjan, mens fem finansielle enheter i tredjeland samtidig avlistes. Denne sistnevnte vinklingen, mot finansielle institusjoner i tredjeland, representerer en forholdsvis ny tilnærming i EUs sanksjonspraksis, ved at Unionen i større grad viser seg villig til å anlegge en mer "ekstraterritoriell" tilnærming mot omgåelsesproblematikken.

Transaksjonsforbudene retter seg også mot ikke-finansielle foretak som legger til rette for internasjonale betalinger fra Russland, eksempelvis via motregning eller andre alternative oppgjørsmetoder. Pakken innfører også et totalforbud på sektornivå mot russiske kryptotjenesteytere og plattformer. Herunder forbys bruk av, og støtte til, kryptovalutaen RUBx samt den digitale rubelen. Dette er valutaer som anses å legge til rette for sanksjonsomgåelse.

Handelstiltak

Pakken innfører nye eksport- og importrestriksjoner for å svekke Russlands militærindustrielle grunnlag. Dette omfatter en rekke nye eksportforbud, blant annet på gummi, industritraktorer, laboratorieglass og visse kjemikalier. Pakken introduserer flere importforbud på visse råmaterialer, kjemikalier og metaller. En ny årlig importkvote på ammoniakk ble også innført.

For første gang benytter EU sitt "anti-omgåelsesverktøy", ved å forby eksport av numerisk styrte maskinverktøy og radioer til Kirgisistan der det foreligger høy risiko for at produktene vil bli reeksportert til Russland. Beslutningen bygger på en analyse av handelsdata som viser en markant økning i reeksport av prioriterte varer via Kirgisistan til Russland.

Listeføringer

Pakken oppstiller nye individuelle listeføringer, herunder 83 juridiske og 33 fysiske personer. Grepet om Russlands militærindustri strammes særlig til ved at 58 selskaper og tilknyttede personer, som antas å være involvert i utvikling av militært materiell, listeføres. 16 aktører som anses som leverandører av militære flerbruksvarer eller våpensystemer, er fra tredjeland som Kina, De forente arabiske emirater, Belarus, Usbekistan og Hongkong. I tillegg legges 60 enheter til en separat liste over aktører som støtter Russlands militær- og industrikompleks, og som derfor er underlagt særlige eksportrestriksjoner. Av disse er 32 etablert i Russland og 28 i tredjeland, som Kina, Hongkong, Tyrkia, Thailand og De forente arabiske emirater. Samlet omfatter listeføringene aktører med bånd til Russlands militærindustri, men også eksempelvis energiselskaper, oligarker og personer som anses involvert i bortføring av barn fra Ukraina, propaganda og plyndring av kulturarv.

Beskyttelse av EU-operatører

Den russiske stat har innført et regime for såkalt "midlertidig forvaltning" av eiendom på Russlands territorium som tilhører utenlandske personer fra definerte “uvennlige fremmede stater". Dette omfatter typisk stater som har innført sanksjoner mot Russland. I slike tilfeller gis den "midlertidige forvaltningen" ofte til russiske konkurrenter av foretak i EU, noe som gir dem en direkte økonomisk fordel. Fra EUs side er denne typen "forvaltningsregimer" ansett som de facto ulovlig ekspropriasjon. En lignende ordning er innført av den russiske stat for EU-operatørers immaterielle rettigheter. På denne bakgrunn oppstiller den tyvende sanksjonspakken et transaksjonsforbud overfor nærmere opplistede russiske konkurrenter som anses å dra nytte av slik ekspropriasjonslignende praksis.

Pakken innfører også en kompetanse for domstoler i EU-land til å bøtelegge russere som reiser det som anses som urettmessige søksmål for russiske domstoler, samt en rett for EU-operatører til å kreve erstatning dersom slike søksmål håndheves i tredjeland utenfor Russland. Pakken gir også Rådet adgang til å ilegge transaksjonsforbud mot foretak og enkeltpersoner i tredjeland som medvirker til håndheving av denne typen urettmessige søksmål.

Andre tiltak

Pakken introduserer også et forbud mot å yte tjenester innenfor cybersikkerhet til Russland. Pakken utvider også det eksisterende forbudet mot å ta imot finansiering, herunder donasjoner og tilskudd, fra russiske myndigheter til private eller offentlige virksomheter i EU som driver forskning og innovasjon.

Videre utvider pakken EUs kringkastingsforbud ved at såkalte "speilkanaler" og domener på nett, som sprer det samme innholdet som allerede listeførte propagandamedier og slik sett omgår kringkastingsforbudet, nå kan nedstenges raskere og forbys distribuert i EU.