Januar 2026: Siste nytt innen forbruker- og markedsrett

Her er våre utvalgte saker fra januar:

Markedsrådet opprettholder forbudsvedtak mot Diamond Dental

Markedsrådet stadfestet nylig Forbrukertilsynets vedtak mot Diamond Dental for villedende markedsføring av tannblekingsproduktet WhiteBright.

Forbrukertilsynets forbudsvedtak var blant annet begrunnet i at selskapet brukte gratis- og prøvepåstander uten å opplyse om at kundene inngikk et abonnement. I tillegg mente tilsynet at Diamond Dental fremsatte udokumenterte påstander om tannblekingsproduktets effekt og gjenga brukeromtaler på en villedende måte. Diamond Dental måtte betale 120 000 kroner i løpende bot (tvangsmulkt) for hver uke de opprettholdt markedsføringen. Parallelt med klagen til Markedsrådet, fattet Forbrukertilsynet vedtak om tvangsmulkt på 1,8 millioner kroner for brudd på forbudsvedtaket. Også dette vedtaket ble påklaget.

• Markedsrådet la til grunn at all markedsføring med gratispåstander er en kjøpsoppfordring etter mfl. § 8 tredje ledd, og derfor må inneholde informasjon om abonnementet, leveringshyppighet og totalpris. For prøvepåstandene uten prisinformasjon var dette uansett opplysninger som forbrukeren trenger for å ta en informert økonomisk beslutning etter mfl. § 8 første ledd. Markedsrådet mente blant annet at det ikke fremgikk tydelig at prøvepakken gikk over i et abonnement med leveringer hver sjette måned til 2 094 kroner, som måtte avbestilles innen 14 dager. At opplysningene fantes på nettsiden var ikke tilstrekkelig.
• Markedsrådet mente at påstandene om «dokumentert effekt» og «anbefalt av tannleger» ikke var tilstrekkelig dokumentert fordi materialet kun omhandlet virkestoffene og ikke produktet. To av fire tannlegeanbefalinger ga dessuten inntrykk av å ha bindinger til selskapet.
• Diamond Dental hadde fremhevet positive brukeromtaler fra personer uten reell erfaring med produktet og ikke opplyst hvordan omtalene var monitorert. Det forelå dermed brudd på både mfl. § 8 første og sjette ledd og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 23 b–c.

Vedtakene inneholder flere interessante bemerkninger for aktører som selger abonnementsavtaler til forbrukere, og kan leses her og her.

Utenlandsk lovvalgsklausul kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett

Høyesterett avviste nylig anke over en dom fra Borgarting lagmannsretts dom der lagmannsretten slo fast at norsk rett gjelder i en sak reist av en norsk, spilleavhengig forbruker, til tross for at det fulgte av spillselskapets vilkår at maltesisk rett skulle gjelde.

Lagmannsretten vektla at pengespillene ble tilbudt ulovlig i Norge i strid med pengespilloven 1992 og monopolet til Norsk Tipping/Rikstoto, med formål å forebygge spilleavhengighet. Klausulen ble sett som et forsøk på å omgå preseptoriske norske regler om ugyldighet og tilbakebetaling av spillinnsats. Forbrukerens svake posisjon som spilleavhengig, selskapets profesjonelle rolle og de økte prosesskostnadene ved maltesisk rett gjorde klausulen urimelig.

Dommen åpner dermed for at klausuler som innebærer en omgåelse av norske forbrukervernregler eller påfører forbrukeren urimelige prosessuelle byrder, kan settes til side

Forslag til ny leielov sendt på høring

Like før jul sendte departementet forslag om en helt ny lov om leie av løsøre på høring. Loven kan få betydning for virksomheter som tilbyr alt fra privatleasing av bil til leie av briller, samt ulike abonnementsløsninger som for eksempel leie av bil og elsparkesykler. Ulike innbytteordninger kan også omfattes, avhengig av hvordan ordningen er satt opp. Loven gjelder kun avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere, og vil inngå i rekken av forbrukervernlovgivning som er vedtatt de siste årene.

Vi har tidligere skrevet en artikkel om det nye lovforslaget som du kan lese her.

Bankenes vilkår om renteendringer ugyldige

Tidligere denne uken kom Finansklagenemnda til at bankenes vilkår for renteendringer er urimelige.

Bankene har i sine standardvilkår betinget seg en adgang til å endre renten basert på forhold som "disposisjoner fra Norges Bank som påvirker pengemarkedsrenten", "endringer i obligasjonsrenten" og "hensynet til bankens inntjeningsevne på sikt". Finansklagenemnda mener dette ikke gir forbrukere tilstrekkelig klarhet, forutberegnelighet eller etterprøvbarhet om når og hvor mye renten kan endres, og at vilkårene dermed skaper en ubalanse i forbrukerens disfavør som gjør at vilkårene er urimelige.

Det er ikke klart hva som vil være konsekvensene av vedtakene. Det er også usikkert, og spennende, om vedtakene fører til større fokus på standardvilkår som brukes overfor forbrukere i andre bransjer. Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker en gjennomgang av din virksomhets vilkår.

Finansklagenemndas avgjørelser kan leses her og her.

Siste nytt i fakturagebyr-sakene

Sakene som gjelder spørsmålet om det er adgang til å kreve fakturagebyr som er høyere enn de faktiske kostnadene har blitt en gjenganger i dette nyhetsbrevet.

Like før jul skrev vi at Markedsrådet opphevet Forbrukertilsynets vedtak, der tilsynet satt foten ned for tre parkeringsselskapers praksis med å kreve vederlag for tjenester som gjør at kundene kan dra fra parkeringsplassen uten å betale og i stedet motta faktura senere. Tjenestene blir tilbudt under navn som FLEX, Park & Go og Pay Later. Vedtakene som nå er publisert viser at Markedsrådet ikke var enig med Forbrukertilsynet i at finansavtaleloven forbyr fakturagebyr som er høyere enn den næringsdrivendes faktiske kostnader ved å sende regningen. Forbrukertilsynet, som er bundet av Markedsrådets avgjørelser, kan dermed ikke lenger slå ned på størrelsen på fakturagebyrer.

Avgjørelsene kan leses her, her og her.

Samtidig besluttet Høyesterett at Forbrukerrådets gruppesøksmål mot Riverty, som gjelder krav om tilbakebetaling av for høye fakturagebyr, skal fremmes. Domstolene er ikke bundet av Markedsrådets vedtak, og Forbrukerrådet har besluttet å fortsette søksmålet, til tross for Markedsrådets vedtak.

Gruppesøksmålet er et utmeldingssøksmål, noe som innebærer at personer som er omfattet av søksmålet aktivt må melde seg ut, dersom de ikke vil være med på gruppesøksmålet. Forbrukerrådet orienterer i disse dager om dette, blant annet i mediene.

Nye EU-regler for alternativ tvisteløsning

Fra 19. januar 2026 trådte direktiv (EU) 2025/2647, som oppdaterer reglene for alternativ tvisteløsning i forbrukersaker, i kraft. Reglene vil få betydning for Forbrukertilsynets meklingstilbud og andre klagenemnder for forbrukere, og pålegger næringsdrivende enkelte nye plikter.

En av de viktigste endringene er at flere saker nå kan tas inn til mekling og nemndsbehandling. Virkeområdet utvides fra rene kontraktstvister til også å omfatte saker før avtale inngås og utenfor kontrakt, som villedende markedsføring og mangelfull informasjon. Det presiseres også at tvister om digitalt innhold og digitale tjenester skal omfattes, inkludert der forbrukeren «betaler» med personopplysninger. I tillegg innføres det en mulighet for gruppeprosess ved at tvisteløsningsorganet kan velge å sambehandle like saker, dersom forbrukerne samtykker.

Næringsdrivende får også en klar svarfrist på inntil 20 virkedager for å melde om de vil delta i en alternativ tvisteløsningsprosess, med mulighet for forlengelse i komplekse saker. Forbrukertilsynet opererer i dag med en frist på 10 dager i meklingssaker, så dette vil trolig innebære endringer i denne fristen.

Du finner hele direktivet her.