Finansdepartementet foreslår viktige endringer i finansforetaksloven

Finansdepartementet la den 20. mars 2026 frem Prop. 39 L (2025–2026), med forslag til flere sentrale endringer i finansforetaksloven og andre lover på finansområdet. Blant endringsforslagene er gjennomføring av CRD VI i norsk rett, utvidet adgang til å yte lån mellom foretak utenfor konsernforhold og endringer i finansforetakenes taushetsplikt for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Dette påvirker særlige banker og kredittforetak, men også andre finansforetak som er underlagt norsk finanslovgivning.

Endringsforslagene bygger på Finanstilsynets høringsnotat av 17. januar 2025, som var på høring frem til 31. mars 2025. Høringsnotatet er omtalt i et eget nyhetsbrev.

I dette nyhetsbrevet redegjør vi for de mest sentrale endringsforslagene fra Finansdepartementet.

Sentrale endringsforslag

Gjennomføring av crd vi i norsk rett

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre direktiv (EU) 2024/1619 (CRD VI), som endrer direktiv 2013/36/EU (CRD), i norsk rett. CRD fastsetter rammebetingelsene for banker og kredittforetak, som harmoniseres ytterligere gjennom CRD VI.

De mest sentrale endringsforslagene er:

• Harmoniserte vurderingskriterier ved fusjon og fisjon: Kravet til godkjennelse ved sammenslåing og deling av finansforetak (fusjon og fisjon mv.) videreføres i finansforetaksloven § 12-1. I dag er det ikke lovfestet hvilke kriterier tilsynsmyndigheten skal vurdere. Det foreslås nå å innføre harmoniserte vurderingskriterier for tilsynsmyndighetens vurdering i ny § 12-1a. De nye vurderingskriteriene er blant annet omdømmet til de involverte aktørene, soliditet, om det overtakende foretaket vil kunne overholde gjeldende krav, om planene er realistiske og forsvarlige, samt risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Tillatelse til sammenslåing og deling kan bare nektes på grunnlag av disse kriteriene, eller hvis saken ikke blir tilstrekkelig opplyst. Reglene gjøres gjeldende for alle finansforetak, ikke bare de som omfattes av CRD.
  
  Det foreslås også en forskriftsbestemmelse med særskilt saksbehandlingsfrist ved konserninterne transaksjoner (60 arbeidsdager etter at Finanstilsynet har bekreftet mottak, med eventuelle tilleggsfrister).
• Portefølje- og virksomhetsoverdragelse i bank- og betalingssektoren - fra søknad til melding:

  I banksektoren foreslås det å erstatte dagens krav til tillatelse før en porteføljeoverføring, med et krav til skriftlig melding i ny § 12-29. Kravet til melding gjelder ved erverv eller avhendelse av eiendeler eller forpliktelser av "vesentlig omfang", definert som 10 prosent eller mer av forvaltningskapitalen, eller 15 prosent ved konserninterne transaksjoner. Kravet om melding gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak og holdingforetak.

  Det gis unntak fra meldeplikten i enkelte tilfeller, blant annet ved overføring av misligholdte lån, overføring til OMF-foretak og verdipapiriserings-SPV'er.

  Finanstilsynet skal dermed ikke lenger godkjenne transaksjonen. Det er heller ikke lagt opp til at Finanstilsynet skal gi tilbakemelding på meldingen. Finanstilsynet kan imidlertid benytte andre generelle tilsynshjemler for å gripe inn, hvis dette skulle være nødvendig.

• Portefølje- og virksomhetsoverdragelse i forsikringssektoren: For forsikrings- og pensjonsforetak videreføres dagens krav til godkjennelse ved porteføljeoverdragelse i § 12-27. Bestemmelsens første ledd utvides likevel til også å omfatte virksomhetsoverdragelser som i dag er regulert av § 12-1 annet ledd, slik at dette reguleres i én bestemmelse. Bakgrunnen for fortsatt krav om godkjennelse for slike foretak, er at Solvens II (direktiv 2009/138/EC) ikke åpner for tilsvarende endringer som CRD VI.
• Erverv av "vesentlige kapitalandeler" (15% eller mer av erververs tellende kapital): Det foreslås nye regler om meldeplikt for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak eller et holdingforetak som direkte eller indirekte vil erverve (eller avhende) "vesentlige kapitalandeler" i ny §§ §§ 13-11a til 13-11c. Kapitalandelen anses som vesentlig dersom ervervet utgjør 15 prosent eller mer av erververens tellende kapital (summen av kjernekapital og tilleggskapital). Det kreves ikke godkjennelse fra Finanstilsynet, men meldingen skal gi Finanstilsynet anledning til å vurdere om det vil gripe inn basert på harmoniserte vurderingskriterier i ny § 13-11c. Ervervet anses godkjent og kan gjennomføres, med mindre Finanstilsynet nekter transaksjonen innen saksbehandlingsfristen (60 arbeidsdager etter at Finanstilsynet har bekreftet mottak, med eventuelle tilleggsfrister).
• Saksbehandlingsregler ved kjøp av "kvalifiserte eierandeler" (10% eller mer av målselskapet): Det foreslås en ny forskriftshjemmel i 6-2 tredje ledd, som gir departementet myndighet til å fastsette regler om saksbehandling ved melding om erverv av kvalifiserte eierandeler. Bakgrunnen for dette er at det i forskrift vil innføres saksbehandlingsfrister i samsvar med kravene i CRD VI, herunder krav om at Finanstilsynet senest innen ti dager skal bekrefte mottak av melding om erverv av kvalifiserte eierandeler. Fra tidspunktet for Finanstilsynets bekreftelse skal saken deretter avgjøres innen den alminnelige saksbehandlingstiden (som et utgangspunkt 60 arbeidsdager).
  
  Departementet viser også til at det – i lys av EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-24/24 om egnethetsvurdering av kvalifiserte eiere – har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede eventuelle ytterligere endringer i reglene om eierspredning og egnethetsvurdering, med frist 15. juni 2026.
• Egnethetsvurdering av styret og ledelsen: Det foreslås endringer i finansforetaksloven kapittel 3 og 8 for å gjennomføre nye krav i CRD VI og samle reglene om egnethet for styremedlemmer, ledelse og personer med nøkkelfunksjoner. Foretakenes plikt til løpende å vurdere egnethet og iverksette tiltak ved manglende oppfyllelse, foreslås lovfestet. Det presiseres at enkelte mindre mangler i egnethet kan avhjelpes med opplæringstiltak uten at vedkommende fratrer stillingen i mellomtiden.
  
  Videre innføres flere hjemler for å fastsette utfyllende regler i forskrift, herunder krav til det samlede styret og de enkelte styremedlemmer, maksimalt antall styreverv, krav til kunnskap om bærekraftsrisiko (ESG), og adgang for departementet til å kreve at et foretak har flere styremedlemmer enn lovens minstekrav.
• Bærekraftsrisiko (ESG): CRD VI innfører krav om at ESG-risiko integreres i foretakenes virksomhetsstyring. Disse kravene foreslås gjennomført i norsk rett, herunder at finansforetak skal ta hensyn til risiko knyttet til bærekraftsforhold i sin risikostyring og kapitalvurdering, vurderingen av samlet risikoeksponering og kapitalbehov, og at Finanstilsynet kan pålegge foretak å redusere risiko som oppstår fra bærekraftsfaktorer gjennom tilpasninger av forretningsstrategier, foretaksstyring og risikostyring. Videre foreslås en definisjon av "bærekraftsforhold" i § 1-5 i finansforetaksloven, tilsvarende definisjonen i regnskapsloven § 1-11. Øvrige krav til bærekraftsrisiko etter CRD VI foreslås gjennomført i forskrift.
• Kontrollfunksjoner: Departementet foreslår en ny § 8-16, som samler de overordnede kravene til interne kontrollfunksjoner (internrevisjon, risikostyring og etterlevelse) i én bestemmelse. Det lovfestes at lederne av kontrollfunksjonene skal kunne rapportere direkte til styret og ikke kan avsettes uten styrets samtykke. Det gis også forskriftshjemmel for nærmere regler om de enkelte kontrollfunksjonenes oppgaver, samt hjemmel til å unnta visse foretakstyper fra kravene – blant annet for å videreføre gjeldende unntak for pensjonsforetak og gi unntak for andre foretak der EØS-reglene ikke stiller samme krav.
  
  Et praktisk viktig punkt for mindre banker gjelder internrevisjon. I dag er det unntak fra krav om internrevisjon dersom finansforetaket det siste året har hatt forvaltningskapital under 10 milliarder kroner. Dette er varslet opphevet for foretak underlagt CRD.
  
• Utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge: Det foreslås endringer i finansforetaksloven kapittel 5 for å tilpasse reglene til EØS-retten og gjennomføre nye krav i CRD VI. Endringene omfatter blant annet at datterforetak av finansforetak hjemmehørende i en annen EØS-stat likestilles med datterforetak i norske finanskonsern når det gjelder organisasjonsform, styresammensetning, revisjonsutvalg og unntak fra krav til risikoutvalg og valgkomité. Lovreglene om dette har hittil vært mer fordelaktige for finansforetak som har norsk mor, og strengere for finansforetak som har utenlandsk mor.

EØS-komiteen besluttet samme dag å innlemme CRD VI i EØS-avtalen. Samtlige av EFTA-statene har varslet konstitusjonelle forbehold, noe som i Norge vil løftes ved Stortingets samtykke til innlemmelse, trolig ved behandling av lovforslaget.

Utvidet adgang til å yte lån mellom foretak - kan yte lån til "tilknyttede selskap"

Departementet foreslår å utvide unntaket for å yte lån mellom foretak, slik at lån også kan gis til "tilknyttede selskap" utenfor konsernforhold. Tilknyttede selskaper er definert med henvisning til regnskapsloven § 1-4. Det innebærer at foretak som har en eierandel som representerer enn "betydelig innflytelse" (normalt mer enn 20 prosent av stemmene) i et annet foretak kan yte kreditt eller stille garantier til dette foretaket. Unntaket foreslås inntatt som ny bokstav d i finansforetaksloven 2-1 tredje ledd.

Unntaket gjelder ikke når långiver eller foretak i samme konsern finansierer virksomheten ved å ta imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten. Det innebærer at foretak som ønsker å benytte det utvidede unntaket, for eksempel ikke kan finansiere seg ved løpende utstedelse av obligasjoner eller sertifikater rettet mot allmennheten. Slik virksomhet krever etter finansforetaksloven fortsatt konsesjon som bank eller kredittforetak.

Forslaget er begrunnet i et praktisk behov for å kunne yte finansiell bistand mellom foretak med nære eierrelasjoner på en enklere måte enn å måtte skyte inn egenkapital.

Finansforetaks taushetsplikt

Departementet foreslår endringer i reglene om finansforetakenes taushetsplikt i finansforetaksloven § 16-2. Endringene vil blant annet gjøre lettere for finansforetak å samarbeide i saker som gjelder økonomisk kriminalitet, og legge bedre til rette for utlevering av opplysninger til forskningsformål:

• Utvidet delingsadgang for kriminalitetsbekjempelse (nytt fjerde og femte ledd): Finansforetak skal kunne utlevere opplysninger til andre finansforetak, politiet eller tilbydere av elektroniske identiteter og tillitstjenester, når det er nødvendig for å forebygge eller avdekke bedragerier eller misbruk av slike tjenester. I særlige tilfeller kan utlevering også skje for å avdekke eller motvirke økonomisk eller annen alvorlig kriminalitet. Reglene erstatter gjeldende § 16-2 tredje ledd bokstav a, som gir en begrenset delingsadgang for disse formålene.

• Dispensasjonshjemmel for forskning (nytt tiende ledd): Finanstilsynet skal kunne bestemme at et finansforetak kan utlevere ellers taushetsbelagte opplysninger til bruk for forskning, forutsatt at utleveringen anses rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Ansattrepresentasjon i styret

Det foreslås å flytte dagens regler om ansatterepresentasjon i styret fra finansforetaksloven § 8-4 til en ny § 8-4a. Departementet gis her en ny forskriftshjemmel til å fastsette utfyllende regler om fremgangsmåten ved valg av ansatterepresentanter til styret, samt mulighet for å unnta pensjonskasser fra kravet om ansatterepresentasjon.

Bakgrunnen for forslaget er at finansforetaksloven i dag mangler regler om fremgangsmåten ved valg av ansatterepresentanter til styret, og at den eldre bankforskriften fra 1977, som gjelder for sparebanker og forretningsbanker, er utdatert. For øvrige finansforetak finnes det ingen regler om fremgangsmåten i det hele tatt. Ved å ta i bruk den nye hjemmelen vil departementet kunne fastsette en egen representasjonsforskrift for finansforetak, noe som vil gi foretakene klarhet når det gjelder gjennomføringen av ansattevalg til styret.

Bruk av krisetiltaksfondets midler

Departementet foreslår en ny hjemmel i finansforetaksloven § 20-51 nytt sjette ledd, som åpner for at det i forskrift kan fastsette at en andel av de årlige bidragene til krisetiltaksfondet kan benyttes til å dekke kostnader ved oppgaver Bankenes sikringsfond utfører for Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet. Det foreslås også en tilsvarende presisering i lov om Bankenes sikringsfond § 2 tredje ledd.

Videre prosess

Proposisjonen er oversendt Stortingets finanskomité, som vil behandle forslaget og avgi innstilling. Stortinget vil deretter behandle lovforslagene, og endringene vil tre i kraft etter beslutning av Kongen i statsråd (Regjeringen).

Flere av endringene skal også gjennomføres i forskrift, som vil vedtas av Finansdepartementet. Forslagene til forskriftsendringer fremgår av Finanstilsynets høringsnotat, som var på høring frem til 31. mars 2025 og er omtalt i et eget nyhetsbrev.