Energidepartementet foreslår endringer i lagringsforskriften

Energidepartementet sendte den 6. mars 2026 på høring forslag til endringer i forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂ og om transport av CO₂ på kontinentalsokkelen (lagringsforskriften).

Endringsforslaget kommer etter en periode med økende kommersiell interesse for CO₂-lagring på norsk sokkel. Siden 2021 er det tildelt tretten letetillatelser, hvorav tolv fortsatt er aktive.

Høringsforslaget fremsetter forslag om en rekke større og mindre endringer i forskriften, og ber spesifikt om innspill på flere tema som vil være viktige for både eksisterende og potensielt fremtidige rettighetshavere til utnyttelsestillatelser.

Hovedpunkter i endringsforslagene

Sammenslåing av tillatelsesregimet: én tillatelse fra leting til driftsfase

Et sentralt endringsforslag er at dagens oppdeling mellom letetillatelse og utnyttelsestillatelse foreslås fjernet. I stedet skal det tildeles én utnyttelsestillatelse som dekker hele løpet fra letefasen, gjennom utbygging og til driftsfasen. Kapittel 3 om letetillatelser foreslås derfor opphevet, og relevante bestemmelser inntas og/eller endres i kapittel 4.

Departementet understreker at endringen ikke innebærer noen reell endring i tildelingspolitikken, men gjør tillatelsesregimet likere det aktørene kjenner fra petroleumsvirksomheten. Det foreslås at det ved tildeling av en utnyttelsestillatelse fastsettes et arbeidsprogram med milepæler der rettighetshaver beslutter å gjennomføre neste fase i arbeidsprogrammet eller å tilbakelevere tillatelsen. Varigheten av tillatelsene vil ikke være begrenset til arbeidsprogrammets varighet, men er tenkt å også kunne dekke en ev. utbyggings- og driftsfase. De nye utnyttelsestillatelsene vil dermed dekke en modningsfase der arbeidsprogrammet skal gjennomføres, samt en utbyggingsfase og en driftsfase som vil gjennomføres hvis rettighetshaver tar investeringsbeslutning og søker om godkjenning av utbyggingsplaner som godkjennes av departementet.

For å sikre likebehandling, ser departementet for seg at eksisterende letetillatelser vil bli omgjort til utnyttelsestillatelser kort tid etter at endringene eventuelt trer i kraft.

Departementet understreker at forslaget viderefører dagens tildelingspolitikk. Forslaget vil etter vår vurdering likevel bidra til at usikkerhetsmomentet med hensyn til overgang til utnyttelsestillatelse fjernes i prosjektutviklingen. Dette er nyttig både for rettighetshavere og for potensielle lagerkunder i utviklingen av et marked.

valgfrihet i organisering av lagringsaktiviteten

I dag stiller forskriften krav om at virksomhet i tillatelser etter forskriften som tildeles flere juridiske personer sammen, skal utøves for deltakernes felles regning og risiko. Dette innebærer i praksis at departementet har stilt krav om at selskapet må organiseres som et ansvarlig selskap (ANS). Departementet foreslår nå at rettighetshaverne selv kan velge selskapsform for samarbeidet – slik som er normalt i annen næringsvirksomhet.

Et annet alternativ som igjen vurderes, er innføring av en interessentskapsmodell etter mønster av petroleumsvirksomheten, med et tilhørende særskilt unntak fra selskapsloven. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på forslaget om det skal være et fritt valg av selskapsform for deltakelse i tillatelser under lagringsforskriften, eller om det bør være slik at virksomheten heller organiseres i en interessentskapsmodell. Vi oppfatter at departementet vurderer en enten – eller – løsning, altså enten selskapsmodellen med fritt valg av selskapsform eller interessentskapsmodellen. Vi antar at interessentskapsmodellen eventuelt vil måtte begrunnes særskilt, da CO₂ lagring ikke nødvendigvis har de samme karakteristikkene som utvinning av petroleum eller eventuelt havbunnsmineraler.

Selskapsavtaler

Uavhengig av organisasjonsform pålegges rettighetshaverne å inngå standardiserte samarbeids- og regnskapsavtaler utformet av departementet. Bakgrunnen er statens erfaring med standard samarbeidsavtaler på sokkelen, og særlig fremheves hensynet til informasjonsformidling og effektive beslutningsmekanismer som sikrer god ressursutnyttelse.

Det foreslås videre presisert at dersom tillatelse tildeles til kun ett selskap, kan departementet stille som vilkår at også avtaler mellom eierne av rettighetshaverselskapet er i samsvar med avtalene stipulert av departementet og at de skal fremme god ressursforvaltning. Departementet utdyper videre i høringsnotatet at det særlig er beslutningsmekanismer avtalt i aksjonæravtaler eller lignende eieravtaler som ikke fremmer god ressursforvaltning, en vil unngå ved denne presiseringen. Videre synes det også bekreftet at tildeling til én rettighetshaver alene vil være akseptabelt innenfor lagringsforskriftens område.

Tildelingskriterier

Departementet foreslår endringer i § 4-1 tredje ledd for å klargjøre hvilke kriterier som vil vektlegges i forbindelse med tildelingen av en utnyttelsestillatelse. Endringene knytter seg i hovedsak til organiseringen av virksomheten. Under dagens ordning må samtlige av rettighetshaverne til tillatelsen oppfylle kompetansekravene, altså samtlige deltakere i selskapet som er tildelt tillatelsen. Departementet ber særskilt om innspill på hvorvidt det er grunn til å justere dette kravet for CO₂-lagring og transport. Dersom det finnes hensiktsmessige løsninger som tillater innslag av eksempelvis finansielle investorer samtidig som verken geologisk kompetanse, kvalitet eller sikkerhet settes i spill, vil dette etter vår oppfatning øke attraktiviteten blant internasjonale investorer og gi lagerselskapene ny tilgang på kapital, hvilket igjen kan bidra til at flere prosjekter blir realisert.

Endringer knyttet til nasjonal sikkerhet, deling av utnyttelsestillatelser og utvikling av transportinfrastruktur

• Det foreslås en adgang til å nekte tildeling av tillatelse og utøvelse av virksomhet ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet, i §§ 4-1 fjerde ledd og 6-1 sjette ledd. Det foreslås også en tilføyelse i § 11-21 tredje ledd som fastslår at departementet kan tilbakekalle og endre en eksisterende tillatelse ut fra det samme hensynet.
• Det foreslås en ny § 4-16 om deling av utnyttelsestillatelser, etter mal av petroleumsloven § 3-10. I praksis vil deling av utnyttelsestillatelser gjennomføres ved at deler av området for utnyttelsestillatelsen fradeles og det utstedes en ny utnyttelsestillatelse for det nye fradelte området. Deling kan skje både horisontalt og vertikalt, og det stilles – til forskjell fra petroleumsregelverket – ikke krav om «særlige grunner» for horisontal deling.
• Det foreslås også en ny bestemmelse som gir departementet adgang til å utpeke en aktør som skal vurdere utvikling av CO₂-transportinfrastruktur med sikte på helhetlige løsninger. Gassco er påtenkt denne rollen. Rettighetshavere og andre som planlegger transportrelaterte utbygginger pålegges å informere den utpekte aktøren på et tidlig tidspunkt, og å gi nødvendige opplysninger innen fastsatte frister. Kostnadene for slike vurderinger skal dekkes av rettighetshaverne. Forskriftsendringene som foreslås skal legge godt til rette for at departementet har tilstrekkelig kjennskap til infrastrukturprosjekter på et tidlig tidspunkt, og at de utredningene som myndighetene anser nødvendig, blir gjennomført. Det er verdt å notere seg at selv om skipsbaserte løsninger for transport av CO₂ ligger utenfor forskriftens område, anes likevel skipstransport som en del av aktørens vurdering av relevant infrastrukturløsning.

Øvrige endringer

Blant de øvrige forslagene kan nevnes:

• Bestemmelsen om arealavgift i § 11-5 foreslås opphevet, da den ikke har vært benyttet siden forskriften trådte i kraft.
• Beslutningskompetansen i kapittel 2 om undersøkelsestillatelser flyttes fra Energidepartementet til Sokkeldirektoratet.
• Det inntas nye definisjoner av «undersøkelse» og «transportnett» i § 1-6, og det presiseres at fysiske personer kan være rettighetshaver og/eller operatør.
• Det foreslås et nytt tredje og fjerde ledd i § 11-1 etter mønster fra petroleumsloven § 10-1 tredje og fjerde ledd, som fastsetter en stansingsadgang dersom det oppstår særlige grunner for dette.
• Det innføres en beløpsgrense på 20 millioner kroner for revisjonsplikten i tillatelser med statlig deltakelse i § 11-15.
• Det foreslås en ny § 11-16a om lønnsvilkår på skip som leverer tjenester til CO₂-lagringsvirksomhet. Det presiseres imidlertid at dette ikke gjelder selve transporten av CO₂ med skip. Vi antar derfor dette særlig er relevant for prosjekter som planlegger bruk av fartøy som del av selve lagringsvirksomheten.
• Det foreslås at en ny bestemmelse om navnsetting av lagringslokalitetene mv. inntas som ny § 11-17a.
• Det foreslås fritak fra konsekvensutredning for rørledninger med bestemte dimensjoner.
• Det foreslås tre nye bestemmelser om rapportering til Sokkeldirektoratet (§§ 11-7a, 11-7b og 11-7c), som til forskjell fra petroleumsregelverket skal gjelde alle aktive tillatelser uavhengig av om injeksjon er igangsatt.
• Varigheten av taushetsplikten for tolkede data foreslås forkortet fra 20 til 5 år, med en overgangsregel for eksisterende datasett som innebærer at taushetsplikten opprettholdes i inntil 5 år etter ikraftsettelse, likevel ikke lenger enn til og med 31. desember 2030.

Hva skjer videre?

Departementet har igangsatt en vurdering av om det bør utarbeides en egen CO₂-lagringslov som vil erstatte lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster og mineralforekomster (1963-loven) som hjemmelsgrunnlag for lagringsforskriften. Bakgrunnen er at 1963-loven er en rammelov som ikke gir et godt grunnlag for detaljregulering av fremtidig CO₂-lagringsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Som en del av denne vurderingen vil departementet også vurdere å innføre adgang til pantsettelse av utnyttelsestillatelsen, noe bransjeaktørene har fremhevet som avgjørende for å sikre finansiering på kommersielt akseptable vilkår. En adgang til pantsettelse av tillatelsen krever hjemmel i lov.

EU-kommisjonen har varslet en gjennomgang av CCS-regelverket på EU-nivå, som ventes ferdigstilt i løpet av tredje kvartal 2026. Departementet venter på denne gjennomgangen før det eventuelt fremmes forslag om materielle endringer i blant annet reglene for tredjepartsadgang.

Høringsfristen er satt til 5. mai 2026, og høringsnotatet kan finnes her. Vi følger utviklingen og ta gjerne kontakt med oss ved spørsmål om de foreslått endringene eller for diskusjon dersom din virksomhet vurderer å inngi høringssvar.