April 2026: Siste nytt innen forbruker- og markedsrett

Her er våre utvalgte saker fra april:

Oskar Westerlin risikerer tvangsmulkt for bollemarkedsføring

Helsedirektoratet har sendt varsel om tvangsmulkt til influenserne Oskar Westerlin og Mathea Bjørndalen og selskapene Casa Media AS og Jønk Grønland AS for det direktoratet mener er brudd på forskriften som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke mot barn under 18 år.

Varselet kommer etter at de to solgte boller i en pop-up i Østbanehallen i Oslo, noe som ble markedsført bredt i influensernes kanaler. Under arrangementet ble det også delt ut burgere til personer i køen, og det ble holdt konkurranser på Snapchat uten aldersgrense. Varselet ble sendt mens pop-upen pågikk, og det ble opplyst samme dag at forholdene var rettet.

Helsedirektoratet kan foreløpig ikke gi overtredelsesgebyr for brudd på forskriften. Saken er blant de første håndhevingssakene under den nye forskriften.

Lovforslag om aldersgrense på 16 år for sosiale medier kommer i år

Regjeringen har bekreftet at lovforslaget om aldersgrense for barn i sosiale medier legges frem for Stortinget innen utgangen av 2026. Hvis forslaget vedtas, blir Norge ett av de første landene i Europa med et slikt forbud. Aldersgrensen er foreslått til 1. januar det året man fyller 16 år.

Det legges opp til at teknologiselskapene får ansvaret for å verifisere brukernes alder ved innlogging. Plattformene må dermed ha løsninger som hindrer mindreårige i å opprette konto, og det holder ikke å spørre om fødselsdato. Regjeringen viser til EUs forordning om digitale tjenester (DSA) som grunnlag for dette kravet, og sier at full håndheving først vil skje når DSA er gjennomført i norsk rett. Regjeringen forventer likevel at plattformene etterlever loven fra dag én.

Lovforslaget er planlagt sendt på EØS-høring før sommeren og kan leses her.

Mattilsynet og Forbrukertilsynet advarer kosttilskuddsbransjen

Mattilsynet og Forbrukertilsynet har sendt et veiledningsbrev til rundt 300 selskaper som selger og markedsfører kosttilskudd. Brevet gir veiledning om blant annet krav til merking, bruk av ernærings- og helsepåstander, influensermarkedsføring, forbudet mot medisinske påstander og markedsføring av abonnementsavtaler.

I brevet skriver tilsynene at de ved vurderingen av fremtidige regelbrudd vil legge vekt på at mottakerne har fått veiledning. Ifølge Forbrukertilsynets direktør vil brudd kunne få økonomiske konsekvenser. Det kan dermed se ut til at Forbrukertilsynet har lagt grunnlaget for å ilegge bøter ved fremtidige brudd, uten å gi veiledning i forkant. Selskaper som har mottatt brevet bør derfor gjøre en intern gjennomgang av egen markedsføring og abonnementspraksis.

Advokat Tina Leikvoll Flaglien har skrevet om veiledningsbrevet her.

Tesla tapte gruppesøksmål fra bileiere

I 2019 gjennomførte Tesla en oppdatering som reduserte ladehastigheten ved hurtiglading for flere Tesla Model S-biler. Tesla begrunnet oppdateringen med økt sikkerhet og forlenget levetid for batteripakken.

Totalt 118 bileiere gikk til søksmål mot Tesla med krav om retting, alternativt erstatning og/eller prisavslag. Det ble skilt ut seks pilotsaker, der fire av disse gikk helt til Høyesterett. Pilotsakene endte med at den reduserte ladehastigheten ble ansett å utgjøre en mangel etter forbrukerkjøpsloven, og Tesla ble dømt til å betale 50 000 kroner i prisavslag per bil. De resterende 112 bileierne fikk deretter dom for det samme i tingretten. Høyesteretts ankeutvalg har nå avvist Teslas anke, og det er derfor endelig avgjort at Tesla må betale prisavslag til samtlige bileiere.

Kjennelsen fra Høyesteretts ankeutvalg kan leses her.

Forbrukerrådet foreslår nytt merkekrav for influensermarkedsføring

Forbrukerrådet mener det er for vanskelig å skille mellom innholdsmarkedsføring og annet innhold fra influensere, og krever en obligatorisk merkeordning som ligner på den som gjelder for retusjert reklame.

Kravet kommer i kjølvannet av en rapport fra 14 europeiske forbrukerorganisasjoner som har undersøkt hvordan influensere merker reklame på TikTok, Instagram, YouTube og Snapchat. Rapporten viser at sponset innhold ikke blir merket, eller at merkingen er lite synlig. Samtidig har Forbrukerrådet sendt et tips til Forbrukertilsynet om influensermarkedsføring som Forbrukerrådet mener er i strid med tilsynets veileder om merking av reklame i sosiale medier.

Les mer om Forbrukerrådets forslag her.

Advokat Julie Rasmussen Solli har kommentert forslaget her.