Hva betyr de nasjonale trussel- og risikovurderingene for næringslivet?

Personellsikkerhet

• Innsidevirksomhet er en av de mest sentrale metodene utenlandske etterretningstjenester benytter i Norge. Russland, Kina og Iran er fortsatt definert som høyrisikoland.
• PST advarer om at Kina har økt evne til å drive etterretningsoperasjoner i Norge, blant annet ved bruk av menneskelige kilder. Det pekes også på en økende trend der kinesiske kilder blir bedt om å rekruttere indirekte kildenettverk, for eksempel via digitale kanaler.
• PST og NSM understreker konkret at personer med familiær eller annen tilknytning til autoritære stater kan være særlig utsatt. I tillegg kan økonomiske utfordringer utnyttes. PST presiserer også at innsidere i norske virksomheter kan bli bedt om å fremskaffe informasjon om uenigheter, interne konflikter, misnøye og andre sårbarheter som kan utnyttes på måter som skader nasjonal sikkerhet.
• NSM fremhever betydningen av personellsikkerhetstiltak, bevisstgjøring og en god sikkerhetskultur for å redusere risikoen for innsidevirksomhet.

Maritim aktivitet

• Etterretningstjenesten presiserer at flere hundre fartøy inngår i skyggeflåten. Disse kjennetegnes av høy alder, mangelfullt vedlikehold og uklare forsikrings- og eierforhold. Det understrekes også at et betydelig antall maritime selskaper utenfor Russland er involvert. Blant annet nevnes det at Kina mottar gassleveranser gjennom den russiske skyggeflåten.
• Samtidig har aktiviteten avtatt noe i 2025, blant annet som følge av økt sanksjonspress, lavere oljepris og flere kontrolltiltak i Østersjøen. Dette har svekket de kommersielle insentivene for å benytte sanksjonerte fartøy.
• I likhet med tidligere år advarer PST om at russisk etterretning benytter sivile fartøy og mannskap på skip registrert i tredjeland til etterretningsformål. PST peker også på at havner langs norskekysten kan utnyttes til smugling og støtte til ulovlig etterretningsvirksomhet.

Næringseiendom

• PST påpeker at statlige trusselaktører kan bruke oppkjøp av strategisk plassert eiendom for å få tilgang til informasjon av betydning for nasjonal sikkerhet.

• PST bekrefter også at de har sett tilfeller der personer tilknyttet russiske myndigheter har forsøkt å kjøpe eiendom i nærheten av norske militære baser.
• Budskapet i årets trusselvurderinger kan sees i sammenheng med konseptvalgutredningen som ble lagt frem av Kartverket i juni i fjor. Utredningen foreslår tiltak for å gi myndighetene bedre oversikt og kontroll over eierskap av hensyn til nasjonal sikkerhet.
• Årets trusselvurderinger understreker betydningen av at eiendomsbransjen i større grad inkluderer nasjonal sikkerhet som tema i vurderinger knyttet til kjøp, salg, utleie og utvikling av næringseiendom.

M&A

• Tjenestene advarer på nytt om at statlige trusselaktører, som Russland og Kina, bruker oppkjøp og investeringer på måter som kan skade nasjonal sikkerhet.
• PST presiserer at statlige aktører benytter tilsynelatende normal forretningsaktivitet – som transaksjoner og investeringer – for å få kontroll over kritisk infrastruktur og innsikt i virksomheters beslutningsprosesser.
• PST understreker også at mye av aktiviteten beveger seg i en gråsone mellom det lovlige og det ulovlige. De viser til eksempler der russisk eierskap i norske virksomheter tilsløres gjennom komplekse eierstrukturer, med investeringsfond og selskaper i flere land.
• NSM fremhever betydningen av å innhente informasjon og bruke relevant kompetanse for å vurdere om økonomiske transaksjoner kan innebære risiko for nasjonal sikkerhet.

Anskaffelser

• PST understreker at trusselaktører kan bruke anbudsprosesser og leverandøravtaler for å skaffe seg informasjon om, og tilgang til, fysisk og digital infrastruktur.
• NSM presiserer at trusselaktører som får innpass i leverandørkjeder i en tidlig fase, kan utgjøre en sårbarhet også på lengre sikt. Dette kan for eksempel skje ved at det legges inn skjulte bakdører i digitale komponenter, som senere kan utnyttes til sikkerhetstruende aktivitet.
• NSM advarer også mot å gjøre seg avhengig av én leverandør eller ett land for å opprettholde sentrale funksjoner.
• NSM understreker betydningen av å gjennomføre gode risikovurderinger i forkant av anskaffelser, slik at riktige sikkerhetstiltak velges, og at relevante sikkerhetskrav tydelig fremgår av konkurransegrunnlag og kontrakt.

Cybersikkerhet

• PST peker på Russland, Kina, Iran og Nord-Korea som statlige cyberaktører rettet mot Norge. Formålet med den digitale etterretningsaktiviteten kan variere mellom informasjonsinnhenting, kartlegging, påvirkning, sabotasje og annen forstyrrende aktivitet.
• PST forventer en økning i russiske cyberoperasjoner mot norske mål det kommende året. De vurderer også at den største etterretningstrusselen fra Kina ligger i cyberdomenet, og peker på at operasjoner i økende grad utføres av kommersielle, betalte cyberkontraktører som opererer på vegne av kinesiske sikkerhets- og etterretningstjenester.
• PST fremhever at kinesisk lovgivning krever at programvaresårbarheter som avdekkes av kinesiske forskere, skal rapporteres til myndighetene. Slike sårbarheter beskrives som et sentralt verktøy i kinesiske cyberoperasjoner – også rettet mot Norge.
• Bruk av sosial manipulering omtales også som en viktig del av trusselbildet, der digitale trusselaktører gjennomfører målrettede operasjoner tilpasset det enkelte offer.
• PST understreker at kunstig intelligens øker statlige cyberaktørers evne til å gjennomføre operasjoner, og at AI kan benyttes i alle faser av et datainnbrudd.
• NSM peker samtidig på risikoen ved at Norge blir stadig mer avhengig av teknologi fra noen få dominerende aktører. Dette gjelder særlig utenlandske skytjenester. Når norske virksomheter tar slike tjenester i bruk, gir de samtidig fra seg deler av kontrollen over digital infrastruktur, systemer og data som lagres og behandles i skyen.

Kraftsektoren

• PST understreker, i likhet med tidligere år, at russisk etterretning kartlegger kritisk infrastruktur for å identifisere sårbarheter som kan utnyttes til etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeaktivitet. I ytterste konsekvens kan slik kunnskap brukes til Russlands fordel i en fremtidig væpnet konflikt.
• PST peker også på at bruk av kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur kan gi muligheter for uønsket informasjonsinnhenting. Videre fremheves hvordan statlige trusselaktører benytter oppkjøp og investeringer for å få kontroll over kritisk infrastruktur.
• NSM retter særskilt oppmerksomhet mot fornybar energi. De oppfordrer konkret til å tenke sikkerhet i alle ledd ved anskaffelse av teknologi tilknyttet vind- og solkraft, slik at sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt.

Olje og gass

• Olje- og gassektoren har lenge hatt en sentral plass i trusselbildet. Sektoren fikk økt strategisk betydning etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, da Europa i større grad ble avhengig av norske energileveranser. I fjor kom PST med en tydelig advarsel om økt sannsynlighet for russisk sabotasje i Norge, og presiserte at energiinfrastruktur kan være et prioritert mål.
• Da årets trussel- og risikovurderinger i dag ble lagt frem av Etterretningstjenesten, PST og NSM, fikk energisektoren mindre konkret omtale. Det betyr imidlertid ikke at trusselnivået er redusert. PST presiserer at statlige aktørers overordnede interesser og aktiviteter vedvarer, og vurderer fortsatt at russisk etterretning kan gjennomføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026.
• Årets vurderinger understreker også hvordan statlige aktører kan benytte andre metoder rettet mot norsk kritisk infrastruktur – blant annet innsideaktivitet, strategiske oppkjøp og utnyttelse av leverandørkjeder.

Oppkjøp, investeringer og nasjonal sikkerhet

• PST peker på at mye av den økonomiske aktiviteten som kan true nasjonal sikkerhet, befinner seg i en gråsone mellom det lovlige og det ulovlige.
• NSM presiserer at økonomisk eierskap kan utnyttes ved å påvirke virksomheters strategi og beslutninger, eller ved å tilrettelegge for sikkerhetstruende aktivitet innenfor cyber, fysisk sikkerhet og personellsikkerhet.
• NSM fremhever også at de i senere tid har mottatt flere henvendelser knyttet til PE-fond med uklare eierstrukturer.
• NSM er tydelige i sine råd om betydningen av å innhente informasjon og bruke relevant kompetanse for å vurdere om økonomiske transaksjoner kan innebære risiko for nasjonal sikkerhet.