Mars 2026: Siste nytt innen offentlige anskaffelser

Nyheter

Nye retningslinjer for anskaffelser i forsvarssektoren (RAF)

Fra 1. januar 2026 gjelder nye retningslinjer for anskaffelser i forsvarssektoren (RAF). Regelverket erstatter ARF fra 2004 og innebærer både forenklinger og skjerpede krav. Særlig sikkerhet, bærekraft, leverandørkontroll og nasjonale beredskapshensyn får økt betydning.

• Les mer i vår artikkel om RAF

Klar for EØS-rett på norsk sokkel?

Efta-domstolen har slått fast at hele EØS-avtalen gjelder for virksomhet på sokkelen. Norske bedrifter må forberede seg - og det haster.

Det skriver Thommessen-advokatene Svein Terje Tveit og Håvard Ormberg i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

I innlegget skriver de blant annet mer om Efta-domstolens avgjørelse og hva avgjørelsen betyr for norsk næringsliv.

• Les mer her

Webinar om avvisning i anskaffelser - når kan en leverandør stenges ute?

Reglene om avvisning ved lovbrudd og integritetsbrudd kan få store konsekvenser, både for leverandører og oppdragsgivere. Samtidig reiser de krevende spørsmål om dokumentasjon, ansvar og rettssikkerhet.

Wenche Sædal og Svein Terje Tveit holdt webinar om forståelse og praktisering av avvisningsreglene.

Key takeaways:

• Integritetsbrudd er mer aktuelt for norske anskaffelsesprosesser enn vi gjerne liker å tro. Det er flere eksempler på saker fra både domstolene og KOFA de senere år
• Enkelte typer brudd gir oppdragsgiver en plikt til å avvise leverandøren - andre bare en rett til avvisning
• Ikke bare strafferettslige reaksjoner, men også enkelte typer administrative reaksjoner fra Norge eller andre land, vil kunne lede til avvisning
• Hvor klar avvisningsgrunnen må være avhenger av avvisningsbestemmelsen. For enkelte overtredelser må brudd kunne "dokumenteres", for andre overtredelser er det tilstrekkelig at det foreligger "klare holdepunkter" for brudd
• Hendelser foretatt av personer i ledelsen og ansatte kan identifiseres med selskapet og lede til avvisning
• Hendelser knyttet til samarbeidspartnere og underleverandøren vil også kunne medføre avvisning, etter en konkret vurdering. Dersom bruddet knytter seg til en underleverandør, vil det i noen tilfeller være tilstrekkelig å bytte ut underleverandøren
• Avvisningsperioden er 3-5 år
• Det er mulig å gjennomføre self-cleaning tiltak for å unngå avvisning
• Det er mulig å klage på oppdragsgivers beslutning om avvisning eller unnlatelse av avvisning

Få med deg kommende webinarer ved å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Endringer i anskaffelsesregelverket

Stortinget har vedtatt flere viktige endringer i anskaffelsesloven, herunder blant annet at:

• LOA § 4 om grunnleggende prinsipper oppheves
• Innslagspunktet heves fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva.
• Reglene om samfunnshensyn samles i loven, inkl. Norgesmodellen og kravet om 30 % vekting av klima- og miljøhensyn

Endringene knyttet til samfunnshensyn, formål, rettighetshavere og innslagspunkt trer etter planen i kraft 1. juli 2026. Departementet vil komme tilbake til når opphevingen av anskaffelsesloven § 4 vil tre i kraft.

Dette er første fase i regjeringens forenklingsarbeid. Mer kommer – også i sammenheng med EUs pågående revisjon av anskaffelsesdirektivene.

• Les mer her

Ferdigstilt veileder

DFØ har fullført veilederen til anskaffelsesregelverket, herunder kapitlene om unntak, blandede anskaffelser, rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger. Neste fase for DFØ er å lage veiledning til de vedtatte endringene i anskaffelsesloven om blant annet anskaffelsesstrategi og rutiner for ivaretakelse av samfunnshensyn. Endringene i anskaffelsesloven vil trolig tre i kraft 1. juli 2026. Opphevelsen av lovens § 4 om de grunnleggende prinsippene kan få et senere ikrafttredelsestidspunkt.

• Veilederen finner du her

Anskaffelser og nasjonal sikkerhet

Anskaffelser og nasjonal sikkerhet:

Årets trusselvurderinger fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bekrefter på nytt at anskaffelser kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

PST understreker at trusselaktører kan bruke anbudsprosesser og leverandøravtaler for å skaffe seg informasjon om, og tilgang til, fysisk og digital infrastruktur.

NSM presiserer at trusselaktører som får innpass i leverandørkjeder i en tidlig fase, kan utgjøre en sårbarhet også på lengre sikt. Dette kan for eksempel skje ved at det legges inn skjulte bakdører i digitale komponenter, som senere kan utnyttes til sikkerhetstruende aktivitet.

NSM advarer også mot å gjøre seg avhengig av én leverandør eller ett land for å opprettholde sentrale funksjoner.

NSM understreker betydningen av å gjennomføre gode risikovurderinger i forkant av anskaffelser, slik at riktige sikkerhetstiltak velges, og at relevante sikkerhetskrav tydelig fremgår av konkurransegrunnlag og kontrakt.

Ta gjerne kontakt med oss i Thommessen dersom dere ønsker å diskutere hvordan sikkerhetsvurderinger kan integreres bedre i anskaffelsesprosesser og leverandøroppfølging.

Oslo kommune frikjent i milliontvist om it-kontrakt

Etter en lang rettsstrid om IT-kontraktene til Oslo-skolene frikjente Borgarting lagmannsrett Oslo kommune i et krav fra Experis AS på 10,3 millioner kroner. Et sentralt spørsmål i saken var hvorvidt kommunens feilvurdering av et kvalifikasjonskrav var «tilstrekkelig kvalifisert» til å utløse erstatningsansvar. Lagmannsretten konkluderte nei – feilen ble betegnet som «unnskyldelig».

• Les mer om saken her

Nasjonalt lobbyregister

I 2026 har ideen om et nasjonalt lobbyregister kommet høyere opp på dagsordenen i Norge, med fornyet oppmerksomhet etter omfattende mediedekning av «Epstein-filene». Forslag som ligger til behandling i Stortinget omfatter en offentlig utredning og å innføre et lobbyregister, med ulike partimodeller på bordet. Ingenting er avgjort, men dersom et lobbyregister vedtas, kan utenlandske forsvarsleverandører få opplysningsplikt om kontakt med stortingsrepresentanter, statsråder og politiske rådgivere.

Aktiviteter som kan omfattes:

• Åpenhet om politisk påvirkningsarbeid (hvem møtte hvem, når, og om hvilket politisk tema).
• Unntak av hensyn til nasjonal sikkerhet for gradert innhold, selv om enkelte overordnede opplysninger likevel kan bli offentlige.
• Kontakt knyttet til store kapasitetsvalg eller budsjettprioriteringer – særlig der Stortingets godkjenning kreves.

Ordinær kommunikasjon i konkurranseprosesser vil trolig falle utenfor, ettersom dette reguleres av anskaffelsesregelverket og forsvarssektorens anskaffelsesregler («RAF»).

Den viktigste endringen for leverandører vil trolig være økt eksponering snarere enn tungt byråkrati. Offentlig synlighet rundt temaer og timing i påvirkningsarbeidet kan tiltrekke seg gransking fra medier og interessenter, og avdekke elementer av konkurranseposisjonering. Det kan også bli større risiko for innsigelser i pågående anskaffelser dersom påvirkningsarbeid ser ut til å gli over i anskaffelsesprosessene, gitt prinsippet om likebehandling mellom leverandører. Koordineringsrisikoen kan øke dersom globale team eller tredjeparter opptrer inkonsistent, eller dersom sikkerhets- og eksportkontrollregimer ikke er på linje med forventningene om åpenhet.

Debatten er på et tidlig stadium, og det er ikke sikkert om – eller i hvilken form – kravene vil bli innført. Leverandører kan begynne å forberede seg ved å:

• Føre en enkel og sikkerhetsbevisst logg over påvirknings- og myndighetskontakt i Norge.
• Holde påvirkningsarbeid tydelig atskilt fra konkurranseprosesser for å ivareta likebehandling og minimere anskaffelsesklager.
• Tilordne tydelig ansvar for eventuelle innrapporteringer og frister, slik at innsendelser er rettidige og konsistente.
• Sikre tilsvarende standarder hos eksterne rådgivere, slik at deres opptreden er i tråd med egne kontrolltiltak.

Nytt fra domstolene og KOFA

LB-2025-171257

Ny avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett om kvalifikasjonsvurdering og adgangen til omgjøring - LB-2025-171257

Sykehuset Østfold Hf hadde blant annet satt kvalifikasjonskrav om økonomisk og finansiell kapasitet. Kontrakt ble først tildelt Taxi3 AS. Etter klage fra konkurrent i konkurransen og avgjørelse i forføyningssak ble Taxi3 avvist og kontrakt tildelt konkurrenten. Taxi3 krevde deretter midlertidig forføyning for å få stanset kontraktstildelingen til konkurrenten.

Lagmannsretten fant at det var sannsynliggjort at Sykehusets opprinnelige kvalifikasjonsvurdering av Taxi3 var riktig. Det ble lagt til grunn at helhetsvurderingen av om kvalifikasjonskriteriet om økonomisk og finansiell soliditet er oppfylt, vil måtte bero på et skjønn. Sykehuset vil i denne skjønnsmessige vurderingen ha et relativt vidt spillerom, forutsatt at vurderingen skjer innenfor rammene som kvalifikasjonskravet angir og de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.

Sykehusets etterfølgende avvisning av Taxi3 bygde i realiteten på en ny skjønnsmessig vurdering. Avvisning av en tilbyder etter kontraktsinngåelse basert på en slik ny etterfølgende skjønnsmessig vurdering ville etter lagmannsrettens syn være i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, særlig hensynet til likebehandling og forutberegnelighet. Anken ble forkastet.

C-692/23

15. januar 2026 avsa EU‑domstolen en viktig dom i sak C‑692/23 (AVR‑Afvalverwerking) om reglene for utvidet egenregi. Spørsmålet var hvordan aktivitetsvilkåret skal beregnes når det tildelte selskapet er morselskap i et konsern — skal man se på omsetningen til det enkelte (tildelte) selskapet, eller må hele konsernets omsetning medregnes?

Domstolen slo fast at hele konsernets omsetning skal inngå i vurderingen. Begrunnelsen bygger blant annet på direktivets ordlyd, formål og behovet for å unngå konkurransevridning. Konklusjonen fremgår av premiss 63 som lyder:

"In the light of the foregoing, the answer to the first question is that point (b) of the first subparagraph of Article 12(3) of Directive 2014/24, read in conjunction with the first subparagraph of Article 12(5) of Directive 2014/24, must be interpreted as meaning that the condition that more than 80% of the activities of the controlled legal person must be carried out in the performance of tasks entrusted to it by the controlling contracting authorities, where that condition is determined according to the turnover criterion and that controlled legal person is the parent company of a group, requires that the turnover of the other entities belonging to that group must also be taken into account, where appropriate on the basis of the consolidated turnover which that legal person is required to establish under Articles 22 and 24 of Directive 2013/34."

Dette markerer et tydelig brudd med den praksis mange har lagt til grunn i Norge, hvor aktivitetskriteriet historisk er blitt beregnet på subjektnivå. Konsekvensene kan bli store for offentlige oppdragsgivere som bruker egenregi-unntaket til å kjøpe tjenester fra konsern der noen av selskapene i konsernet leverer tjenester til det åpne markedet. For slike oppdragsgivere kan avgjørelsen få betydning for kontrakter, organisering og anskaffelsesprosedyrer.

• Avgjørelsen kan leses her

KOFA 2025/1673

KOFA har nylig avsagt en avgjørelse der oppdragsgivers tilbudsevaluering settes til side som "sterkt urimelig".

Saken gjaldt en anskaffelse av vaskeritjenester gjennomført av Sykehusinnkjøp. Et av spørsmålene var om oppdragsgivers tilbudsevaluering var gjennomført i strid med anskaffelsesregelverket. Klagenemnda konkluderer med at oppdragsgiver har brutt anskaffelsesregelverket ved å gi mindre poengtrekk på et evalueringskrav enn konkurransegrunnlaget la opp til, og viser til at evalueringen på grunn av dette fremstod som "sterkt urimelig". Klagenemnda uttaler blant annet følgende:

"Det er på det rene at valgte leverandør priset tjenesten med å utføre de aktuelle hasteleveranser. I begrunnelsen er det imidlertid utelukkende begrensinger knyttet til ordinær drift av betydning for beredskapssituasjoner som trekkes frem som grunnlag for å gi «[noe] trekk». Innklagede har forklart at valgte leverandørs prising av tjenesten ga grunnlag for trekk, selv om dette ikke fremgikk av begrunnelsen. Selv om innklagede fastholder at valgte leverandørs besvarelse overordnet sett er god, er det likevel trukket valgte leverandør på to punkter, hvorav ett av punktene uttrykkelig skulle være del av vurderingen. Klagenemnda finner at det, på bakgrunn av den begrunnelse innklagede har gitt, og den karakterskalaen med forklaring som fremgikk av konkurransegrunnlaget i pkt. 6.2, fremstår som sterkt urimelig å bare trekke ett poeng for to nokså sentrale punkter. Nemnda er etter dette kommet til at innklagede har gått utenfor de rettslige rammer som er satt for evalueringen av evalueringskrav B-02.

Saken er et sjeldent eksempel på at oppdragsgivers evaluering settes til side, og kan derfor være verdt en titt.

• Avgjørelsen kan leses her

2025/1082 - Gebyr Forsvarsmateriell for ulovlig direktekjøp av radioutstyr

KOFA ila i vedtak av 20. februar 2026 Forsvarsmateriell et gebyr på 147 194 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av radiokommunikasjonsutstyr. Etter at en rammeavtale med leverandøren Northcom AS utløp, fortsatte Forsvarsmateriell å kjøpe feltradioer og opplæringskurs direkte fra selskapet uten å kunngjøre ny konkurranse. Forsvarsmateriell påberopte seg eneleverandørunntaket i FOA § 13-4 bokstav b, men KOFA fant at vilkårene for bruk av unntaket ikke var oppfylt. Gebyret ble satt til ti prosent av anskaffelsens verdi. Interessant nok signerte Forsvarsmateriell en ny, stor rammeavtale med det samme selskapet bare to uker etter KOFA-vedtaket falt. Avgjørelsen er det andre KOFA-gebyret mot Forsvarsmateriell på kort tid. I september 2025 ble etaten ilagt et gebyr på nesten to millioner kroner for ulovlig direkte anskaffelse av satellittkommunikasjonstjenester fra Airbus. Sakene er en påminnelse om at også forsvarssektoren, midt i en historisk opprustning, må følge anskaffelsesregelverket, og at hastverk og operative behov ikke uten videre rettferdiggjør unntak fra kunngjøringsplikten.

2025/1771 – Ikke adgang til å være underleverandør og hovedleverandør i samme konkurranse

I sak 2025/1771 tok KOFA stilling til om oppdragsgiver kan avvise en leverandør som deltar i en konkurranse både som underleverandør i ett tilbud og som hovedleverandør med eget tilbud. Saken gjaldt en konkurranse om oppfølgingstjeneste organisert i to faser: først å hjelpe personer gjennom studier, deretter å hjelpe dem ut i jobb. En underleverandør hadde skrevet løsningsbeskrivelsen for sin del av hovedleverandørens tilbud, og leverte i tillegg et eget, selvstendig tilbud. Oppdragsgiver avviste begge tilbudene med den begrunnelse at samarbeidet ga underleverandøren en konkurransefordel i strid med likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesloven (LOA) § 4. KOFA ga oppdragsgiver medhold, og konkluderte med at underleverandørens aktive deltakelse i utformingen av hovedleverandørens tilbud ga en «mulig konkurransefordel» ved utformingen av eget tilbud. KOFA utledet avvisningsretten direkte fra likebehandlingsprinsippet, uten å forankre den i en konkret avvisningsbestemmelse i forskriften. Avgjørelsen er omdiskutert fordi den i praksis gjør det vesentlig vanskeligere for leverandører å delta som underleverandør og hovedleverandør i samme konkurranse, noe som kan begrense konkurransen om offentlige kontrakter.