I avtale om Yaras oppkjøp av Terra Industries i 2010 ble det inntatt bestemmelser om gjensidig termineringsgebyr dersom avtalen ikke ble gjennomført. Terras aksjonærer valgte å selge til en annen budgiver, og Yara fikk utbetalt termineringsgebyret, som utgjorde 666 millioner kroner utover Yaras konkrete kostnader ved oppkjøpsforsøket. Høyesterett avsa 21. desember 2018 dom som konkluderte med at termineringsgebyret var skattepliktig som virksomhetsinntekt.

Kostnader knyttet til aksjekjøp behandles som kostnader knyttet til kapitalinntekter og nektes fradragsført, også hvor aksjekjøpet ikke gjennomføres, jf skatteloven § 6-24 (2). Derfor er det overraskende at inntekter fra termineringsgebyr i en aksjekjøpsavtale klassifiseres som virksomhetsinntekt uten en prinsipiell drøftelse av grensegangen mellom kapitalinntekt og virksomhetsinntekt og tilknyttede kostnader.

Etter avgjørelsen er status at mottaker av et termineringsgebyr får full skatteplikt dersom det potensielle oppkjøpet har en tilstrekkelig tilknytning til virksomheten, mens målselskapet som betaler termineringsgebyret kan nektes fradrag. Transaksjonskostnader er også et komplisert tema avgiftsrettslig.

Høyesteretts avgjørelse finnes her.