EUs tolvte og trettende sanksjonspakke innført i norsk rett

Tiltakene i den tolvte pakken er nærmere omtalt i vårt nyhetsbrev av 21. desember 2023 og retter seg særlig mot verdigenerende sektorer i den russiske økonomien, samt at det settes inn ytterligere tiltak for å hindre omgåelse av sanksjonene. Den trettende pakken har særlig fokus på begrense Russlands tilgang til militære teknologier, slik som droner, i enda større omfang enn tidligere.

Sanksjonene er innført i Norge ved endring av forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (FOR-2014-08-15-1076) ("Forskriften"). Forskriftsendringene trer i kraft umiddelbart.

I tillegg til de nye tiltakene innebærer EUs tolvte og trettende sanksjonspakke utvidelser av listen over sanksjonerte personer og enheter. Endringene trådte i kraft samtidig med oppdateringene av EUs konsoliderte liste. Med den trettende pakken nådde antallet individuelle oppføringer over 2000.

Nye endringer

Listeføring

Det innføres et nytt kriterium i Forskriften § 3, som åpner for å listeføre enheter i Russland som tidligere har vært eid eller kontrollert av norske/EU-enheter, og hvor eierskap eller kontroll har blitt tvangsoverført av Russland, samt fysiske og juridiske personer som har dratt nytte av slik tvangsoverføring.

Det inntas videre en hjemmel i § 3 for å beholde avdøde personer på listen over personer som er gjenstand for økonomiske frystiltak. Formålet er å kunne beholde avdøde personer på sanksjonslisten der det er grunn til å tro at midlene, dersom de ble frigitt, ville blitt benyttet til handlinger som undergraver frystiltakene.

Nye individer på sanksjonslisten omfatter blant annet Nord-Koreas forsvarsminister. Nye selskaper omfatter en rekke selskaper som forsyner Russland med nøkkelkomponenter til droner.

Frystiltak

Forbudsbestemmelsen i Forskriften § 8d, mot å motta visse innskudd og ytelse av tjenester for kryptoeiendeler, er utvidet. I det nye tredje ledd er det forbudt at russiske borgere eller fysiske personer som bor i Russland, direkte eller indirekte eier, kontrollerer eller innehar stillinger i styrende organer i visse enheter som yter tjenester for kryptoeiendeler (§ 8d).

Det er gitt nye unntak fra frysbestemmelsen i § 3. Dette gjelder blant annet nye § 5a og § 5b som gir unntak fra frysbestemmelsen i forbindelse med beslutninger fattet av en domstol eller forvaltningsmyndighet i Norge eller en EU-medlemstat, der en listeført person eller enhet fratas penger eller formuesgoder. Tillatelse må gis av Utenriksdepartementet.

Videre innføres en utvidelse av unntaket i § 6g for penger eller formuesgoder som er nødvendig for å levere lostjenester til fartøy.

Det vil fremover være en plikt til å underrette Utenriksdepartementet innen tre måneder ved anvendelse av enkelte unntaksbestemmelser i forbudet mot å opprette eller delta i ordninger med sikte på å yte nye lån eller kreditter til visse juridiske personer (§ 8b og § 8c). Dette gjelder f.eks. for lån eller kreditter som har som konkret og dokumentert formål å finansiere import eller eksport av varer som ikke omfattes av forbud.

Eksportrestriksjoner

Forbud mot handel med Russland er strammet ytterligere inn ved en rekke nye forbud, samt ved presisering av eksisterende forbud, mot eksport av varer til Russland. Dette gjelder blant annet:

• Forbud mot eksport mv. av tankskip til Russland, for transport av nærmere bestemte råolje eller petroleumsprodukter, samt nærmere bestemte meldekrav for eksport av tankskip til tredjeland (§ 17n). Tiltakene tar sikte på å hindre at Russland benytter sin “skyggeflåte” for omgåelse av oljepristaket. Meldepliktsregimet for salg til tredjestater skal gi mer informasjon om skyggeflåten og forbedre overvåkningen av flåten, hvilket vil gi mer transparens i markedet og kunne forhindre omgåelse.

• Videre er det innført et forbud mot å selge mv. programvare for foretaksledelse og programvare for industridesign og produksjon til Russlands regjering og juridiske personer i Russland (§ 19c). Det er nærmere angitt i vedlegg XXXIX hva som utgjør “programvare for foretaksledelse og programvare for industridesign og produksjon”. Programvare for foretaksledelse omfatter blant annet “business intelligence”, “supply chain management” og “project management software”. Også programvare for regnskap, logistikk og HR kan være omfattet. Forbudet strekker seg også til å gjelde faglig bistand, formidlingstjenester mv., samt å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til varene og tjenestene.
• Det er videre foretatt en presisering av at forbudet mot eksport av luksusvarer, gjelder uavhengig av om varen har opprinnelse i Norge eller ikke (§ 17f). Luksusvarer omfatter alt fra skiutstyr og porselen, til elektroniske husholdningsartikler, som blant annet takvifter og frysere.
• Tilsvarende presisering som nevnt over er også gjort i § 17i om eksport mv. av varer som i særlig grad kan bidra til å forbedre Russlands industrielle kapasitet. Dette vil blant annet kunne omfatte ulike typer maskiner og brensel.

Listen over varer og teknologi som ikke kan selges eller eksporteres, direkte eller indirekte, til Russland eller brukes i Russland, er også endret og utvidet. Det er blant annet tilføyet en ny kategori for 8532 22 Aluminum electrolytic fixed electrical capacitors (excluding power capacitors) (Vedlegg XXXIII til 17i). Et produkt særlig benyttet i droneproduksjon.

Importrestriksjoner

Det er innført flere nye importrestriksjoner:

• Forbud mot å direkte eller indirekte kjøpe, importere eller overføre nærmere opplistede diamanter og produkter som inneholder diamanter, dersom de har opprinnelse i Russland eller er eksportert fra Russland. Forbudet gjelder ikke kjøp eller import av nevnte varer fra EU til Norge, eller kjøp innad i Norge (§ 17m).

Det er imidlertid også inntatt enkelte lettelser i tidligere forbud:

• Kvantum- og tidsbegrensede unntak fra forbudet mot import av jern- og stålproduktet (§ 17e).
• Presiseringer og unntak fra forbudet mot import mv. av varer som genererer betydelige inntekter for Russland i § 17g, inkludert visse unntak fra forbudet mot å innføre kjøretøy som faller innunder KN-kode 8703 (§ 17g).
• Det er videre beskrevet at Utenriksdepartementet kan tillate import av varer som utelukkende er beregnet på personlig bruk av fysiske personer på reise til Norge, eller av deres nære familiemedlemmer. Unntaket er begrenset til personlige eiendeler som eies av disse personene og som åpenbart ikke er beregnet til salg (§ 17g).
• Overgangsbestemmelser som setter ikrafttredelse av forbudet mot å yte bistand mv. knyttet til teknologi og produkter til bruk i oljeindustrien for forsikrings- eller gjenforsikrings­tjenester, til 20. september 2024 (§ 17).
• Unntak fra forbudet mot visse investeringer mv. i energi- og bergverkssektorene for å sikre drift av offshore dypvannsgassprosjekt i Middelhavet (§ 17a).

Listen over produkter som ikke kan importeres, direkte eller indirekte, fra Russland, er også utvidet. Blant annet er kobbertråd, aluminiumstråd og ulike former for jernlegering omfattet av listen over varer som generer betydelige inntekter for Russland (Vedlegg XXI til § 17g).

Andre sektortiltak

Det er innført andre enkelttiltak som det kan være verdt å merke seg:

• Oljepristaksregimet: Det er innført et nytt krav til tjenesteytere om innhenting av prisinformasjon ved handel med russisk råolje eller petroleumsprodukter, samt krav om å dele slik informasjon til motparter og Utenriksdepartementet på deres anmodning (§ 17k).
• Havneforbudet: Det er innført mulighet til å forby å gi adgang til havn for fartøy, dersom man mistenker at skip via skip-til-skip-overføringer handler i strid med oljeimportforbudet eller oljepristaket. Tilsvarende forbud gjelder for fartøy som ikke varsler om slike overføringer, og fartøy som manipulerer eller slår av navigasjonssporingssystem når de transporterer russisk olje (§ 19aa og § 19ab).
• “No-Russia Clause”: Det er innført krav om at eksportører av nærmere angitte varer gjennom kontrakt skal forby re-eksport av varene til Russland eller reeksport for bruk i Russland (§ 19g). Kravet får betydning for salgskontrakter ved eksport til tredjeland, og det stilles krav til avtalemekanismer for å sikre overholdelse av re-eksportforbudet.

Rapporteringskrav

Det innføres en plikt i ny § 8ii for enkelte juridiske personer (med russisk eierskap), samt kredittinstitusjoner, til å rapportere om pengeoverføringer ut av Norge på over 100 000 euro.

Dette vil være en utvidelse i relasjon til § 8i i Forskriften, som kun gjelder kredittinstitusjoners rapporteringsplikt for innskudd over 100 000 euro.

EU har endret og oppdatert sin veileder for hvordan bedrifter utfører aktsomhetsvurderinger, som følge av de nye sanksjonspakkene. Se retningslinjene her.