Hvordan navigere sanksjoner og eksportkontroll i en usikker verden?

Dagens trussel- og risikobilde som møter norsk næringsliv er sammensatt og komplekst. Cyberangrep, klassisk spionasje, desinformasjon, fordekte anskaffelsesforsøk og ulike former for økonomisk virkemiddelbruk inngår som del av dette bildet. I praksis betyr det at næringslivsaktører må forholde seg til mange typer risiko, hvor endringer i det geopolitiske bildet raskt får konsekvenser for virksomheter i Norge.

– Nasjonal sikkerhet, så som myndighetenes sikkerhetspolitiske beslutninger, treffer næringslivet i stadig større grad. Sanksjoner og eksportkontroll er to områder som er stramt regulert, og som norske virksomheter må forholde seg til. Både risiko ved manglende etterlevelse, gjennomføringsrisiko og omdømmerisiko er relevant, sier Specialist Counsel Hedvig Moe.

Reguleringer

Sanksjoner og eksportkontroll er viktige politiske verktøy i dagens komplekse trusselbilde, og et område hvor storpolitikken treffer lovverket på en veldig konkret måte. Hensikten er å beskytte egen sikkerhet og økonomi, men også å påvirke andre stater, håndheve internasjonale avtaler og å bidra til global stabilitet. Sanksjoner er et virkemiddel som ligger mellom ytterpunktene diplomati, på den ene siden, og krig, på den andre.

Farvannet er imidlertid vanskelig å navigere i, både for små og store næringslivsaktører. Nye regler vedtas oftere, raskere og etter mindre grundige prosesser enn tidligere.

– Regelverket er i stadig utvikling. Eksportkontroll- og sanksjonsregelverket har alltid vært komplekst, men omfanget og hyppigheten av nye restriksjoner som er innført det siste året mangler sidestykke. Det kommer stadig nye veiledninger og spørsmål og svar fra Europakommisjonen og Utenriksdepartementet. Parallelt med dette skjer det en utvikling i USA og Storbritannia, som både får direkte og indirekte betydning for norske aktører. Det er svært krevende for næringslivet å holde tritt med denne utviklingen, sier Specialist Counsel Håkon Stalheim Meldahl.

Sanksjonsregelverket blir også stadig viktigere i transaksjoner, sier partner Henrik Hagberg, for eksempel der en utenlandsk part skal kjøpe et norsk selskap. Da er man svært opptatt av at ingen sanksjonsregler er brutt, og stiller gode spørsmål rundt øvrige mulige bindinger til Russland.

– Brudd på sanksjoner kan være brudd på låneavtaler, forsikringsvilkår og andre avtaler. I noen sammenhenger går slike bestemmelser også lengre enn hva som følger direkte av lovverket. Det kan være krav om at partene etterlever sanksjonsregimer som ikke treffer virksomheten deres direkte, sier Henrik.

Myndighetskontroll, straff og omdømmerisiko

Hva skjer når reglene ikke følges?

Brudd på både sanksjons- og eksportkontrollregelverket er straffbart, og kan medføre fengselsstraff på henholdsvis tre og fem år for enkeltpersoner ved forsettlige overtredelser. Ved uaktsomhet er strafferammen seks måneder for sanksjonsbrudd og to år for brudd på eksportkontrolloven, i tillegg til bøter.

Virksomheter kan straffes etter reglene om foretaksstraff. Ved spørsmål om foretaksstraff er det viktig at virksomheten kan dokumentere gode rutiner for overholdelse av sanksjonskontroll og konkrete risikovurderinger.

For virksomheter strekker imidlertid utfordringene seg utover det å overholde sanksjons- og eksportkontrollregelverket. Det kan typisk være i tilfeller hvor lovlige handlinger likevel bærer med seg omdømmerisiko, eksempelvis i samhandling med land som er gjenstand for offentlig oppmerksomhet eller bekymring, deriblant Russland, Kina og Iran.