Forslag til PRIIPS-lov: Nye krav til investorinformasjon

Proposisjonen følger opp en høringsrunde fra 2017 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 1286/2014 (PRIIPs-forordningen), og er et viktig steg i retning av å sørge for at Norge omsider får et regelverk som er harmonisert med EU-landene på dette punktet.

PRIIPs-forordningen pålegger produsenter og tilbydere av en type investeringsprodukter omtalt som "PRIIP-er", samt de som gir råd knyttet til slike, å gi forbrukere og andre ikke-profesjonelle investorer nøkkelinformasjon om produktet før investering. "PRIIP" står for "packaged retail and insurance-based investment product", og omfatter blant annet verdipapirfond, alternative investeringsfond (AIF), strukturerte bankinnskudd, livsforsikringer med investeringsvalg og derivater.

PRIIPs-forordningen

PRIIPs-forordningen er ment å styrke vernet av forbrukere og andre ikke-profesjonelle investorer ved å bedre forutsetningene for å vurdere kostnad, risiko og forventet avkastning ved en investering, så vel som å sammenligne ulike produkter med hverandre.

Informasjon om produktet skal sammenfattes i et nøkkelinformasjonsdokument (eng,: key information document eller KID). Det gjelder et overordnet krav om at informasjonen skal være nøyaktig, klar, kort og presis. Dokumentet skal ikke være lenger enn tre A4-sider, og skal inneholde seksjoner med spesifiserte overskrifter som "Hva slags produkt er dette?", "Hva er risikoene, og hvilken avkastning kan jeg få?" og "Hva vil denne investeringen koste?". PRIIPs-forordningen gir også regler om når og hvordan en KID skal gis, og krever at dokumentet skal holdes oppdatert. Detaljerte regler om både format, innhold, tilgjengeliggjøring og oppdatering av nøkkelinformasjonsdokumentet følger av delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/653.

Omfattede produkter

• PRIIP-er omfatter både (i) sammensatte investeringsprodukter for ikke-profesjonelle investorer (eng.: packaged retail investment product eller PRIP) og (ii) forsikringsbaserte investeringsprodukter (eng.: insurance-based investment product eller IBIP).
• Forkortelsene PRIP er brukt også i det norske forslaget, mens IBIP-er omtales kun som forsikringsbaserte investeringsprodukter.
• Fellesnevneren for alle PRIIP-er er at risikoprofil, kostnadsbelastning og avkastningspotensial kan være vanskelig å forstå.
• PRIP-er er investeringer der det beløpet som skal betales tilbake til investoren kan variere på grunn av endringer i referanseverdier eller avkastningen av eiendeler som investoren ikke har kjøpt direkte. Eksempler på PRIP-er er andeler i verdipapirfond og AIF, strukturerte bankinnskudd og derivater.
• IBIP-er forsikringsprodukter hvor verdien ved utløp eller gjenkjøp er helt eller delvis eksponert mot markedssvingninger. Dette omfatter f.eks. livsforsikringer med investeringsvalg.
• PRIIPs-forordningen angir eksplisitt visse produkter som er unntatt fra forordningen. Opplistingen inneholder både produkter som etter sin art uansett ville falt utenfor definisjonen av et PRIIP, slik som ikke-strukturerte bankinnskudd og finansielle instrumenter der investor blir direkte eier, men også visse produkter som ellers ville vært omfattet. I relasjon til det norske markedet påpekte Finanstilsynet i høringsnotatet at blant annet fripoliser med investeringsvalg og individuelle pensjonsordninger (IPS) (både pensjonsspareavtale og pensjonsforsikringsavtale) med investeringsvalg vil være produkter som etter sin art ville vært omfattet. Forordningen åpner for nasjonale valg på dette punktet.

Berørte foretak

• PRIIPs-forordningen gjelder for produsenter og distributører av PRIIP-er, samt de som gir råd om PRIIP-er.
• Reglene er derfor relevante for blant annet banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og AIF-forvaltere.
• Det påligger produsenten av PRIPP-et å utarbeide nøkkelinformasjonsdokumentet.
• Det påligger selgeren (som også kan være produsenten) eller rådgiveren å gjøre nøkkelinformasjonsdokumentet tilgjengelig for investoren. Dette skal skje i god tid før investoren blir bundet av en avtale eller et tilbud som gjelder PRIIP-et.

Forslag til ny PRIIPs-lov

Forslaget vil gjennomføre PRIIPs-forordningen med endringsforordninger i en egen, tverrgående lov.Dette skyldes at inkorporasjon i en eksisterende sektorlov, f.eks. finansforetaksloven, ikke vil være tilstrekkelig når forordningen gjelder produkter produsert av både verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, AIF-forvaltere og finansforetak.

Forordningen foreslås gjennomført ved inkorporasjon, som innebærer at forordningen vil gjelde som norsk rett som sådan. De detaljerte reglene i kommisjonsforordningen gjennomføres imidlertid ikke i loven – det foreslås heller en hjemmel for departementet til i forskrift å gjennomføre kommisjonsrettsakter fastsatt med hjemmel i PRIIPs-forordningen.

Samtidig foreslås det forskriftshjemmel for departementet til å utvide lovens materielle virkeområde til andre typer av investeringsprodukter enn de som omfattes av PRIIPs-forordningen, noe forordningen åpner for. Finanstilsynet ga i høringsnotatet uttrykk for at en rekke pensjonsprodukter, som alle er utelatt fra forordningen på grunn av deres særlige karakteristikker og målsettinger, bør omfattes av de norske reglene. Finanstilsynet viste den gang til blant annet fripoliser med investeringsvalg og individuell pensjonsordning med investeringsvalg (IPS), herunder både pensjonsspareavtaler og pensjonsforsikringsavtaler. Departementet mener at det bør gjennomføres høring av utkast til forskrift om utvidelse før eventuelt vedtak om slik utvidelse av lovens virkeområde.

I tillegg til inkorporasjonsbestemmelsen inneholder lovforslaget bestemmelser om språk, administrative tiltak, overtredelsesgebyrer og straff og bestemmelse om taushetsplikt.

Implementeringen av PRIIPs-forordningen vil etter departementets syn ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet påpeker like fullt at det vil kreve juridisk, datateknisk og økonomisk kompetanse hos PRIIPs-produsenter å utarbeide nøkkelinformasjonsdokumenter i tråd med kravene. Videre påpekes det at krav om bruk av samme mal vil gi økt transparens om blant annet kostnader, noe som kan øke konkurransen mellom produsentene og presse dem til å redusere gebyrer.

Konsekvenser for eksisterende informasjonskrav

Det er i norsk rett allerede fastsatt flere informasjonskrav overfor ikke-profesjonelle investorer for investeringsprodukter omfattet av PRIIP-definisjonen, slik som:

• Opplysningsplikt for sammensatte investeringsprodukter etter finansforetaksforskriften § 16-2,
• plikter ved salg og rådgivning knyttet til strukturelle innskudd etter verdipapirhandelloven § 9-5,
• krav til nøkkelinformasjon for verdipapirfond etter verdipapirfondloven §§ 8-3 og 8-4 med forskrifter,
• krav til nøkkelinformasjon om alternative investeringsfond etter AIF-loven § 7-2 og AIF-forskriften §§ 7-1 og 7-2,
• informasjonskrav ved salg og formidling av forsikringsprodukter etter forsikringsavtaleloven kapittel 1C og forsikringsformidlingsloven § 9-2 første ledd, og
• opplysningsplikter for de som yter banktjenester, kredittjenester og betalingstjenester etter finansavtaleloven kapittel 3.

Av disse foreslår departementet endringer kun i verdipapirfondloven og AIF-loven.

Verdipapirfondloven § 8-3 foreslås endret med en stadfestelse av at PRIIPs-loven gjelder for fond som markedsføres eller selges til ikke-profesjonelle investorer. AIF-loven § 7-2 foreslås endret slik at det er kravene til nøkkelinformasjon i PRIIPs-loven med forskrifter som gjelder ved markedsføring eller salg av AIF til ikke-profesjonelle investorer.

Veien videre

Lovforslaget vil nå behandles av Stortinget, og dette vil kunne skje i løpet av Stortingets vårsesjon. I så fall vil loven tidligst kunne tre i kraft i Norge fra sommeren 2024 (typisk 1. juli). Erfaring tilsier imidlertid at dette kan være for optimistisk, og at det kan skje ytterligere utsettelser.

EØS-komiteen har besluttet å innlemme PRIIPs-forordningen i EØS-avtalen, men det vil ikke skje før samtlige konstitusjonelle forbehold er opphevet. Liechtenstein og Island løftet sine forbehold henholdsvis 2020 og 2021. Dermed gjenstår kun det norske forbeholdet, og dette vil kunne oppheves av Stortinget med nødvendig flertall i tilknytning til behandlingen av lovforslaget.

Vår vurdering

PRIIPs-forordningen har vært i kraft i EU siden 2018 og er derfor godt kjent for EU-etablerte aktører omfattet av reglene. Også norske aktører som har markedsført PRIIP-er i EU har antagelig en viss kjennskap til kravene. For de som kun har operert i Norge, medfører imidlertid gjennomføringen av forordningen mange nye krav. For disse aktørene er det viktig å gjøre seg godt kjent med reglene og innrette seg før PRIIPs-loven trer i kraft.

Norske verdipapirfond som skal markedsføres i Norge må enn så lenge utarbeide nøkkelinformasjon etter verdipapirfondloven (en såkalt UCITS KIID). I EU har UCITS-fond siden 1. januar 2023 istedenfor vært pliktig til å utarbeide PRIIPs-KID. Det betyr at å markedsføre norske UCITS i Norge og i EU under UCITS-direktivets passporting-regime krever utarbeidelse av både UCITS-KIID og PRIIPs-KID. PRIIPs-loven vil innebære en forenkling for disse aktørene. Det samme gjelder norske aktører som tilbyr andeler i norske AIF til ikke-profesjonelle investorer i både Norge og EU.

Også markedsføring av utenlandske AIF til ikke-profesjonelle investorer i både Norge og EU samtidig vil bli enklere ved at aktørene vil kunne forholde seg kun til PRIIPs-reglene. Nå gjelder enkelte forskjeller mellom kravene til et KID og kravene til nøkkelinformasjon etter AIF-loven som erfaringsmessig kan by på mindre effektive prosesser enn ønskelig.