Reglene trer i kraft 1. juli 2017. De nye reglene innebærer blant annet at alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere skal ha skriftlige rutiner for intern varsling. Det innføres i tillegg minstekrav til innholdet i varslingsrutinene. Lovendringene innebærer at flere virksomheter må etablere varslingsrutiner og at eksisterende rutiner bør gjennomgås.

Hva er nytt?

De nye reglene for varsling er ment å styrke varslingsvernet og gjøre retten til å varsle mer synlig og tilgjengelig for arbeidstakerne. Virkeområdet for reglene utvides og arbeidsgivers plikt til å etablere rutiner for intern varsling er betydelig skjerpet. De nye reglene inneholder i hovedsak følgende endringer:

  • Alle virksomheter som jevnlig sysselsetter fem ansatte eller flere skal ha skriftlige rutiner for intern varsling.
  • Det stilles minimumskrav til de skriftlige varslingsrutinene.
  • Innleide arbeidstakere får utvidet varslervern.
  • Myndighetene skal ha taushetsplikt om hvem som varsler.

De nye reglene er samlet i et nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven.

Virkeområde for de nye reglene

Fra 1. juli 2017 skal alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere etablere skriftlige rutiner for intern varsling. Dette er en betydelig skjerping fra dagens regler, som kun innebærer en plikt til å utarbeide skriftlige rutiner for intern varsling dersom "forholdene i virksomheten tilsier det".

Med de nye reglene vil et langt større antall bedrifter enn i dag ha plikt til å etablere varslingsrutiner. Innleid arbeidskraft skal tas med i beregningen av antall arbeidstakere som jevnlig sysselsettes i virksomheten.

I tillegg får innleide varslere utvidet varslingsvern. Med de nye reglene skal innleide arbeidstakere ha rett til å varsle om kritikkverdige forhold hos innleier og skal ha det samme vernet mot gjengjeldelse for slike varslinger som faste ansatte. Frem til lovendringen har innleide arbeidstakere kun hatt varslervern hos utleievirksomheten.

Krav til varslingsrutiner

Varslingsrutinene skal være skriftlige. Rutinene skal være tilgjengelige for alle arbeidstakere i virksomheten. Det følger av de nye reglene at varslingsrutinene som skal utarbeides "i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte".

De nye reglene setter minimumskrav til innholdet i varslingsrutinene. Varslingsrutinene skal minst inneholde følgende:

  • En konkret oppfordring til arbeidstakerne om å varsle om kritikkverdige forhold.
  • Fremgangsmåten for varsling: Det innebærer at rutinene må beskrive hvordan det kan varsles og hvem det kan varsles til.
  • Fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging av varsler: Det innebærer at det skal fremgå av rutinene hvordan et varsel vil bli behandlet og hvem i virksomheten som vil behandle varselet.

Vern av varslere

På samme måte som tidligere skal arbeidstakere ha vern mot gjengjeldelse ved varsling. Varslingsvernet utvides til også å omfatte innleide arbeidstakere.

Varslervernet er videre styrket gjennom nye taushetspliktsregler. Tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter som mottar varsler, plikter å hindre at andre enn de som arbeider med saken får kjennskap til varslerens navn eller andre identifiserende opplysninger om varsleren. Det innebærer at partene i en varslersak, inkludert arbeidsgiveren, ikke har rett til å få vite varslerens identitet når det er varslet til offentlige myndigheter.

Nødvendige tiltak

Pliktene etter de nye reglene gjelder alle virksomheter med fem eller flere ansatte, og er relevant for det store flertallet av norske bedrifter.

Vi anbefaler at virksomheter som mangler skriftlige rutiner for varsling etablerer dette så raskt som mulig for å unngå pålegg fra Arbeidstilsynet. Rutinene må etableres i samråd med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. For virksomheter som allerede har rutiner for intern varsling, vil det være nødvendig å ta en gjennomgang av disse for å sikre at de tilfredsstiller lovens minstekrav. En slik gjennomgang bør gjøres i samråd med de ansatte og deres tillitsvalgte.