Bakgrunn

Forsikringsselskaper har fulgt EUs Solvens II-regelverk siden januar 2016. Soliditetskravet i Solvens II er basert på markedsverdier og måling av risiko i hele virksomheten. Pensjonskasser har ikke vært underlagt et tilsvarende krav, og har kun vært omfattet av et solvensmarginkrav som bare tar hensyn til passiva-siden i pensjonskassenes balanse. Etter at det ble avklart at EU ikke vil innføre Solvens II-lignende regler for pensjonskasser, varslet regjeringen i 2016 at den ville vurdere å innføre særnorske regler om dette. Et høringsforslag fra Finanstilsynet var på høring frem til januar 2017. Reglene som Finansdepartementet nå har fastsatt bygger i hovedsak på Finanstilsynets høringsutkast. 

Oversikt over endringene

Soliditetskravet som nå innføres for pensjonskasser er en forenklet versjon av Solvens II-kravet. Kravet innebærer blant annet at pensjonskassene må ha nok egenkapital til at de med en høy grad av sikkerhet vil kunne dekke potensielle tap fra alle deler av virksomheten, og bygger på en stresstest som pensjonskassene og Finanstilsynet har brukt i en årrekke (stresstest 1). Deler av det nye kravet skal fases gradvis inn frem mot 2032, på samme måte som Solvens II-kravet for forsikringsforetak.

Solvenskapitalkravet i Solvens II skal reflektere all risiko i den virksomheten som pensjonskassene driver. Dette omfatter risiko knyttet til forpliktelsene til pensjonskassen, som blant annet vil innebære at pensjonsforpliktelsene skal neddiskonteres med en markedsbasert rente. Dette vil isolert sett medføre økte og mer volatile kapitalkrav.

Solvenskapitalkravet vil også reflektere risiko knyttet til de investeringene pensjonskassene foretar. Jo mer risikable investeringer pensjonskassen foretar, jo strengere kapitalkrav vil kassen bli underlagt. Man kan si det slik at Solvens II innebærer en overgang fra ”kvantitativ” regulering av risiko (grenser for hvor mye man kan eie i ulike aktiva), til en ”kvalitativ” regulering av risiko (høyere kapitalkrav jo høyere risiko).

Solvenskapitalkravet består av en rekke ”byggeklosser” (moduler), hvor det beregnes et særskilt kapitalkrav for hver modul. Markedsrisikomodulen består av en av en rekke ”undermoduler”, hvor det beregnes et særskilt kapitalkrav for hhv renterisiko, aksjerisiko, risiko knyttet til fast eiendom, spreadrisiko, valutarisiko og konsentrasjonsrisiko. Forskjeller i risiko vil fanges opp av at modulen for markedsrisiko angir risikobaserte kapitalkrav som varierer med den antatte risikoen i pensjonskassens ulike investeringer.

Reglene om kapitalforvaltning i pensjonskasseforskriften (som bygger på den tidligere har ingen plass ved siden av Solvens II-reglene, og vil oppheves fra 1. januar 2019.

Enkelte refleksjoner

Pensjonskasser opererer i det samme markedet som livsforsikringsselskaper, og pensjonskasser har de samme langsiktige pensjonsforpliktelsene på sin balanse som norske forsikringsselskaper har. Det er derfor ikke overraskende at det innføres strengere kapitalkrav for pensjonskasser. Enkelte vil nok likevel mene at man nå går for langt for raskt. De nye reglene innebærer at norske pensjonskasser vil gå fra å ha de laveste kapitalkravene i Europa til de strengeste kravene. Reglene vil særlig ramme pensjonskasser med mange fripoliser i sin balanse.

Endringene vil medføre at pensjonskassenes forpliktelser som hovedregel skal diskonteres med en markedsbasert rente. Dette vil isolert sett medføre økte og mer volatile kapitalkrav. Dette vil igjen få konsekvenser for sponsorforetakenes premieforpliktelser. På sikt kan innføring av særnorske kapitalkrav aktualisere spørsmålet om enkelte pensjonskasser vil vurdere flytting til andre EU/EØS-land. 

De nye reglene om kapitalforvaltning vil gi pensjonskassene større ansvar for sin egen kapitalforvaltning. For aktører i kapitalmarkedet som ønsker å tiltrekke seg investeringer fra pensjonskassene vil de nye reglene innebære en helt ny hverdag, ved at de innarbeidede kapitalforvaltningsreglene for pensjonskasser erstattes av Solvens II-reglene.

Høringssvar fra Advokatfirmaet Thommessen AS