Forslaget ble fremmet av regjeringen i forrige stortingsperiode. Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget, og samsvarer i det vesentlige med forslaget i proposisjonen, med unntak av proposisjonens forslag til § 71 om åndsverk skapt i arbeids- og oppdragsforhold, som skapte mye debatt. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste lovendringene.

Strømming av verk fra ulovlig kilde blir ulovlig

Det blir ulovlig å strømme film og andre åndsverk som "åpenbart" er lagt ut i strid med loven, og strømmingen er "egnet til å skade rettighetshavernes økonomiske interesser i vesentlig grad". Vederlag og erstatning kan bare ilegges ved forsettlig overtredelse.

De praktiske konsekvensene av bestemmelsen er at strømming fra kilder som er kjent for å tilby materiale uten opphaverens samtykke vil bli ulovlig, og det vil ikke ha betydning hva slags teknologi som brukes for å tilgjengeliggjøre materialet. Det som typisk er siktemålet for bestemmelsen er strømming av filmer som åpenbart er ulovlig tilgjengeliggjort på Internett, for eksempel gjennom fildelingstjenester som Popcorn Time.

"Klasseromsregelen" blir lovfestet

Retten til fri bruk av verk i klasseromsundervisning blir lovfestet. Begrunnelsen er at alle barn og unge bør få oppleve, bruke og fordype seg i kunst og kultur i løpet av skolegangen.

Mange rettighetshavere har vært skeptiske til lovfesting av klasseromsregelen fordi den kan føre til inntektstap ved at skoleeiere vil slutte å inngå avtalelisenser. En viktig innvending har vært at slik bruk bør finansieres gjennom offentlige midler, og ikke på bekostning av rettighetshaverne.  

Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake med forslag om justering av klasseromsregelen dersom det viser seg at bestemmelsen i praksis vil skade rettighetshavers interesser.

Ny audiovisuell avtalelisensordning

Det blir innført en ny avtalelisensbestemmelse, som skal gjelde "all tilgjengeliggjøring for allmennheten ved offentlig overføring", uavhengig av hvordan overføringen skjer. Det vil dermed ikke ha noen betydning om overføringen skjer i kabel eller trådløst, eller om overføringen kan karakteriseres som kringkasting eller videresending. Bestemmelsene vil omfatte både TV-sendinger som sendes på tradisjonelle TV-kanaler og strømming av video på forespørsel (on demand).

Spesialitetsprinsippet lovfestes

Prinsippet om at avtalevilkår i en avtale om overdragelse av opphavsrett ved tvil skal tolkes til opphaverens fordel blir lovfestet. Bestemmelsen er ment å styrke posisjonen til skapende og utøvende kunstnere i uklare avtaleforhold, særlig der opphaveren må anses som den svake part eller har en nær personlig tilknytning til verket.

Retten til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett blir lovfestet, og regjeringen er bedt om å utrede en egen tvisteløsningsmekanisme

Retten til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett blir lovfestet. Begrunnelsen er at det normalt vil være en ubalanse i styrkeforholdet mellom opphaveren og erververen, og at det uten en slik regel vil være en fare for at rettighetshaveren kan bli presset til å overdra opphavsrettrettighetene mot et for lavt vederlag.

Rettighetens art, hva som er vanlig praksis på området og andre konkrete forhold vil være viktige momenter ved vurderingen av hva som er rimelig vederlag. I ervervsvirksomhet skal det også legges vekt på "den sannsynlige verdi av overdragelsen". Vurderingen skal som hovedregel bygge på forholdene på avtaletidspunktet. Dersom overdragelsen gjelder retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten ved utleie, kan opphaveren ha krav på etterbetaling dersom utleieinntektene overstiger det som ble forutsatt ved fastsettelsen av vederlaget. Bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale.

Flere rettighetshavere har pekt på at en regel om rimelig vederlag vil ha liten praktisk betydning med mindre det opprettes en egen tvisteløsningsordning. Familie- og kulturkomiteen har bedt regjeringen om å utrede en tvisteløsningsmekanisme for fastsetting av rimelig vederlag.

Håndhevelsesreglene blir styrket og effektivisert

Det innføres nye bestemmelser om vederlag og erstatning etter modellen som ble innført i blant annet patentloven og varemerkeloven i 2013.

Ved forsettlige og uaktsomme inngrep i opphavsrett kan rettighetshaveren velge at kompensasjonen skal fastsettes på det av følgende tre grunnlag som gir det høyeste beløpet:

  • rimelig vederlag og erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved avtale om bruk
  • erstatning for skade som følge av inngrepet
  • vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet

Ved forsettlig inngrep er det vedtatt regler om dobbelt vederlag eller erstatning for ikke-økonomisk skade. Bestemmelsen gjelder situasjoner der det er særlig mye å bebreide overtrederen, blant annet når overtredelsen har skjedd i en virksomhet som hovedsakelig er basert på å gjøre inngrep i rettigheter. Eksempler på slike virksomheter er Pirate Bay, IsoHunt og LimeWire.

For inngrep som har skjedd i god tro blir hovedregelen at det kan kreves et rimelig vederlag for bruken eller vederlag som tilsvarer vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Det blir videre innført en ny regel i § 83 om tillatelse til fortsatt bruk ved overtredelse mot vederlag.

Det kan også pålegges tiltak for å hindre inngrep, og retten kan bestemme at dommen i en inngrepssak skal formidles for inngriperens regning.

Overføring av rettigheter til åndsverk skapt i arbeids- og oppdragsforhold

I lovforslaget foreslo departementet å lovfeste en regel om at opphavsrett til verk skapt i arbeidsforhold og oppdragsforhold anses for å være gått over til arbeidsgiveren "i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål". Tilsvarende ble foreslått for oppdragsforhold. Forslaget møtte sterk motstand fra flere rettighetshaverorganisasjoner, som mente at bestemmelsen ville svekke opphaverens muligheter til å kontrollere bruken av åndsverk over tid.

Familie- og kulturkomiteen valgte etter en samlet vurdering å ikke fremme forslaget.

Alle søksmål skal gå for Oslo tingrett

Oslo tingrett blir tvunget verneting for alle sivile søksmål om inngrep i rettigheter etter åndsverkloven. Dette betyr at Oslo tingrett blir tvunget verneting for søksmål om inngrep i alle typer immaterielle rettigheter.