Naturskadeforsikringsutvalget la den 6. februar 2019 frem utredningen NOU 2019:4 Organisering av norsk naturskadeforsikring – Om Norsk Naturskadepool. Utvalget ble oppnevnt for å evaluere hensiktsmessigheten av dagens naturskadeforsikringsordning, som over lengre tid har blitt kritisert. Kritikk har vært fremmet blant annet av Klimarisikoutvalget, som har påpekt at solidaritetsprinsippet i ordningen fører til svake incentiver til å forebygge naturskader, særlig i lys av klimaendringene. Det har også vært fremmet kritikk mot at det som følge av høye premienivåer over tid har blitt opparbeidet betydelig naturskadekapital hos de store og etablerte selskapene – om lag 8,5 milliarder kroner ved utgangen av 2017.

Forslag til endringer

Flertallet i Naturskadeforsikringsutvalget foreslår en del endringer i dagens organisering av naturskadeforsikringsordningen, men det er også vesentlige prinsipper ved dagens ordning som vil bli videreført. Flertallets forslag innebærer i hovedtrekk at:

  1. til forskjell fra dagens ordning vil naturskadeavsetninger ikke lenger skje i selskapene, men i et felles fond forvaltet av Norsk Naturskadepool;
  2. ordningen vil fortsatt finansieres som en fast promillesats av brannforsikringspremie;
  3. selskapene vil fortsatt stå risikoen dersom fondet er utilstrekkelig;
  4. selskapene vil fortsatt forestå skadeoppgjør;
  5. dagens ordning for utligning og avregning videreføres.

Punkt (II) er en naturlig følge av at det lå utenfor utvalgets mandat å revurdere grunnprinsippene i ordningen. Klimarisikoutvalgets kritikk mot den norske ordningens begrensede incentiver til skadeforebygging, gjør seg derfor fortsatt gjeldende.

Overgangen mellom gammel og ny ordning

En viktig del av utredningen dreier seg om hvilken ordning som skal gjelde i overgangen mellom gammel og ny naturskadeforsikringsordning, og særlig hvordan de etablerte selskapenes naturskadereserver på ca. 8,5 milliarder kroner skal behandles ved overgangen til en ny poolordning.

Utvalget foreslår at selskaper med opparbeidet naturskadekapital ikke skal få trekke på det nye fondet i underskuddsår før dette fondet har nådd 4 milliarder kroner, og heller ikke hvis fondet i løpet av en tiårsperiode faller under 3 milliarder kroner etter først å ha nådd 4 milliarder kroner. Fondsmidlene skal i underskuddsår derimot være tilgjengelig for selskaper uten opparbeidet naturskadekapital.

Overgangsordningen kan medføre at de etablerte selskapenes naturskadekapital vil bli redusert, og den vil innebære at selskaper med og uten opptjent naturskadekapital vil bli behandlet ulikt frem til overgangsperioden opphører.

Utvalget har på denne bakgrunn vurdert overgangsordningen opp mot Grunnloven § §97 og 105 og EMK P1-1, og har også vurdert om overgangsordningen utgjør statsstøtte til selskapene uten opptjent naturskadekapital etter EØS-avtalen Artikkel 61 (1).

Vi bemerker at de nevnte reglene har uskarpe grenser og at det ikke finnes noen helt sammenliknbare ordninger som har vært prøvd rettslig. I lys av at den opparbeidede naturskadekapitalen har nådd et meget betydelig beløp, blir det interessant å se om alle eller noen av selskapene med opparbeidet naturskadekapital vil forsøke utfordre overgangsordningen dersom denne blir vedtatt.