EUs taksonomi - screeningkriterier for EUs "grønne liste"

EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter består av detaljerte og til dels tekniske screeningkriterier. Kun aktiviteter som er dekket av og oppfyller disse screeningkriteriene, regnes som bærekraftige etter taksonomiforordningen.

Screeningkriteriene skal utvikles trinnvis over flere år. Reglene Kommisjonen publiserte 21. april 2021 gjelder to av seks miljømål, nemlig motvirkning av klimaendringer (reduksjon av klimagassutslipp) og tilpasning til klimaendringer. Vi ser under nærmere på hva som er særlig verdt å merke seg i screeningkriteriene for reduksjon av klimagassutslipp (klimamål 1), og hvilke justeringer som er gjort etter at utkastet var på høring i fjor. Sektorene vi tar for oss er: Energiforsyning, olje- og gassproduksjon, shipping og transport, bygg og eiendom og industri.

Generelt

De tekniske screeningkriteriene fremstår generelt som mer gjennomarbeidet og mer nyansert enn utkastet til screeningkriterier som var på høring i fjor.

Som eksempel kan nevnes at hvert punkt i screeningkriteriene tidligere viste til spesifikke næringskoder (NACE-koder) som aktivitetene skulle være klassifisert under. I de vedtatte screeningkriteriene er dette gjennomgående endret til at næringskodene som nevnes kun er fremhevet som eksempler og dette klargjør at det ikke er klassifiseringen i visse næringskoder som er førende for klassifiseringen etter taksonomien.

Videre har en rekke av punktene i screeningkriteriene blitt nyansert og utvidet, og dermed vil flere aktiviteter bli omfattet av de tekniske screeningkriteriene. Som eksempel kan vi trekke frem de endringene som er gjort i kapittel 3 "Manufacturing" og som er omtalt under punktet "Industri" nedenfor.

En siste gjennomgående endring vi vil trekke frem er at kravet knyttet til å ikke gjøre skade på miljømål nr. 2 tilpasning til klimaendringer, har fått en utvidet anvendelse ved at det nå også for eksisterende tiltak stilles krav om gjennomføring av en klimarisiko- og sårbarhetsanalyse, samt krav om å gjennomføre relevante tiltak for å redusere den risikoen analysen avdekker. I det forrige utkastet til tekniske screeningkriterier gjaldt kravet kun for nye tiltak og ved rehabilitering/andre endringer på eksisterende tiltak. Dette kravet er altså nå utvidet til også å gjelde for eksisterende tiltak.

Energiforsyning

I Norge er det særlig screeningkriteriene for vann-, vind- og solkraftproduksjon som har fått mest oppmerksomhet. Som med resten av screeningkriteriene fremstår de endelige kravene for kraftproduksjon fra vann-, vind- og solkraftproduksjon som mer gjennomarbeidet enn i tidligere utkast, selv om det materielle innholdet i stor grad synes å være det samme, riktignok med enkelte unntak:

• Vannkraftverk uten kunstig magasin unntas nå fra kravet om dokumentasjon av livsløpsutslipp av CO₂.
  
  Utkastet som var på høring før jul stilte krav om at alle vannkraftprodusenter enten måtte dokumentere livsløpsutslipp av CO₂ (under 100 g/CO₂/kWh) eller oppfylle krav om såkalt krafttetthet/høy produksjonsfaktor (5W/m²). Av de endelig vedtatte kriteriene fremgår det at kraftverk uten kunstig magasin nå unntas fra kravet.
  
  Samtlige kraftverk med kunstig magasin, uavhengig av størrelse, må imidlertid fortsatt dokumentere enten livsløpsutslipp eller oppfylle kravet om såkalt krafttetthet/høy produksjonsfaktor.
• Taksonomiens krav knyttet til bærekraftig bruk av vann og marine ressurser knyttes direkte opp mot tilsvarende krav etter EUs vanndirektiv, og det synes nå å være klart at formålet med å gjennomføre avbøtende tiltak etter taksonomien er å oppnå (eller unngå å forringe) miljømål tilsvarende miljømålene etter vanndirektivet.
  
  Den direkte henvisningen til vanndirektivet er dessuten viktig, da vanndirektivet etter omstendighetene kan tillate at miljøtilstanden i vassdraget forringes dersom den samfunnsmessige nytten av tiltaket (her; vannkraftproduksjon) er tilstrekkelig stor.
  
  Videre er også ordlyden i enkelte av kravene på dette punktet noe lempelige enn i forrige versjon. For eksempel; mens forrige versjon la opp til bruk av "turbines preventing fish kill" er dette nå moderert til "fish friendly turbines".

Olje- og gassproduksjon

EUs taksonomiforordning ekskluderer eksplisitt elektrisitetsproduksjon ved bruk av olje og kondensat. Etter det forrige utkastet til tekniske screeningkriterier, kunne produksjon av elektrisitet fra naturgass likevel kvalifisere som en bærekraftig aktivitet, forutsatt de relevante kravene var oppfylt. Imidlertid var disse kravene så strengt formulert at også naturgass for praktiske formål var ekskludert fra taksonomien. Diskvalifiseringen av naturgass ledet til steile fronter internt i EU. Flere EU land, særlig i øst og i sør, truet med å blokkere prosessen dersom ikke elektrisitetsproduksjon ved bruk av naturgass ble tatt inn som en relevant overgangsaktivitet. Det har derfor vært knyttet stor spenning til klassifiseringen av naturgass i forbindelse med publiseringen av de endelige screeningkriteriene.

Kommisjonen har konkludert med å ta ut naturgass fra taksonomien i denne omgang, som en konsekvens av innspillene som er gitt. Det varsles at naturgass vil behandles i en delegert forordning senere i 2021, så langt aktiviteten og teknologien faller innenfor taksonomien. Samtidig varsler Kommisjonen om at det vil vurderes særskilt lovgivning som dekker gass-relaterte aktiviteter som bidrar til å redusere klimagassutslipp, men som ikke kvalifiserer under de tekniske screening kriteriene. Oppsummert betyr dette at naturgassens rolle under taksonomien forblir uavklart frem mot slutten av 2021. Samtidig synes det klart at Kommisjonen tar innover seg at naturgass spiller en nøkkelrolle i overgangsfasen fra hovedsakelig kullbasert energiproduksjon og frem til fornybare energikilder etableres som et praktisk alternativ, særlig for landene øst i EU.

Shipping / transport

Sammenlignet med tidligere forslag, ligger de nå vedtatte tekniske screeningkriteriene for sjøtransport tett opp til det som tidligere har vært foreslått, med enkelte justeringer som hovedsakelig er av teknisk karakter.

For sjøtransport er det gitt tekniske screeningkriterier innenfor følgende kategorier:

• Inland passenger water transport
• Inland freight water transport
• Retrofitting of inland water passenger and freight transport
• Sea and coastal freight water transport, vessels for port operations and auxiliary activities
• Sea and coastal passenger water transport
• Retrofitting of sea and coastal freight and passenger water transport

Selv om alle kategoriene i prinsippet kan være relevante for norsk maritim næring, er det trolig kategoriene for transport av varer og passasjerer til sjøs som vil ha størst rekkevidde. Disse kategoriene vil være relevante for blant annet transportrederier, fergerederier og aktører som driver innenfor cruise- og turistnæringen. I tillegg vil en rekke typer havneaktiviteter og lignende være omfattet av taksonomien, for eksempel er slepebåter, losbåter, bergingsskip og isbrytere uttrykkelig nevnt.

Det er viktig å merke seg at det ikke bare er ren operasjonell drift av skip som vil være omfattet av EUs taksonomi. I motsetning til tidligere forslag er det nå uttrykkelig presisert at aktiviteter som innebærer både kjøp, finansiering, innleie (både med og uten besetning) og operasjonell drift vil kunne kvalifisere under EUs taksonomi dersom screeningkriteriene og øvrige krav er oppfylt. I tillegg til rent operasjonelle aktører vil EUs taksonomi i tiden fremover spille en stor rolle for banker, investorer og andre aktører som driver innenfor skipsfinansiering, samt kjøp og utleie av skip.

De konkrete tekniske screeningkriteriene for kategorien transport av varer til sjøs fastsetter at det som utgangspunkt kun er aktiviteter som involverer nullutslippsskip som vil kunne gi et vesentlig bidrag til EUs miljømål om å redusere klimagassutslipp. På same måte som i tidligere forslag vil skip som er dedikert til transport av fossilt brennstoff ikke kunne kvalifisere under taksonomien. Dette ekskluderer alle former for oljetankere.

Som følge av begrensningene dagens teknologi setter på operasjonell drift og lønnsomhet, er det likevel også gitt mer lempelige kriterier i en overgangsperiode frem til 31. desember 2025. Dette innebærer at økonomiske aktiviteter som involverer skip med betydelig lavere CO2-utslipp enn gjennomsnittet (i tråd med nærmere fastlagte tekniske kriterier) vil kunne kvalifisere under taksonomien frem til utgangen av 2025.

I tillegg må aktiviteten ikke gjøre vesentlig skade på noen av de øvrige miljømålene. Aktiviteten må dermed oppfylle en rekke andre miljøkrav for eksempel knyttet til maksimalt utslipp av SOx- og NOx-gasser, håndtering av avfall (herunder skraping av skip), ballastvann, vibrasjoner og støy. Disse kriteriene samsvarer i hovedtrekk med de krav som tidligere har vært foreslått.

Bygg og eiendom

For bygg og eiendom har man i stor grad videreført de tekniske screeningkriteriene som foreslått i utkast fra november, men med enkelte tillempninger.

For nybygg kreves en energiytelse som er 10 % bedre enn gjeldende NZEB (Near Zero Enerby Building) standard, som skal fastsettes på nasjonalt nivå. Dette er en reduksjon fra forslaget fra den tekniske ekspertgruppen, og første utkast til forskrift, som begge krevde 20 % bedre ytelse enn NZEB. Det gjenstår å se hva den norske standarden for NZEB blir.

For kategorien renovasjon av eksisterende bygg videreføres kravene fra foreliggende utkast. Renoveringsprosjekter vil passere screeningkriteriene enten dersom det gjennomføres en såkalt "major renovation" eller dersom man oppnår 30 % forbedret energiytelse.

Videre vil installasjon, reparasjon og vedlikehold av en rekke typer tekniske anlegg og energibesparingstiltak for bygg passere screeningskriteriene. Dette gjelder bl.a. etterisolering, energistyringssystemer, solskjerming, solceller, ladestasjoner for elektriske kjøretøy, m.v.

Når det gjelder kjøp av og eierskap til bygg er de endelige screeningskriteriene gjort noe lempeligere sammenlignet med utkastene fra november. For bygg oppført tidligere enn 31.12.2020 vil man kunne passere screeningkriteriene enten dersom bygget er i energiklasse A (som utkastene fra november bygget på), eller dersom bygget er blant de 15 % beste på energiytelse, nasjonalt eller regionalt (som ekspertgruppen foreslo i mars 2020). For bygg oppført etter 31.12.2020 må bygget oppfylle gjeldende krav for nybygg; 10 % bedre ytelse enn NZEB.

Industri

Screeningkriteriene for norsk fastlandsindustri finner man primært i screeningkriterienes kapittel 3. Som med resten av de tekniske screeningkriteriene for miljømål nr. 1, så fremstår screeningkriteriene i kapittel 3 nå som mer gjennomarbeidet. Dette kommer til uttrykk både ved at nye kategorier har kommet til og ved at de eksisterende kategoriene har blitt presisert eller utvidet. Disse presiseringene og utvidelsene medfører at en større del av verdikjedene knyttet til ulike bærekraftige aktiviteter har fått klare kriterier å forholde seg til – noe som etter vårt syn er positivt.

Som et eksempel på en ny kategori som har kommet til vil vi trekke frem pkt 3.4 "Manufacture of batteries" som oppstiller egne screeningkriterier for produksjon av batterier og batterikomponenter som bidrar til en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp i transport, energilagring og industri. Det skal bemerkes at batteriproduksjon nok også under tidligere utkastene av de tekniske screeningkriteriene kunne kvalifisere som en bærekraftig økonomisk aktivitet, men løsningen var ikke klar. For den fremvoksende norske batteriindustrien er det fordelaktig at batteriproduksjon nå har fått egne screeningkriterier i taksonomien.

Som eksempler på kategorier som har blitt presisert eller utvidet kan vi nevne pkt 3.3 "Manufacture of low carbon technologies for transport", som tidligere kun direkte omhandlet produksjon av ulike lavutslipps-transportmidler (tog, trikker, t-baner, sykler, biler, lastebiler, skip, osv). Denne kategorien har nå blitt utvidet til også å omfatte reparasjon, vedlikehold, modifisering og oppgradering av de samme transportmidlene, noe som vil ha en praktisk betydning for alle norske aktører som er involvert i denne verdikjeden, men som ikke er produsenter av selve transportmidlene. For eksempel vil norske verft som reparerer null-/lavutslippsskip og verksteder som reparerer null-/lavutslippskjøretøy nå kunne omfattes av denne kategorien. Som et mer hverdagslig eksempel åpner denne endringen også for sykkelreparatører vil kunne klassifiseres som "grønne" etter taksonomien.

En liknende justering har blitt gjort i pkt 3.2 "Manufacture of equipment for the production and use of hydrogen", som tidligere kun omhandlet produksjon av utstyr til produksjon av hydrogen, men som nå har blitt presisert til å også omfatte utstyr til bruk av hydrogen.

Hva skjer videre?

Kommisjonen vil formelt vedta reglene i slutten av mai. Deretter har EU-parlamentet og EU-rådet en periode der de kan komme med innsigelser (fire måneder med mulighet for en forlengelse med to måneder).

Kommisjonen har opplyst at utkast til regler for miljømål nr. 3-6 er under arbeid og vil bli sendt på høring i juni.

Den første pakken med tekniske screeningkriterier som nå er publisert, er ment å være et levende dokument som skal utvikles over tid. Innholdet skal kunne endres, som følge av endringer innen teknologi, forskning og data. EU-kommisjonen har også kommunisert at flere aktiviteter vil bli lagt til, og at screeningkriteriene vil bli gjenstand for regelmessig evaluering. I denne sammenheng er det spesielt verdt å merke seg at det er mulig å foreslå aktiviteter som skal inkluderes i den delegerte kommisjonsforordningen gjennom en nettportal hos EU-kommisjonen (forventes å bli etablert i midten av 2021).

EUs taksonomiforordning er foreslått gjennomført i norsk rett i en ny norsk lov om opplysninger om bærekraft. Finansdepartementet hadde loven på høring før jul, og høringsfristen utløp 8. januar i år. Det er uvisst når Finansdepartementet vil fremme en lovproposisjon og reglene vil tre i kraft i norsk rett, men vi antar at vi i Norge tar sikte på samtidig ikrafttredelse som i EU (dvs at reglene trer i kraft fra 1. januar 2022).

Thommessen Sustainability Database

I vår Sustainability Database kan du lese mer om EUs taksonomi og andre regelverk og initiativer innen bærekraft. Her får du en oppdatert oversikt over hva som er relevant innen din sektor, og Thommessen-advokater forklarer hvordan dette kan påvirke din virksomhet. Tjenesten er tilgjengelig for klienter, potensielle klienter og andre samarbeidspartnere. Her kan du lese mer og registrere deg kostnadsfritt.