ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Utvidet rapporteringsplikt om "taksonomiprestasjon"

GETTYIMAGES 1177202536

Samtidig med EU-kommisjonens første "pakke" med tekniske screeningkriterier for hva som er bærekraftige økonomiske aktivteter, foreslår Kommisjonen også endringer i tilstøtende regler for bedrifters rapportering om bærekraftsforhold. Endringene kan på sikt bety at taksonomiens screeningkriterier blir direkte relevant for langt flere bedrifter.

Hvilke bedrifter skal rapportere om "taksonomiprestasjon" etter dagens EU-regelverk?

Taksonomiens screeningkriterer er som kjent et klassifiseringsverktøy – det vil si et verktøy for å avgjøre om en økonomisk aktivitet er bærekraftig etter taksonomiforordningen. Om en bedrift har økonomiske aktiviteter som er "grønne" etter klassifiseringsverktøyet, vil kunne ha indirekte virkninger på en rekke forhold som bedriftens omdømme, konkurransesituasjon, kapitaltilgang og finansieringskostnader. For mange bedrifter vil det derfor være vesentlig å ha kjennskap til hvordan bedriften "scorer" etter taksonomiens klassifiseringsverktøy, selv om hverken EU-regelverket, investorer, långivere eller andre pålegger bedriften å rapportere om klassifiseringen.

Enkelte foretak er samtidig pålagt å rapportere om hvor stor del av virksomheten som er knyttet til økonomiske aktiviteter som er bærekraftige etter taksonomien. Plikten følger av taksonomiforordningen artikkel 8, og man må her altså rapportere direkte til offentligheten om bedriftens "taksonomiprestasjon". Nøyaktig hvilke selskaper som er underlagt denne rapporteringsplikten, henger sammen med hvem som er pliktige til å utgi en ikke-finansiell redegjørelse etter regnskapsdirektivet artikkel 19a (det er egne regler for konsernforhold i artikkel 29a, men de er ikke nærmere omtalt her). Plikten til å utgi ikke-finansiell redegjørelse – og dermed rapportere om "taksonomiprestasjon" – gjelder i dag for store foretak av allmenn interesse, og som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte på minst 500 i løpet av regnskapsåret. Noe grovt sagt, betyr det at følgende foretak er omfattet: (i) Foretak notert på et regulert marked (typisk Oslo Børs, men ikke Euronext Growth); (ii) banker; (iii) forsikringsselskaper, forutsatt at foretaket har flere enn 500 ansatte og overskrider visse krav til størrelse på balanse eller omsetning. EU-kommisjonen har beregnet at det er om lag 11 000 selskaper som er omfattet av plikten til å utgi ikke-finansiell redegjørelse.

Detaljerte regler om nøyaktig hva og hvordan det skal rapporteres om en bedrifts "taksonomiprestasjon" etter taksonomiforordningen artikkel 8, er for tiden under utarbeidelse. Foretakene må rapportere på visse nøkkelindikatorer (Key Performance Indicators - "KPIer") som forteller omverdenen om hvor stor andel av deres virksomhet som kan knyttes til aktiviteter som er grønne etter taksonomien. Et eksempel på en slike KPI er andel av omsetning eller kapital- og driftsutgifter. For banker ligger det an til utvikling av Green Asset Ratios ("GAR") for ulike eksponeringer banken har, mens forsikringsselskapers KPIer skal vurdere både andelen av forsikringer som er knyttet til taksonomirelaterte virksomhet og hvor stor andel av investeringer/utlån som er knyttet til taksonomirelatert virksomhet.

I tillegg til indirekte betydning og rapporteringsplikter for store bedrifter av allmenn interesse som omtalt ovenfor, innebærer taksonomiforordningen opplysningsforpliktelser for finansielle markedsdeltakere som tilbyr visse finansielle produkter – her må det opplyses om produktets "taksonomiprestasjon". Dette vil typisk være fondsforvaltere som tilbyr "mørkegrønne" og "lysegrønne" fondsprodukter, og som vil måtte gi opplysninger til investorer om hvor stor andel av produktets portefølje som er investert i økonomiske aktiviteter som er bærekraftige etter taksonomiforordningen. Dette går vi ikke nærmere inn på i denne sammenheng.

Forslag til endringer i regelverket om bedrifters bærekraftsrapportering

Som nevnt ovenfor er visse store noterte foretak, samt store banker og forsikringsselskaper (uavhengig av om de er notert) underlagt rapporteringsplikter om bedriftens "taksonomiprestasjon" etter taksonomiforordningen artikkel 8.

Samtidig med at EU-kommisjonen 21. april 2021 publiserte teksten til de tekniske screeningkriteriene for de to første miljømålene, publiserte Kommisjonen også et regelverksforslag som kan bety at kretsen av rapporteringspliktige etter taksonomiforordningen utvides. Forslaget – som har fått navnet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) – innebærer blant annet en utvidelse kretsen av bedrifter som vil måtte innta bærekraftsopplysninger i årsberetningen etter regnskapsdirektivet. Forslaget til utvidelse av pliktene etter regnskapsdirektivet er vesentlig i relasjon til taksonomiforordningen fordi utvidelsen betyr – om den blir vedtatt – at gruppen av selskaper som må rapportere etter taksonomiforordningen artikkel 8 utvides tilsvarende. Etter forslaget til Corporate Sustainability Reporting Directive vil rapporteringsplikten omfatte:

  • Alle store foretak (uavhengig av om de er notert eller ikke), og
  • andre foretak som er notert på et regulert marked (med visse unntak).

Store foretak er ventet å omfatte de som tilfredsstiller to av tre kriterier:

  • balansesum med minst EUR 20 000 000,
  • nettoomsetning med minst EUR 40 000 000, og/eller
  • gjennomsnittlig minst 250 ansatte i løpet av regnskapsåret.

Det vil gjelde egne regler for konsernforhold.

EU-kommisjonen antar selv at utkastet til revidert rapporteringsregelverk vil føre til at antallet selskaper som plikter å rapportere bærekraftsinformasjon i årsregnskapet vil øke fra omtrent 11 600 til 49 000, og forslaget betyr dermed en betydelig utvidelse av selskaper som plikter å vurdere sin egen virksomhet opp mot EUs taksonomi.

Det kan også være verdt å merke seg at CSRD innebærer flere endringer i rapporteringsforpliktelser om bærekraftsforhold, som vil gjelde ved siden av eventuelle rapporteringsforpliktelser etter taksonomiforordningen artikkel 8. Forslaget til CSRD detaljerer i større grad den ikke-finansielle informasjonen som skal gis. Det er også verdt å merke seg at forslaget legger opp til bruk av en felles rapporteringsstandard og at det er lagt opp til at rapporterte opplysninger skal være gjenstand for en begrenset verifikasjon. Det er også lagt opp til noe lettere rapporteringskrav for små- og mellomstore bedrifter.

EU-Kommisjonen har kommunisert at første rapportering etter CSRD vil kunne skje i 2024 for regnskapsåret 2023. For andre foretak (små- og mellomstore) er rapporteringsplikten foreslått innført først 1. januar 2026.

I Norge er rapporteringsplikten etter NFRD artikkel 19a (som CSRD endrer) per i dag delvis gjennomført i regnskapsloven § 3-3c. I en proposisjon (Prop. 66 LS (2020-2021) som ble publisert like før jul, ble regnskapsloven § 3-3c foreslått endret, slik at det blir full overenstemmelse mellom innholdet i rapporteringsplikten etter NFRD artikkel 19a og norsk lovgivning. Vi antar at en vedtakelse av CSRD vil innebære at regnskapsloven vil måtte endres ytterligere for å være i overenstemmelse med pliktene etter CSRD.

Thommessen Sustainability Database

I vår Sustainability Database kan du lese mer om EUs taksonomi og andre regelverk og initiativer innen bærekraft. Her får du en oppdatert oversikt over hva som er relevant innen din sektor, og Thommessen-advokater forklarer hvordan dette kan påvirke din virksomhet. Tjenesten er tilgjengelig for klienter, potensielle klienter og andre samarbeidspartnere. Her kan du lese mer og registrere deg kostnadsfritt.

Kontaktpersoner

Aktuelt