Er du oppdatert på siste nytt innen immaterialrett, forbrukerrett og markedsføringsrett? Her får du en oversikt over viktige avgjørelser og regulatoriske endringer – fra grensekryssende patenttvister og varemerkerettens grenser, til nye vurderinger fra Forbrukertilsynet og aktuelle lovforslag.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vi sender regelmessig ut nyhetsbrev med siste nytt innen immaterial- og markedsføringsrett, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert på området.
- Her kan du melde deg på for å få neste utgave rett i innboksen (huk av for "immaterialrett")
Nytt fra patentretten
Dom fra Oslo tingrett: Patent på anvendelse av legemiddel til behandling av ulcerøs kolitt er ugyldig
Oslo tingrett avsa 27. februar 2025 dom i en sak mellom Samsung Bioepsis NL B.V. og Janssen Biotech, Inc., som gjaldt gyldigheten av et patent som omhandler bruk av antistoffet ustekinumab i et bestemt doseringsregime for behandling av pasienter med ulcerøs kolitt der pasientene oppnår kortikosteroidfri klinisk remisjon. Samsung hevdet at patentet var ugyldig på grunn av manglende oppfinnelseshøyde.
Retten kom til at patentet var ugyldig som følge av manglende oppfinnelseshøyde. I vurderingen av oppfinnelseshøyde tok retten utgangspunkt i en studieprotokoll som beskrev utformingen av en fase III-studie som nærmeste mothold. Retten konkluderte med at eksistensen av en slik studieprotokoll ikke automatisk gir fagpersonen en rimelig forventning om suksess.
Retten la imidlertid blant annet vekt på at ustekinumab allerede var kjent for å være effektivt i behandling av Crohns sykdom, og at dosene som ble brukt i studien for ulcerøs kolitt var de samme dosene som var godkjent for Crohns sykdom. Videre ble studieprotokollen vurdert i lys av tidligere studier av andre legemidler til behandling av ulcerøs kolitt.
Retten var av den oppfatning at fagpersonen ville hatt en rimelig forventning om at den aktuelle behandlingen med ustekinumab ville føre til kortikosteroidfri klinisk remisjon i pasienter med moderat til alvorlig ulcerøs kolitt.
Dommen er anket til lagmannsretten.
Thommessen representerte Janssen i saken for tingretten.
Kjennelse fra Oslo tingrett: Fagkyndig meddommer var ikke inhabil som følge av positive uttalelser om den ene partens sakkyndige vitne
Oslo tingrett avsa 21. mars 2025 en kjennelse i sakskomplekset mellom Bayer Intellectual Property GmbH mot Glenmark Pharmaceuticals Nordic AB som gjelder ett av Bayers patenter. Vi har blant annet omtalt dette sakskomplekset i nyhetsbrevet for september og oktober 2024.
Tingsrettens kjennelse gjelder spørsmålet om en klinisk farmakolog som opprinnelig var foreslått av partene i fellesskap, kunne gjøre tjeneste som fagkyndig meddommer i saken. Oslo tingrett kom til at farmakologen ikke var inhabil.
Farmakologen forklarte at han flere ganger hadde truffet et av Glenmarks sakkyndige vitner på konferanser og ved studiebesøk. I tillegg forklarte han at han synes det sakkyndige vitnet er veldig hyggelig og at han beundrer forskningen hans, men at de ikke kjenner hverandre privat og at de ikke har hatt tidligere eller pågående samarbeid. Bayer motsatte seg på denne bakgrunn at farmakologen ble oppnevnt som fagkyndig meddommer.
Retten mente at dette ikke var "særegne omstendigheter" etter domstolloven § 108 som ga grunnlag for å trekke i tvil meddommerkandidatens evne og vilje til upartisk vurdering. Tingretten la vekt på at tilknytningen til et vitne avhenger av hvor nær tilknytningen er. I tillegg har det betydning hvor stort det aktuelle fagmiljøet er. Det var ingen nær personlig eller faglig relasjon, og det sakkyndige vitnes forskning gjaldt ikke spørsmålene i saken og kunne ikke tas til inntekt for noen forutinntatt holdning i favør av en av partene. Den ene partens innsigelse mot kandidaten kunne ikke tillegges avgjørende betydning.
Viktig avklaring fra EU-domstolen: Utvidet adgang til grensekryssende inngrepssøksmål
EU-domstolen avsa 25. februar 2025 dom i sak mellom BSH Hausgeräte GmbH og Electrolux AB. Avgjørelsen inneholder klargjøringer av jurisdiksjonsspørsmål i inngreps- og ugyldighetssøksmål.
Avgjørelsen var foranlediget av at Høyesterett i Sverige stilte flere spørsmål om tolkningen av Brussel I-bis-forordningen (forordning (EU) nr. 1215/2012) som gjelder hvor søksmål kan anlegges i sivile saker (jurisdiksjon). Artikkel 4 (1) i forordningen gir domstolene i en medlemstat jurisdiksjon over alle inngrepshandlinger begått av personer eller selskaper med domisil/bosted i medlemsstaten. Imidlertid begrenser artikkel 24 (4) denne jurisdiksjonen for saker som gjelder "gyldigheten av patenter". Da må saken anlegges ved domstolene i medlemsstaten der patentet er registrert.
Bakgrunnen for saken var at BSH anla søksmål i Sverige mot det svenske selskapet Electrolux med påstand om inngrep i deres europeiske patenter validert i Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Nederland, Østerrike, Storbritannia, Tyrkia og Sverige. Videre la BSH ned påstand om forbud mot at Electrolux bruker den patenterte oppfinnelsen i alle disse landene. Electrolux mente på sin side at saken må avvises, bortsett fra den svenske delen. Electrolux la videre ned påstand om at patentet var ugyldig, og at den svenske domstolen ikke hadde jurisdiksjon til å avgjøre inngrep.
EU-domstolen uttalte at artikkel 24 (4) kun gjelder saker om registrering og gyldighet av patenter. Disse søksmålene må fortsatt bringes inn for vernetinget til det aktuelle patentet. En EU-domstol kan likevel vurdere patentinngrep der den saksøkte har domisil/bosted, selv om patentet var meddelt i en annen medlemsstat der gyldigheten er angrepet. Dermed har nasjonale domstoler i EU der saksøkte har sitt domisil/hjemsted også jurisdiksjon i inngrepssaker som gjelder europeiske patenter validert i andre EU-medlemsstater. Dette gjelder selv om saksøkte utfordrer gyldigheten til patentet i den kompetente nasjonale domstolen. EU-domstolen uttaler at artikkel 24 (4) i Brussel I-bis-forordningen ikke gjelder for patenter validert utenfor EU.
Det er viktig å merke seg at avgjørelsen utelukkende gjelder spørsmålet om verneting når saksøkte har hjemsted i en EU-medlemsstat og har begått inngrepshandlinger i andre jurisdiksjoner. Dermed gjelder avgjørelsen ikke hvis inngrepshandlingen er begått av et lokalt datterselskap.
Avgjørelsen kan ikke påankes, og kan leses i sin helhet her.
Nytt fra varemerke- og designretten
Ny dom fra Borgarting lagmannsrett: Slagord "F*** Cancer" mangler særpreg
I høst skrev vi om at Oslo tingrett nektet registrering av Ung Kreft og Kreftforeningens slagord "FUCK CANCER" i Norge. Vår oppsummering av tingrettens dom kan leses her.
Borgarting lagmannsrett avsa 19. mars 2025 dom i ankesaken. Lagmannsretten slo fast at Kreftforeningen og Ung Kreft ikke får registrere "FUCK CANCER" som varemerke for armbånd, veldedighetsinnsamlinger og workshoper i Norge. Lagmannsretten er dermed enig med både Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) og tingretten: Slagordet mangler det nødvendige særpreget, og kan derfor ikke registreres som varemerke.
Også lagmannsretten mente at "FUCK CANCER" først og fremst oppfattes som et generelt slagord eller kamprop mot kreft, ikke som et kjennetegn for varer eller tjenester fra én bestemt aktør. Retten mener derfor at merket ikke har nødvendig særpreg til å få varemerkebeskyttelse.
Resultatet er dermed at Kreftforeningen og Ung Kreft ikke får enerett til å bruke "FUCK CANCER" som varemerke i Norge. Slagordet står dermed fritt for alle å bruke i forbindelse med kreftsaken, armbånd og innsamlingsaksjoner.
Dom fra Oslo tingrett: Ikke forvekslingsfare mellom "ELON" og "EVELON"
Oslo tingrett avsa 28. februar 2025 dom der tingretten slo fast at IT-selskapet Evelon ikke krenker elektronikkjeden Elons varemerkerettigheter til ELON ved å bruke kjennetegnet EVELON. Retten mener det ikke er risiko for at kundene forveksler de to merkene, og avviste samtidig Elons krav om å få kjent Evelons varemerkeregistrering ugyldig og overta domenet evelon.no.
Bakgrunnen for saken var at Elon, en av Nordens største elektronikkjeder, mente at Evelons bruk og registrering av EVELON-merket innebar et varemerkeinngrep og kunne forveksles med ELON. Merkene er registrert for lignende varer og tjenester, men retten la avgjørende vekt på at merkene er forskjellige både visuelt, fonetisk og konseptuelt.
Selv om EVELON inneholder hele ordet ELON, mente retten at forskjellene er tydelige: ELON oppfattes ofte som et navn, mens EVELON fremstår som et fantasiord. Det forelå hverken risiko for direkte eller indirekte forveksling. Tingretten fant det heller ikke bevist at ELON hadde oppnådd status som velkjent merke med særskilt vern. Evelon ble derfor frifunnet og tilkjent sakskostnader.
Varemerkerettslig olivenkrangel i Oslo tingrett – spørsmål om "konsumpsjon" av varemerkerett
Oslo tingrett har i dom av 6. mars 2025 slått fast at Exotic Fruit AS ikke hadde rett til å importere oliven under merket MARMARABIRLIK til Norge. Retten mente det verken forelå konsumpsjon eller gyldig samtykke fra merkeinnehaver, og Exotic ble ilagt forbud mot videre import og salg.
Et sentralt spørsmål var om Marmarabirliks varemerkerett var "konsumert" – altså om retten til å kontrollere videresalg var brukt opp fordi varene allerede var solgt til EØS-området. Retten slo fast at dette ikke var tilfelle, fordi varene ble sendt direkte fra Tyrkia til Norge uten først å ha vært brakt i omsetning i EØS.
Exotic hevdet også at de hadde fått samtykke til importen fra merkeinnehaver, men retten mente at det ikke forelå noe gyldig samtykke.
Resultatet ble at Exotic forbys å importere, markedsføre og selge varer med MARMARABIRLIK-merket i Norge, i tillegg til å måtte trekke tilbake og destruere slike varer fra markedet.
Nytt fra opphavsretten
Vederlag for krenkelse av enerett til fotografi
Oslo tingrett avsa 10. april 2025 dom i en sak mellom fotojournalist Siv Dolmen og et advokatfirma. Bakgrunnen for tvisten var at Dolmen hadde tatt bilder av en advokat for en reportasje i bladet Dine Penger i 2020. Etter publiseringen brukte advokatene ett av bildene på advokatfirmaets hjemmeside uten Dolmens samtykke. Dolmen mente dette utgjorde et inngrep i hennes enerett til fotografiet etter åndsverkloven og krevde vederlag for advokatfirmaets bruk av bildet.
Retten tok utgangspunkt i at Dolmen som fotograf hadde enerett til eksemplarfremstilling av bildet etter åndsverksloven, og at opplastingen av bildet på advokatfirmaets hjemmesider utgjorde en eksemplarfremstilling. Publiseringen ble derfor ansett som et inngrep i Dolmens enerett.
Retten fastsatte "rimelig vederlag" til 4 500 kroner etter åndsverksloven § 81 første ledd, basert på Dolmens normalvederlag for slike oppdrag. Med henvisning til forarbeidene, som fastslår at vederlaget ikke kan settes lavere enn det overtrederen ville ha betalt ved en avtale om bruk i samme omfang, ble det ikke vektlagt at andre fotografer kunne ha tatt tilsvarende bilder til en lavere pris. Videre fant retten at Dolmen hadde krav på dobbelt vederlag som følge av grov uaktsomhet.
Vederlag for bruk av områdebilder i boligannonser
Oslo tingrett avsa 17. mars 2025 dom som gjaldt spørsmålet om Grefsen og Torshov Eiendomsmegling AS hadde krenket Alpha Media AS' enerett til sine områdebilder ved å laste opp og publisere fotografiene i salgsannonser til boliger som meglerhuset utførte meglertjenester for. Tingretten kom til at meglerhuset hadde krenket Alpha Medias opphavsrett, og tilkjente Alpha Media dobbelt av rimelig vederlag for bruken, fastsatt til kr 42 000.
Bakgrunnen for tvisten var at Alpha Media tidligere hadde utført fotografoppdrag for meglerhuset ved salg av boliger. Under disse oppdragene tok Alpha Media bilder av boligen som skulle selges, og oversendte disse, samt generelle områdebilder som kunne brukes i salgsannonsen til boligen, til meglerhuset. Meglerhuset brukte områdebildene i salgsannonser knyttet til boliger der Alpha Media ikke hadde utført fotooppdrag uten Alpha Medias samtykke.
Det forelå ingen konkret avtale mellom partene om overdragelse av generelle bruksrettigheter til områdebildene. Retten la dermed i krenkelsesvurderingen avgjørende vekt på kravet til klare avtaler ved overdragelse av rettigheter i åndsverkloven § 67. Ifølge retten fantes det ingen holdepunkter som tilsa at Alpha Media hadde gitt meglerhuset rett til å bruke områdebildene utover konkrete fotografoppdrag. I mangel på etterfølgende samtykke fra Alpha Media eller betalt vederlag for bruken, hadde meglerhuset dermed krenket Alpha Medias enerett til områdebildene.
Etter en konkret vurdering kom tingretten til at prisen for bruk av områdebilder i en boligannonse er kr 300 per bilde. Retten tilkjente Alpha Media dobbelt av rimelig vederlag som følge av at meglerhuset hadde utvist grov uaktsomhet ved bruken av områdebildene.
Saken har prinsipiell betydning for både boligfotografer og eiendomsmeglere. Den viser at det er essensielt å inngå klare avtaler om bruken av fotografier i eiendomsmeglervirksomhet.
Thommessen representerte saksøker i saken.
Dommen er rettskraftig og kan leses her.
Ulovlig etterligning av e-læringskurs
Oslo tingrett avsa 28. februar 2025 dom om vederlag og erstatning for etterligning av tre nettbaserte kurs i tvist med Trainor Elsikkerhet AS mot Approve.no AS og Chiron Media AS.
Partene var enige om at Approve.no hadde etterlignet to av Trainors kurs i strid med åndsverkloven og markedsføringsloven § 25. Det var imidlertid omtvistet om Approve.no hadde etterlignet kursmateriale for Trainors siste kurs i strid med Trainors opphavsrettigheter. Tingretten kom til at etterligningen av det tredje kurset også var i strid med Trainors rettigheter til kursmaterialet. Tingretten kom videre til at Chiron Media, som var majoritetsaksjonær i Approve.no, og der styreleder og daglig leder i selskapet også var daglig leder og eneste ansatte i Approve.no, hadde medvirket til etterligningen av de tre kursene og var solidarisk ansvarlig for inngrepet og medfølgende vederlagskrav.
Retten kom til at Approve.no/Chiron Media hadde forsettlig krenket Trainors opphavsrettigheter. Trainor ble tilkjent vederlag tilsvarende de besparte utviklingskostnadene saksøkte fikk ved inngrepene, fastsatt til kr 2 074 350, jf. åndsverkloven § 81 annet ledd bokstav c. I mangel av dokumentasjon som beviste Approve.no sine utviklingskostnader for tilsvarende ikke-etterlignede kurs, tok retten ved beregningen av vederlagskravet utgangspunkt i Trainors utviklingskostnader for de etterlignede kursene. Retten konkluderte etter en helhetsvurdering med at Approve.no/Chiron Media ville hatt utviklingskostnader på rundt 20 % av Trainors kostnader dersom de hadde utviklet kursene selv.
Erstatning for inngrep i databasevernet og forretningshemmeligheter
Oslo tingrett avsa 25. mars 2025 dom i en sak som gjaldt erstatning for inngrep i det opphavsrettslige databasevernet og forretningshemmelighetsvernet etter forretningshemmelighetsloven.
Sakens parter var de saksøkende selskapene Fiberworks AS og Sorb Industri AB på den ene siden, og Fiberworks' tidligere eier og hans nystartede selskap, Globalfiber AS på den andre siden. Etter å ha solgt alle sine aksjer i Fiberworks, startet den tidligere eieren den konkurrerende virksomheten Globalfiber. I oppstartsfasen hadde han brukt tre Excel-filer tilhørende Fiberworks, med oversikt over selskapets 9312 produkter, 42 leverandører og rundt 5500 av selskapets kunder.
Retten kom til at det forelå en krenkelse av databasevernet etter åndsverksloven § 24 for produktoversikten. Arbeidet med produktoversikten innebar en "vesentlig investering" og denne filen utgjorde dermed en database etter åndsverksloven. For de to andre filene, med oversikt over kunder og leverandører, fant retten derimot at kravet til "vesentlig investering" ikke var tilfredsstilt. Verdien i disse oversiktene lå primært i selve opplysningene som var lagret i oversikten, og ikke i sammenstillingen og kontrolleringen av disse opplysningene. Retten fant imidlertid at opplysningene om kunder og leverandører var Fiberworks' forretningshemmeligheter, og at saksøktes bruk av disse opplysningene utgjorde inngrep i forretningshemmelighetsvernet.
Ettersom Fiberworks ikke hadde sannsynliggjort et konkret tap, ble erstatningen for inngrepet i database- og forretningshemmelighetsvernet skjønnsmessig fastsatt til et samlet vederlag på kr 200 000, i henhold til åndsverksloven § 81 og forretningshemmelighetsloven § 8. Sorb hadde ikke godtgjort at selskapet var påført noe særtap som følge av den tidligere eierens handlinger, og saksøkte ble derfor frifunnet i Sorbs søksmål.
EU-domstolen beskytter musikernes rettigheter
EU-domstolen avsa 6. mars 2025 dom der domstolen fant at en belgisk lov som automatisk overførte musikeres rettigheter til Orchestre national de Belgique (ONB) uten deres samtykke, var i strid med EU-retten.
Bakgrunnen var at musikerne i ONB og orkesterets ledelse lenge hadde forhandlet om betaling for musikerne, uten å komme til enighet. Som følge av de mislykkede forhandlingene vedtok den belgiske staten en kongelig resolusjon som automatisk overførte musikernes rettigheter til ONB uten deres samtykke.
EU-domstolen understreket at musikere har eksklusive rettigheter til å kontrollere bruk og utnyttelse av deres opphavsrettigheter, som inkluderer reproduksjon, tilgjengeliggjøring for offentligheten, utleie, utlån, opptak av live-opptredener, kringkasting, kommunikasjon til offentligheten og distribusjon. I henhold til EUs opphavsrettslige regler, kan slike rettigheter ikke overføres til arbeidsgiver uten forutgående samtykke, uavhengig av om opphaverne er statlig eller privat ansatte. EU-domstolen fastslo på denne bakgrunn at musikerne måtte gi sitt samtykke før ONB kunne bruke deres rettigheter, og den belgiske loven var derfor i strid med EU-retten.
Avgjørelsen understreker at samtykke er en grunnleggende forutsetning for bruk av opphavsrettslig vernede verk.
Avgjørelsen kan leses i sin helhet her.
Nytt fra forbruker- og markedsføringsretten
Kringkastingsloven endres i tråd med endret EU-regelverk
1. mai 2025 ble kringkastingsloven endret som følge av endringer i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Endringene innebærer blant annet at produktplassering nå som hovedregel vil være tillatt, med unntak for programmer som nyheter, forbrukerprogrammer og barneprogrammer. Reglene gir også kringkastere større fleksibilitet til å plassere reklame når de ønsker, så lenge den totale mengden ikke overstiger 20 % av sendetiden.
Sponsing kan dermed bli mer attraktivt for annonsører ved at sponsoridentifisering kan vare lengre enn tidligere, og hele tjenester, som TV-kanaler eller radiostasjoner, kan sponses så lenge dette identifiseres tydelig. Samtidig skjerpes kravene til universell utforming, som teksting og synstolking, slik at flere programmer blir tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser.
Reglene trådte i kraft 1. mai, og kan leses her.
Forbrukertilsynet mener Google Automated Discounts er i strid med prisopplysningsforskriften
Forbrukertilsynet har konkludert med at bruk av Google Automated Discounts (GAD) er i strid med loven. GAD er et AI-drevet prisverktøy som lar Google fastsette tilbudspriser basert på trender, etterspørsel og konkurrenters priser. Siden GAD-prisene vises sammen med en overstrøket pris, mener Forbrukertilsynet at GAD-annonsen gir inntrykk av salg. Reglene i prisopplysningsforskriften § 9a må derfor følges.
Problemet er ifølge Forbrukertilsynet at verktøyet ikke viser korrekt førpris, fordi den overstrøkne prisen i GAD-annonsen viser den gjeldende prisen i nettbutikken og ikke den laveste prisen som har vært brukt de siste 30 dagene. Forbrukertilsynet påpeker videre at selv om nettbutikker holder prisene stabile i 30 dager før de tar i bruk GAD, kan markedsføringen fortsatt være ulovlig, ettersom GAD-prisene kan variere og prisopplysningsforskriften § 9a ikke tillater at man skrur opp tilbudsprisen samtidig som man viser samme førpris.
Forbrukertilsynet varsler at næringsdrivende som bruker GAD risikerer økonomiske reaksjoner i form av overtredelsesgebyr eller forbudsvedtak med tvangsmulkt.
Du kan lese Forbrukertilsynets vurdering her.
Specialist Counsel Julie Rasmussen Solli har tidligere skrevet om GAD i et LinkedIn-innlegg som kan leses her.
Vedtak mot parkeringsselskaper
Forbrukertilsynet har fattet vedtak mot parkeringsselskapene OnePark, Apcoa og Aimo Park om ulovlig høye fakturagebyrer. Selskapene risikerer ukentlige tvangsmulkter på henholdsvis kr 1,3 millioner kroner, kr 950 000 og kr 250 000 dersom de ikke innretter seg.
Vedtaket forbyr selskapene å benytte gebyrer som overstiger de faktiske kostnadene ved utstedelse og sending av regning, uavhengig av om gebyret omtales som en tjeneste eller et produkt. Forbrukertilsynet opplyser å ha mottatt mange klager fra forbrukere, og direktør Bente Øverli understreker at vedtakene er viktige både for forbrukerne og for konkurrentene som allerede følger regelverket. Parkeringsselskapene hevder at de ikke praktiserer fakturagebyr i strid med loven, men at de tar betalt for tjenester som gjør at kunder slipper å forholde seg til betaling for parkering på stedet.
Vedtakene kan leses her:
Vedtak mot selskapet bak "WhiteBright"
Forbrukertilsynet fattet 7. mars vedtak mot Diamond Dental AS for brudd på markedsføringsloven i forbindelse med markedsføringen av tannblekingsproduktet "WhiteBright". Forbrukertilsynet mener at selskapet bruker gratis- og prøvepåstander uten å opplyse om at kunden inngår avtale om abonnement, fremmer udokumenterte påstander om "dokumentert effekt" og "anbefalt av tannleger", samt benytter falske brukeromtaler som gir et villedende bilde av produktet.
30. april fattet Forbrukertilsynet et nytt vedtak mot Diamond Dental AS, der de konkluderte med at selskapet har brutt alle forbudene i en periode på fem uker etter det første vedtaket. Som følge av dette ble selskapet ilagt en tvangsmulkt på kr 1 800 000.
Diamond Dental AS har uttalt til NRK at de ikke er enige i at det har skjedd et lovbrudd, og at de har klaget vedtaket inn til Markedsrådet.
Les vedtaket fra 7. mars her og vedtaket fra 30. april her.
Veiledningsbrev fra Forbrukertilsynet til tilbydere av "kjøp nå, betal senere"-tjenester
Forbrukertilsynet har sendt ut veiledning til næringsdrivende som tilbyr "kjøp nå, betal senere"-tjenester. Forbrukertilsynet mener disse tjenestene ofte er kredittavtaler som omfattes av kravene i finansavtaleloven. Veiledningen skal ifølge Forbrukertilsynet sikre at aktørene følger regelverket, som blant annet skal beskytte forbrukerne mot unødvendig gjeld og sikre rettferdige avtalevilkår.
Ifølge direktør Bente Øverli kan økonomiske reaksjoner som tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr bli aktuelt dersom lovbrudd avdekkes i fremtidige kontroller.
Les veiledningsbrevene her og her.
Nye vedtak fra Matbransjens Faglige Utvalg
Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), som er et selvdømmeorgan som muligens lever på lånt tid som følge av vedtaket av den nye forskriften med forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn (se nedenfor), har i løpet av mars og april truffet seks nye vedtak. I fire av disse konkluderte utvalget med brudd på MFUs retningslinjer. Vedtakene kan leses her.
Ny forskrift med forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn
Regjeringen har nylig vedtatt forskrift mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn. Formålet med forskriften er å "fremme helse gjennom forebygging av kostholdsrelaterte helseplager og sykdommer i befolkningen ved å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring". Forskriften har vært gjennom en bred høringsrunde og har blitt møtt med stort engasjement.
Forskriften tar utgangspunkt i bransjens egen selvreguleringsordning, Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), men inneholder også regler som er strengere enn de som følger av selvreguleringsordningen. Med barn menes personer under 18 år, og forbudet gjelder markedsføring av varer som for eksempel sjokolade, snacks og hurtigmat.
Forskriften trådte i kraft ved vedtak 25. april, og kan leses her.
Regjeringen foreslår endringer i markedsføringsloven for å styrke barns vern i sosiale medier
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som skal styrke barns digitale forbrukervern i sosiale medier ved å innføre strengere sanksjoner mot ulovlig markedsføring. Forslaget innebærer at Forbrukertilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på opptil 4 prosent av omsetningen eller kr 25 millioner ved brudd på god markedsføringsskikk overfor barn.
Barne- og familieminister Lene Vågslid understreker viktigheten av å beskytte barn mot reklame som kan bidra til kroppspress, særlig i sosiale medier og spill. Regjeringen har også økt Forbrukertilsynets budsjett med kr 2,5 millioner for å styrke tilsynet med barns forbrukervern. Lovforslaget følger opp en tidligere høring og kan bli vedtatt før sommeren.
Forslag om forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år er sendt på høring
Regjeringen har sendt et forslag om å forby salg av energidrikk til barn under 16 år på høring. Bakgrunnen for forslaget er bekymringer rundt de negative helseeffektene av koffein, som kan føre til søvnforstyrrelser, uro, hodepine og koffeinforgiftning hos barn. Forslaget definerer energidrikker som alkoholfrie drikker med koffeininnhold over 150 mg per 100 ml, med unntak av drikker som er basert på kaffe, te og kakao.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre viser til en betydelig økning i energidrikkforbruk blant barn og unge de siste årene. I 2022 oppga 36 prosent av ungdomsskoleelever og 52 prosent av elever i videregående skole at de drakk energidrikk ukentlig, og gjennomsnittlig debutalder for inntak var 13 år.
Forbudet foreslås gjennomført i en ny forskrift hjemlet i matloven § 12 bokstav b.
Høringsfristen er 14. juni 2025 og høringsnotatet kan leses høringsnotatet kan leses her.
Risiko for overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å ta imot kontant betaling
1. oktober 2024 trådte en ny regel i finansavtaleloven § 2-1 i kraft, som pålegger næringsdrivende å ta imot kontant betaling. Regjeringen har nå vedtatt endringer i virkeområdet for forskriften om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, slik at den også omfatter finansavtaleloven § 2-1.
Dette innebærer at Forbrukertilsynet kan ilegge næringsdrivende et overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av årsomsetningen eller inntil kr 25 millioner, der det høyeste beløpet anvendes, hvis de nekter å ta imot kontant betaling fra kunder.
Forskriftsendringene trådte i kraft 1. mai 2025.
Ny uttalelse fra Næringslivets konkurranseutvalg: Etterligningsvern og god forretningsskikk
NKU har nylig avgitt en enstemmig uttalelse i en sak mellom HTS BeSafe AS og EasyGrow AS om påstått etterligning av vognposen Voksi Urban. Utvalget vurderte om EasyGrow Fnugg var en ulovlig etterligning i strid med markedsføringsloven § 30, og om EasyGrow hadde handlet i strid med god forretningsskikk etter § 25.
Utvalget påpekte at likheter mellom produktene i stor grad skyldtes funksjonelle krav og markedstrender, som begge aktører må forholde seg til. Det ble lagt vekt på at vognposene har ulik form, overflate og tekniske løsninger, blant annet i måten de forlenges på og plasseringen av glidelåser. Disse forskjellene bidro ifølge utvalget til et ulikt helhetsinntrykk, som reduserte risikoen for forveksling hos en målgruppe som anses som velorientert og merkebevisst.
NKU fant ikke at EasyGrow på urimelig vis hadde utnyttet innsatsen nedlagt av HTS BeSafe, og at det ikke forelå sannsynlig forvekslingsfare mellom produktene. Anførselen om at EasyGrow skulle ha etterlignet søm-mønsteret i posene ble heller ikke funnet sannsynliggjort, blant annet fordi tilsvarende søm-mønster finnes hos andre konkurrenter.
Utvalget uttalte videre at EasyGrow har vært aktiv i markedet over lang tid og driver egen produktutvikling. På bakgrunn av dette konkluderte NKU med at vilkårene for å anse EasyGrow Fnugg som en etterligning i strid med markedsføringsloven § 30 ikke var oppfylt, og at det ikke forelå brudd på god forretningsskikk etter § 25.
Uttalelsen i Sak 01-2025 kan leses her.
Dom fra Agder lagmannsrett: Ikke brudd på markedsføringsloven § 25 eller misbruk av forretningshemmeligheter
Agder lagmannsrett avsa 10. april 2025 dom i en sak mellom Dural GmbH, et tysk selskap som selger produkter som verktøy og flistilbehør, og Isola AS om heving av en leveringsavtale for såkalte frakoblingsmatter.
Dural og Isola inngikk i 2015 en leveringsavtale om kjøp av frakoblingsmatter. I 2020 informerte Dural Isola om at selskapet på grunn av økt etterspørsel og økte fraktkostnader ville bestille frakoblingsmatter også fra det italienske selskapet TeMa. Isola oppfattet dette som et brudd på avtalen og hevet den i juli 2022.
Lagmannsretten konkluderte med at avtalen ikke inneholdt en eksklusivitetsplikt for Dural, og at kjøp fra TeMa derfor ikke utgjorde et mislighold av avtalen. Lagmannsretten mente også at Dural ikke hadde opptrådt illojalt i kontraktsforholdet, til tross for at de hadde holdt sitt samarbeid med TeMa hemmelig. Det hadde heller ikke skjedd noe misbruk av forretningshemmeligheter.
Retten fant dermed at Isolas heving av avtalen var urettmessig, og at Dural hadde krav på erstatning for tap som følge av denne hevingen. Lagmannsretten fastsatte erstatningen til kr 36,3 millioner.
Dommen (LA-2024-109130) er ikke rettskraftig.
Thommessen bisto Dural i saken, og dommen kan leses her.
Dom fra Oslo tingrett: Prosjekteringsmateriale ble ikke misbrukt
Oslo tingrett avsa 19. mars 2025 dom i en sak mellom Hywer AS og Kraftpartnar AS om påstått misbruk av prosjekteringsmateriale i forbindelse med utbyggingsprosjektene Rullestad og Bjørnstadåi.
Hywer, som er en aktør i småkraftbransjen, hevdet at Kraftpartnar hadde brukt deres tekniske beskrivelser og annet materiale uten tillatelse, i strid med markedsføringsloven § 25 og forretningshemmelighetsloven § 3. Hywer anførte at likhetene mellom Kraftpartnars tilbud og deres egne dokumenter var så store at det måtte antas at Kraftpartnar hadde hatt tilgang til Hywers materiale. Hywer krevde erstatning for økonomisk tap som følge av dette.
Retten vurderte først Rullestad-prosjektet, hvor det ble konstatert betydelige likheter mellom Hywers tekniske beskrivelser og Kraftpartnars tilbud. Retten fant imidlertid at Kraftpartnar hadde mottatt informasjon fra Småkraft, som hadde vært involvert i prosjektet, og at dette ikke nødvendigvis utgjorde en krenkelse av Hywers rettigheter. Retten konkluderte med at Kraftpartnar ikke hadde opptrådt i strid med god forretningsskikk.
Når det gjaldt Bjørnstadåi-prosjektet, fant retten at Kraftpartnar hadde brukt materiale fra Hywer, men vurderte at bruken skjedde i en kontekst der Hywer ikke lenger hadde interesser i prosjektet. Retten mente at bruken av Hywers materiale ikke var så kritikkverdig at det kunne anses for å være i strid med god forretningsskikk. og at det ikke forelå grunnlag for erstatning eller vederlag. Det hadde heller ikke skjedd en krenkelse av forretningshemmelighetsloven § 3.
Thommessen bisto Kraftpartnar i saken.
