September 2024: Siste nytt innenfor immaterialretten og forbruker- og markedsføringsretten

Hvor skal søksmål som angår tvist om patentrettigheter anlegges?

Agder lagmannsrett avsa 4. juli kjennelse i sak som gjaldt spørsmålet om hvor søksmål skal anlegges ved tvist om hvem som har rettigheter til et patent.

A, B og C jobbet ved Sykehuset Sørlandet HF da den aktuelle oppfinnelsen, som gjelder en type EGFR-hemmer for å behandle nervesmerter, ble gjort. A var sjef for B og C frem til han pensjonerte seg. Forskningen som førte til oppfinnelsen ble gjort på sykehuset, og sykehuset fikk rettighetene til oppfinnelsen i medhold av lov om arbeidstakeroppfinnelser § 4. Oppfinnelsen ble senere patentert. Da sykehuset ikke klarte å kommersialisere oppfinnelsen, ble patentene basert på oppfinnelsen tilbakeført til oppfinnerne etter avtale med sykehuset. Det oppstod deretter tvist om rettighetene til oppfinnelsen. A hevdet at han hadde oppfinnerrettigheter til oppfinnelsen på bakgrunn av avtalen med sykehuset, mens B og C anførte at A ikke hadde bidratt til oppfinnelsen på en måte som er tilstrekkelig til å gi ham rettigheter som medoppfinner.

Spørsmålet var hvor søksmålet skal anlegges. Patentloven § 63 første ledd nr. 1 fastsetter at Oslo tingrett er tvunget verneting i tvister om retten til oppfinnelser under søknadsprosesser, slik også Høyesterett konkluderte i Rimfrost-kjennelsen (HR-2018-2191-A). Det var ikke tilfellet her, siden de aktuelle patentene allerede var gitt/meddelt. A baserte anførselen om medeierrett i patentene på avtalene som var inngått med sykehuset. Reglene om Oslo tingrett som tvunget verneting gjaldt derfor ikke. Saken blir dermed reist for Agder tingrett

• Les dommen her

Dom om patentinngrep og ugyldigghøring av patent

Oslo tingrett avsa 28. juni dom i sak som gjaldt både patentinngrep og ugyldiggjøring av patent (23-103953TVI-TOSL/03).

Petroleum Technology Company AS (PTC) saksøkte TCO AS (TCO) med anførsel om at ett av TCOs produkter gjorde inngrep i to av PTCs patenter, henholdsvis det norske patentet NO 328257 og det europeiske patentet på samme oppfinnelse som var validert i Norge. TCO anførte at produktet ikke gjorde inngrep i nevnte patenter, og reiste samtidig motsøksmål med påstand om at patentene uansett var ugyldige. Kravet om ugyldighet var blant annet basert på anførselen om at PTC hadde gjort ulovlige endringer i patentene etter at patentsøknadene var inngitt.

Tingretten fant at TCOs produkt ikke gjorde inngrep i verken det norske eller det europeiske patentet. Videre fant tingretten at det norske patentet var ugyldig som følge av at PTC hadde gjort ulovlige endringer i patentkravene etter at patentet ble meddelt. Endringene i det europeiske patentet ble akseptert, men TCOs produkt gjorde som nevnt ikke inngrep i dette patentet. TCO ble derfor frikjent.

Thommessen representerte TCO i saken.

"UPC-hjørnet": UPC tillater patentering av sopp

UPC har tatt stilling til spørsmålet om patentering av sopp i avgjørelse 31. juli. Lokalavdelingen i Haag utstedte en midlertidig forføyning i tvist mellom det amerikanske selskapet Amycel og den polske sopprodusenten Szymon Spyra. Amycel, som spesialiserer seg på utvikling av soppstammer, hevdet at Szymon Spyra gjorde inngrep i deres patent gjennom salg av sopptypen "Cayene". Patentet beskytter brune sopper for kommersiell produksjon. UPC konkluderte med at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at Amycels rettigheter ble krenket ved salg av "Cayene". Retten avviste Szymon Spyras påstand om at soppstammer burde likestilles med plantesorter og dermed være unntatt fra patentering. UPC innvilget midlertid forføyning med virkning i Nederland, Tyskland, Frankrike og Italia.

• Avgjørelsen kan leses her

Dom fra Oslo tingrett om gyldigheten av varemerkeregistrering: Ung Kreft og Kreftforeningen har ikke enerett til bruk av ordmerket "FUCK CANCER"

Oslo tingrett avsa 28. juni dom i en sak som gjaldt gyldigheten av å nekte varemerkeregistrering av ordmerket FUCK CANCER" i Norge. Ung Kreft og Kreftforeningen hadde etter en samarbeidsavtale søkt om varemerkeregistrering av ordmerket i mars 2022. Søknaden ble opprinnelig innvilget og registrert, men etter innsigelse fra en tredjepart opphevet Patentstyret vedtaket. Klagen ble deretter forkastet av Klagenemnda for industrielle rettar (KFIR). Saken ble så brakt inn for tingretten.

KFIR ble frifunnet. Tingretten kom til at ordmerket manglet særpreg på søknadstidspunktet. Retten tok utgangspunkt i at varemerket består av to alminnelige engelske ord som var beskrivende rent språklig. Tingretten la vekt på friholdelsesbehovet, altså andres mulighet til å bruke ordmerket for å samle inn penger til kreftsaken. Varemerket hadde heller ikke oppnådd særpreg gjennom bruk på søknadstidspunktet. Det er høy terskel for å oppnå særpreg gjennom bruk for beskrivende ordmerker (se HR-2005-1905-A). Verken salg av armbånd med ordmerket, veldedighetsinnsamling, medieomtaling eller kjendisers bruk av ordmerket medførte at ordmerket ble oppfattet som angivelse av en bestemt kommersiell opprinnelse knyttet til Ung Kreft og Kreftforeningen.

• Dommen kan leses her

Forlik i Stratos/Freia-saken: Mondelez endrer emballasjen på Freia Boble-sjokoladen

Oslo tingrett avsa 7. juni dom som ga Orkla, eier av varemerket Nidar, medhold i sitt krav mot Freia-produsent Mondelez om enerett til bruken av fargen "Stratos-blå". Mondelez kunne dermed ikke markedsføre eller selge Freia Boble med den samme blåfargen. Selskapet ble i tillegg dømt til å betale en skjønnsmessig erstatning på 20 millioner kroner til Orkla, og til å dekke deres sakskostnader på 2,2 millioner kroner. Dommen fra Oslo tingrett kan leses her. Vår omtale av tingrettens dom kan leses i vårt forrige nyhetsbrev her.

Nå har partene kommet til enighet om et forlik i saken. Partene har publisert likelydende pressemelding der det fremkommer at Mondelez vil gjøre endringer i sin Freia Boble-emballasje, men at produktet vil selges med dagens emballasje frem til ny emballasje er på plass. Det fremgår også av pressemeldingen at Orkla vil gjøre noen endringer i emballasjedesignet på sin melkesjokoladeplate (Nidar melkesjokolade).

• Pressemeldingen fra Mondelez kan leses her og Orklas pressemelding kan leses her

Ny dom fra Borgarting lagmannsrett: Opphavsrett til podkastinnhold

Borgarting lagmannsrett avsa 12. juli dom i sak mellom to journaliststudenter og Bodø Publishing AS. Saken gjaldt krav om erstatning for Bodø Nus (nettavis som Bodø Publishing står bak) publisering av en nyhetsartikkel som baserte seg på studentenes podkast "Fengselspodden". Sentrale spørsmål var om artikkelen krenket studentenes opphavsrett til podkasten og om artikkelens kreditering av podkasten overholdt åndsverklovens krav til navngivelse av opphaver.

Tingretten kom til at nyhetsartikkelen krenket studentenes enerett. Vi omtalte denne dommen i et tidligere nyhetsbrev. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at nyhetsartikkelen ikke krenket studentenes enerett til podkasten. Bodø Publishing ble derfor frifunnet.

Lagmannsretten kom til at artikkelens bruk av elementer fra podkasten var beskjeden og falt innenfor både sitatretten etter åndsverkloven § 29 og nyhetsunntaket i åndsverkloven § 36 første ledd. Retten tok derfor ikke stilling til om artikkelen gjenga deler av podkasten som var opphavsrettslig vernet. Generelt veide hensynet til informasjons- og ytringsfriheten og pressens rolle ved ivaretakelsen av den tungt i vurderingene.

Lagmannsretten kom også til at studentene var tilstrekkelig kreditert etter åndsverkloven § 5. Retten viste til at krediteringsplikten er overholdt når det vises til mediet, og at det ikke kreves at det tas inn en lenke. I tillegg ble det lagt vekt på at Bodø Nu viste til at Fengselspodden ble produsert av studentene ved Nord universitet dagen etter publisering og etter korrigering av studentene.

Til slutt kom lagmannsretten til at det ikke forelå brudd på markedsføringsloven § 25.

• Dommen kan leses her

Dom fra EU-domstolen: Tilrådighetsstillelse av TV-apparater: Overføring til allmennheten?

EU-domstolen avsa 20. juni avgjørelse i sak C-135/23 (GEMA). Saken gjaldt tolkningen av artikkel 3(1) i direktiv 2001/29/EF (Opphavsrettsdirektivet) om overføring av verk til allmennheten. Bestemmelsen er implementert i åndsverksloven § 2 andre ledd bokstav d.

Spørsmålet oppsto i en tvist mellom en kollektiv forvaltningsorganisasjon (GEMA) som håndterer opphavsrett til musikk, og operatøren av en bygning med 18 leiligheter (GL). GEMA hevdet at GL brøt opphavsretten ved å tilby TV-apparater med innendørs antenner i leilighetene, noe som gjorde det mulig å plukke opp signaler og kringkaste musikk i leilighetene.

Retten vurderte om denne praksisen utgjorde en "overføring til allmennheten". Retten konkluderte med at GL, ved å installere TV-apparater med innendørs antenner, ga leietakerne tilgang til musikkutsendelser, noe som kunne anses som en overføring til allmennheten, forutsatt at leietakerne kunne betraktes som en "ny allmennhet". Dette måtte spesielt gjelde dersom leilighetene ble leid ut på korttidsbasis, som turistinnkvartering, noe som kunne gi et større antall personer tilgang til verkene enn det rettighetshaver opprinnelig hadde tatt i betraktning ved TV-utsendelsene.

Dommen fastslår dermed at artikkel 3(1) i Opphavsrettsdirektivet må tolkes slik at begrepet "overføring til allmennheten" omfatter den bevisste tilrådighetsstillelsen av TV-apparater av en utleier, forutsatt at leietakerne anses som en "ny allmennhet".

• Avgjørelsen kan leses her

Forslag om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn sendt på høring

Helse- og omsorgsdepartementet sendte nylig forslag om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn på høring. Ifølge departementet er Norge det første landet i verden som foreslår et omfattende forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn.

Det er foreslått en ny forskrift, som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Noen former for markedsføring anses alltid å være rettet mot barn:

• Reklame på kino før filmer som er særlig rettet mot barn under 13 år og som starter før kl. 18.30
• Alle former for konkurranser med aldersgrense lavere enn 18 år
• Utdeling av smaksprøver og vareprøver til barn
• Spesialutstillinger som kan appellere til barn

Det skal ellers foretas en helhetsvurdering av om reklame er "rettet mot barn".

I tillegg skal usunn mat og drikke ikke plasseres i tilknytning til leker, barnebøker, spill og andre produkter og tjenester som appellerer til barn.

Produktets utforming og emballasje anses ikke som markedsføring, med mindre emballasjen eller innpakningen ved hjelp av "lokkeeffekter" som gaver, leker, samleobjekter eller spill med særlig appell til barn, enten brukes til å oppfordre til kjøp, eller er av en slik karakter at produktet blir underordnet. Det betyr at det fortsatt vil være adgang til å bruke figurer, farger og tekst som appellerer til barn på emballasjen, og forslaget går nok på det punktet ikke så langt som enkelte har tatt til orde for.

I et vedlegg til forskriften er det inntatt en detaljert liste med mat og drikke som er omfattet. Ikke overraskende omfattes alt av sjokolade, kaker, kjeks, is, brus og energidrikker. I kategoriene jus, melk, frokostblanding, yoghurt og hurtigmat er det satt grenser for blant annet sukker, søtstoff og energiinnhold. I sosiale medier har listen fått kritikk fordi en del ultraprosesserte produkter ikke er omfattet, mens noen typer fete meieriprodukter som tyrkisk yoghurt er omfattet.

• Høringsnotatet kan leses her, og høringsfristen er 22. november 2024.

Kapoow og norske kjendiser har stanset tilbud og markedsføring av pengespill etter advarsel fra Lotteri- og stiftelsestilsynet

Kapoow har brukt norske kjendiser i sin markedsføring, og kjendisene har også drevet markedsføring på sine egne kanaler på blant annet Snapchat og Instagram.

Etter å ha blitt varslet om tvangsmulkt, stanset både spill-nettstedet Kapoow og de norske kjendisene det ulovlige tilbudet og markedsføringen av pengespill. De aktuelle pengespillene ble ansett for å medføre høy risiko for spilleproblemer, såkalte høyrisikospill.

Lotteri- og stiftelsestilsynet så alvorlig på aktiviteten og varslet derfor om tvangsmulkt på 250 000 kroner per dag til selskapet, dersom det ikke stanset det ulovlige tilbudet. De tolv kjendisene mottok et varsel om tvangsmulkt på 6 000 kroner per dag. To timer senere var nettsiden stengt ned.

• Du kan lese mer om varselet her

Høringsforslag: Regjeringen vil endre prisopplysningsforskriften for å redusere matsvinn

I et høringsforslag foreslår regjeringen unntak fra kravet om at den laveste prisen som er anvendt de siste 30 dagene skal oppgis ved salgsmarkedsføring av matvarer med kort holdbarhetsdato. Formålet er å gjøre det enklere å markedsføre daglig nedprising av slike varer for å unngå matsvinn.

I oktober 2023 trådte en ny bestemmelse i prisopplysningsforskriften § 9 a) i kraft, som ledd i gjennomføringen av det såkalte Moderniseringsdirektivet. Bestemmelsen sier at førprisen må oppgis der prisen på en vare markedsføres som nedsatt. Førprisen er den laveste den næringsdrivende har benyttet i minimum 30 dager før markedsføringen startet.

Dagligvarebransjen mener 30-dagers kravet gjør det vanskelig å markedsføre jevnlige og daglige prisnedsettelser for varer som kan bli dårlige eller gå ut på dato raskt, eksempelvis brød med 50 prosent rabatt på slutten av dagen. Regjeringen har nå foreslått å benytte seg av unntaksmuligheten som Moderniseringsdirektivet oppstiller for varer med kort holdbarhet.

• Fristen for høringsinnspill er satt til 18. september 2024, og høringsnotatet kan du lese her

Avgjørelser fra Forbrukerklageutvalget om uønskede abonnementer

Forbrukerklageutvalget har behandlet flere saker der forbrukere har takket ja til en gratis prøvepakke på tannbleking og endt opp med et uønsket abonnement. Forbrukerne mener de har fått tilbud om en gratispakke og deretter mottatt flere pakker med tannbleking og fakturaer på flere tusen kroner.

I flere saker mellom forbrukere og selskapene Dently AS og Diamond Dental AS har Forbrukerklagetilsynet drevet mekling. Ettersom partene ikke kom til enighet, ble disse brakt inn for Forbrukerklageutvalget. Utvalget ga forbrukerne medhold i at abonnementsavtalen er ugyldig.

Forbrukerklageutvalget begrunnet sine vedtak med at opplysningene som er gitt om abonnement, pris og oppsigelse ikke oppfyller kravene til opplysninger om angrerett. Bestillingsknappen "Bestill nå" oppfyller heller ikke kravene i angrerettloven. Ettersom forbrukerne ikke hadde fått den informasjonen de hadde krav på før avtaleinngåelse, skal de få pengene tilbake, eller være unntatt fra betaling av utestående krav.

• Ett av vedtakene kan du lese her. Les mer om sakene her

Klarna må betale tvangsmulkt om de ikke endrer sin betalingsløsning

Forbrukertilsynet mener at Klarna sin populære betalingsløsning "Kjøp nå. Betal senere" er en kredittavtale og at Klarna dermed bryter loven. Derfor har tilsynet fattet vedtak om at Klarna må følge loven, og betale tvangsmulkt dersom betalingsløsningen ikke legges om.

Ifølge Forbrukertilsynet følger ikke Klarna lovkravet om å foreta kredittvurderinger. Selskapet gir heller ikke forbrukerne deres rettigheter til å reklamere til Klarna ved svindel og mangler ved produktet, i tillegg til alle andre rettigheter ved kredittavtaler. Klarna følger heller ikke loven når det gjelder krav til viktige opplysninger forbrukere skal ha før de inngår en kredittavtale og informasjon om klagebehandling.

Forbrukertilsynet har fattet vedtak om at Klarna må rette seg etter lovens krav senest 1. november 2024. Etter dette må selskapet betale en tvangsmulkt på ni millioner kroner hver uke.

• Vedtaket kan leses her

Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder har trådt i kraft

Den 1. juli 2024 trådte lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i kraft.

Loven gir hjemmel for å gjøre produktregelverket som EU nå utvikler som ledd i "The European Green Deal" til en del av norsk rett. Lovteksten finner du i sin helhet her.

Du kan også lese mer om loven i denne artikkelen.

Ny sak fra Elklagenemnda (22-1233) om overføring av strømavtale

Saken gjaldt spørsmål om en klager hadde betalingsplikt til GNP Energy Norge AS for levert strøm etter at avtalen ble overført fra opprinnelig leverandør, Tinde Energi AS. Klager hevdet at han aldri hadde samtykket til overdragelsen eller vilkårene i avtalen med GNP Energy Norge AS, og krevde at de opprinnelige avtalevilkårene, herunder prisgarantien han hadde med Tinde Energi AS, fortsatt skulle gjelde.

Elklagenemnda kom til at overføringen ikke kunne gis virkning fordi klager ikke hadde samtykket til overføringen av kontraktsforholdet. Nemnda påpekte at en endring av avtalepart utgjør en vesentlig endring av avtalen, og krever forutgående skriftlig varsel og uttrykkelig samtykke fra kunden. Ettersom dette ikke var tilfelle i denne saken, kunne overføringen ikke anses bindende. Klager fikk derfor medhold og nemnda konkluderte med at klager ikke hadde noen betalingsplikt overfor GNP Energy Norge AS.

• Du kan lese vedtaket i sin helhet her

Dom om inngrep i forretningshemmeligheter og brudd på god forretningsskikk

25. juli 2024 avsa Hålogaland lagmannsrett dom i en sak mellom Marine Supply AS ("Marine Supply") mot LNS Ocean AS og LNS Spitsbergen AS ("LNS) om inngrep i forretningshemmeligheter og handlinger i strid med god forretningsskikk.

Marine Supply driver med levering av bunkersolje til fartøy i Barentshavet. LNS er en konkurrent av Marine Supply og etablert i nyere tid. Bakgrunnen for tvisten var at en bunkerstrader i Marine Supply begynte å arbeide for et konkurrerende selskap som senere ble LNS. Den ansatte bidro til å lage en forretningsplan for virksomheten og da LNS senere startet opp, begynte han i stilling som bunkerstrader der. Før den ansatte var formelt ansatt i LNS, hevet han sin arbeidsavtale med Marine Supply. Marine Supply bestred at det var grunnlag for heving og gjorde gjeldende at den ansatte var bundet av arbeidsavtalen frem til utløpet av oppsigelsestiden. Den ansatte og LNS forholdt seg imidlertid til at hevingen av arbeidsavtalen var rettmessig. Marine Supply anla etter dette søksmål mot LNS med krav om vederlag/erstatning for inngrep i forretningshemmeligheter og for handlinger i strid med god forretningsskikk etter markedsføringsloven § 25.

Marine Supply anførte at den ansattes utarbeidelse av forretningsplanen for LNS ikke kunne skje uten inngrep i Marine Supplys forretningshemmeligheter, da denne omhandlet informasjon knyttet til blant annet kunder, salg, priser, marginer, markedet, drift og regnskapsunderlag. Videre gjorde Marine Supply gjeldende at LNS måtte identifiseres med den tidligere ansattes anførte illojalitet. Sistnevnte handlinger innebar etter Marine Supplys syn at LNS hadde brutt markedsføringsloven § 25.

Lagmannsretten kom til at det ikke forelå inngrep i Marine Supplys forretningshemmeligheter. Det ble pekt på at Marine Supply i begrenset grad hadde konkretisert hvilke forretningshemmeligheter som var anført krenket. Videre kom lagmannsretten til at opplysningene som inngikk i forretningsplanen delvis måtte regnes som allment kjent i bransjen, og delvis som kunnskap som var en del av den tidligere ansattes alminnelige erfaringer og bransjekunnskap som er omfattet av unntaket i forretningshemmelighetsloven § 2 annet ledd.

Lagmannsretten kom til at den tidligere ansatte ikke hadde rett til å avslutte arbeidsforholdet i Marine Supply med umiddelbar virkning. Den ansattes konkurransehandlinger utført i perioden frem til oppsigelsestidens utløp var uberettiget, og innebar at LNS hadde handlet i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven § 25. Retten pekte på at den ansatte var en svært sentral og betrodd medarbeider i Marine Supply, og at skadevirkningene av handlingene følgelig kunne bli store. Han hadde før oppsigelsestidens utløp gjort omfattende arbeid for LNS for å legge grunnlaget for en virksomhet som skulle overta store markedsandeler fra Marine Supply. Videre fant retten det sannsynlig at den ansatte i løpet av oppsigelsesperioden hadde noe kontakt med Marine Supplys kunder i den hensikt å få dem med som nye kunder i LNS."

Etter lagmannsrettens syn måtte LNS bære risikoen for den ansattes handlinger ved å ha lagt til grunn et uberettiget oppfatning om at hevingen av arbeidskontrakten var rettmessig. På denne bakgrunn fant retten at LNS hadde handlet i strid med kravet til god forretningsskikk. For overtredelsen ble LNS dømt til å betale i erstatning til Marine Supply kroner 1 500 000.

• Dommen kan leses her