Siste nytt innen immaterial- og markedsføringsretten

Arbeidstakers rett til oppfinnelser gjort på fritiden

Oslo tingrett avsa 17. juni 2023 dom i sak mellom oljeselskapet ConocoPhillips Norge ("ConocoPhillips") og en arbeidstaker ("A"). A har vært ansatt som mekaniker hos ConocoPhillips siden november 2006 og arbeidet på Ekofisk-feltet i en 14/28-turnus. I en friperiode fra 13. juni til 3. oktober 2018 utviklet A en metode for å teste overrislingsanlegg på livbåter uten å sette dem i sjøen. Oppfinnelsen ble meddelt til kollegaer i ConocoPhillips 3. oktober, og ble senere materialisert og testet på ConocoPhillips' regning. I As arbeidskontrakt var det inkludert en erklæring som påla ham å skriftlig overdra sine oppfinnelser til selskapet, med mindre de ble skapt i "egen fritid uten bruk av selskapets utstyr og konfidensiell informasjon." Spørsmålet var om oppfinnelsen skulle overdras til ConocoPhillips.

Retten tok utgangspunkt i arbeidskontrakten. Retten kom frem til at det var mest sannsynlig at A begynte å arbeide med oppfinnelsens problemstilling i løpet av en hjemmeperiode som startet i juni 2018, og at oppfinnelsen ble utviklet i løpet av denne perioden frem til oktober 2018, hvilket ifølge tingretten oppfylte betingelsene for fritidsunntaket i erklæringen.

Når det gjaldt kravet om at oppfinnelsen måtte være utviklet uten bruk av selskapets ressurser og konfidensiell informasjon, spesifiserte ikke erklæringen nøyaktig hvor nær eller omfattende årsakssammenhengen måtte være. Tingretten hentet veiledning til dette spørsmålet fra erstatningsretten. Informasjonen måtte være en nødvendig betingelse for oppfinnelsen. Retten anvendte dette prinsippet på saken og fant at ConocoPhillips ikke klarte å sannsynliggjøre at den tekniske informasjonen som A hadde samlet inn fra selskapets systemer, hadde noen betydning for utviklingen av oppfinnelsen.

Tingretten kom dermed til oppfinnelsen ikke var overført fra arbeidstaker A til ConocoPhillips.

Vern av forretningshemmeligheter og journalisters rett til innsyn i saksdokumenter i patentsaker

Som ledd i saken kommentert ovenfor, måtte retten ta stilling til en begjæring fra en journalist om innsyn i seks fremlagte fotografier. Fotografiene viste ConocoPhillips' tekniske løsning ved gjennomføring av funksjonstest av overrislingsanlegget. ConocoPhillips motsatte seg begjæringen og viste til at fotografiene viste "bedriftsinterne forhold knyttet til hvordan dette konkret er gjennomført". Den rettslige vurderingen gjaldt dermed unntaket for allmenhetens innsynsrett for forretningshemmeligheter.

Retten la vekt på at ikke alle partenes patentsøknader var lagt frem i saken og at de ulike søknader omfatter ulike trekk ved oppfinnelsen, uten at det var kjent for retten hvilke trekk som omfattes av hvilken søknad, og i tillegg at enkelte trekk ved oppfinnelsen kanskje ikke var patentsøkt ennå. Retten la vekt på at innsyn i fotografiene potensielt kunne være skadelig for nyhet og oppfinnelseshøyde, hvis trekk ved oppfinnelsen som fremgår av fotografiene ikke allerede er patentsøkt.

Tingretten fant på dette grunnlag at fotografiene måtte anses å vise en "forretningshemmelighet" i tvistelovens forstand (§ 22-10), og begjæringen om innsyn ble derfor avslått.

Kan søksmål om patentbegrensning anlegges selv om patentet er utløpt?

Borgarting lagmannsrett avsa 4. september 2023 kjennelse i sak mellom Merck Sharp & Dohme LLC ("MSD") og Staten v/Klagenemnda for industrielle rettigheter ("KFIR"). Spørsmålet var om MSD har rettslig interesse i søksmål om patentbegrensning, selv om patentet og SPC-beskyttelsen var utløpt.

Lagmannsretten kom til at den omstendigheten at patentet er utløpt ikke uten videre er avgjørende for søksmålsinteressen. Patentlovens system legger tvert imot opp til at slik begrensning kan kreves også etter beskyttelsens levetid, da det fortsatt vil være adgang til å kreve erstatning for urettmessige aktiviteter innenfor patent- eller SPC-beskyttelsens verneomfang som er utført mens beskyttelsen var i kraft. MSD har et pågående erstatningssøksmål overfor flere legemiddelselskaper som følge av påstått patentinngrep i SPC-beskyttelsestiden.

Lagmannsretten uttalte at en patentbegrensning vil kunne forenkle vurderingen og trygge konklusjonen om at MSDs legemiddel var beskyttet, og følgelig vil en slik avgjørelse ha betydning for MSD i tvisten mot legemiddelselskapene.

Lagmannsretten fant dermed at MSD har rettslig interesse i søksmålet og at saken skal fremmes til realitetsbehandling for tingretten.

• Kjennelsen kan leses i sin helhet her

Dom om oppfinnelseshøyde for patent på akvakultur-området

Borgarting lagmannsrett avsa 28. august 2023 dom i sak mellom Intervet International BV ("Intervet") og Staten v/Klagenemnda for industrielle rettigheter ("KFIR"). Saken gjaldt gyldigheten av KFIRs vedtak om opphevelse av Intervets patent NO 342604 ("NO ‘604") for en fremgangsmåte og et system for automatisk overvåkning av lakselus på laks i en merd, samt en anordning for å lage standardiserte bilder av laks som har lakselus på seg.

For lagmannsretten var spørsmålet bare om KFIRs vedtak er gyldig for så vidt gjelder avgjørelsen av krav 1-10. Patentstyret kom til at kravene 1-10 ikke hadde nyhet og avgjorde spørsmålet om opphevelse av patentet på det grunnlaget. Det var altså bare spørsmålet om oppfinnelseshøyde lagmannsretten skulle ta stilling til. Mer konkret var spørsmålet om patentets løsning ville vært nærliggende for en fagperson som med utgangspunkt i kjent teknikk skulle forsøke å skape en mer pålitelig automatisert undervannsovervåkning av lus på fisk i fiskeoppdrett.

Lagmannsretten fant at patentets løsning hadde vært nærliggende for fagpersonen og dermed at krav 1-10 i NO '604 ikke hadde oppfinnelseshøyde.

• Dommen kan leses her

Utvalgte avgjørelser fra den felles patentdomstolen (UPC)

Ordningen med den Felles Patentdomstolen (Unified Patent Court, UPC) og EUs enhetspatent trådte i kraft 1. juni 2023. Les mer om hva ordningen innebærer for norske virksomheter i denne artikkelen.

Nedenfor gir vi en oppdatering på utvalgte interessante avgjørelser fra UPCs lokale divisjoner og appellkamre:

AIM Sport Vision mot Supponor

Den lokale divisjonen av UPC i Helsinki avviste 21. september 2023 AIM Sport Vision AGs ("AIM") anmodning om midlertidig forføyning mot konkurrenten Supponor for inngrep i AIMs patent EP 32 95 663 (heretter "EP '663").

AIM hadde opprinnelig valgt bort UPC for EP '663 (såkalt opt out), men trakk tilbake denne utmeldingen innen saken ble anlagt ved UPC i juli 2023. Før dette hadde AIM imidlertid allerede anlagt søksmål ,og fått medhold, i nasjonale parallelle saker i Tyskland og England.

UPCs Helsinki divisjon avviste anmodningen om midlertidig forføyning basert på at patenthaver hadde valgt bort UPC for det omtvistede patentet. Etter artikkel 83(4) i UPC Avtalen er det mulig å trekke tilbake en utmelding på ethvert tidspunkt så lenge det ikke har blitt anlagt sak om patentet (eller patentsøknaden eller SPCet) ved nasjonale domstoler. AIM anførte at denne reglen kun er gjeldende for nasjonale søksmål anlagt etter 1. juni 2023, og derfor ikke var gjeldende for patentet. Retten ga ikke AIM medhold i dette.

Dommen innebærer at tilbaketrekking av utmeldinger vil være ugyldige for patenter der partene har inngitt nasjonale søksmål for før UPC, uavhengig av dato for når søksmålet er angitt.

Avgjørelsen er foreløpig ikke publisert.

10X Genomics mot NanoString

Den lokale divisjonen av UPC i München innvilget den 19. september 2023 det amerikanske bioteknologiselskapet 10X Genomics, Inc ("10X Genomics") anmodning om midlertidig forføyning mot konkurrenten NanoString Technologies, Inc ("NanoString"). Dette er den første saken UPC behandler som gjelder et enhetspatent tilknyttet livsvitenskap, og avgjørelsen kom bare to uker etter høringen som varte halvannen dag.

Selskapet 10x Genomics hevdet at bruken og distribusjonen av NanoStrings CosMx Spatial Molecular Imager (SMI)-instrumenter og CosMx reagenser for RNA-deteksjon krenket deres europeiske enhetspatent EP4108782 (EP '782), som beskytter teknologi som bistår medisinske forskere med å identifisere ribonukleinsyre (RNA) i levende celler.

Dommerne fant at EP '782 mest sannsynlig var gyldig, og produktene til NanoStrings utgjorde følgelig en krenkelse av patentet. Dommerne utstedte midlertidig forføyning uten sikkerhetsstillelse, og 10X Genomics kunne derfor umiddelbart håndheve den midlertidige forføyningen i alle 17 UPC medlemsstater.

• Avgjørelsen kan leses i sin helhet her (på tysk)

Manglende kreditering av fotograf i sosiale medier – krenkelse av navngivelsesplikten?

Den 23. juni 2023 avsa Oslo tingrett dom i sak mellom restaurantvirksomheten K19 Food AS ("K19") og en fotograf med et enkeltmannsforetak, Visuella ("fotografen"/"Visuella"). Våren 2021 inngikk fotografen gjennom sitt enkeltpersonforetak, Visuella, en priskontrakt med K19s morselskap, XL Gruppen, om fotografering av en restaurant i Ålesund, eid av K19. Visuella skulle lage en bildebank med diverse fotografier av mat, drikke, interiør mv. til bruk i sosiale medier tilknyttet restauranten. XL-gruppen overtok eierskap til alle digitale bildefiler, men fotograf skulle krediteres på en spesifikk måte ved publisering av bildene på sosiale medier – henholdsvis med "Foto: VISUELLA med tagg".

Etter noe tid ble flere av bildene publisert på Instagram-kontoen til restauranten uten at Visualla ble tagget/kreditert. Fotografen brakte saken inn for forliksrådet, hvor hun ble tilkjent kr. 83.000 i erstatning etter åndsverkloven § 81 b). K19 brakte så saken inn for Oslo tingrett og påsto seg frifunnet. Spørsmålet i saken var om Visuella hadde krav på vederlag/erstatning som følge av den manglende krediteringen i sosiale medier.

Tingretten kom til at K19 hadde brutt sin kontraktsforpliktelse om å kreditere og tagge Visuella ved publiseringen av bildene i sosiale medier. Erstatningen måtte på denne bakgrunn i utgangspunktet utmåles etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, og ikke etter åndsverkloven § 81. Erstatningen ble av retten skjønnsmessig fastsatt til kr 12.500.

Eventuelt brudd navngivelsesplikten i åndsverkloven § 5, om at opphaveren har "krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig", kunne imidlertid påvirke erstatningsutmålingen, jf. åndsverkloven § 81. Etter en konkret vurdering kom retten til at den manglende navngivelsen av Visuella K19s Instagram-innlegg ikke var i strid med åndsverkloven § 5. I sin vurdering viste retten til at det er vel kjent at mye markedsføringsmateriell, så slik som fysiske og digitale reklameplakater, ikke inneholder opplysninger om hvem som er fotograf. Retten trakk videre paralleller til radioreklame med musikk/vignett, som normalt ikke gir opplysninger om hvem som har komponert musikken.

EU-domstolen med avklaring i sak om leverandør av IPTV kan påberope seg unntaket om "privat bruk" for eksemplarfremstillingsretten

Den 13. juli 2023 avsa EU-domstolen dom i sak C-426/21 (Ocilion IPTV Technologies). Spørsmålet for EU-domstolen var om en IPTV-tjenesteleverandør (IPTV: Internet Protocol Television) kunne påberope seg "privat-bruk"-unntaket fra eksemplarfremstillingsretten, fastsatt i artikkel 5(2)(b) i Infosoc-direktivet (Direktiv 2001/29/EF), og om leverandøren ved sin "on-premise" løsning (men ikke ved sin skybaserte løsning) kunne anses å tilgjengeliggjøre verk for allmennheten i henhold til artikkel 3 (1).

Ocilion tilbød kommersielle kunder (men ikke sluttbrukere) en IPTV-tjeneste som inkluderte innhold hvor kringasterne Seven.One og Puls eide retransmisjonsrettigheter. Ocilions kommersielle kunder (hoteller, nettverksoperatører osv.) leverte tjenestene videre til sluttbrukerne. Ocilion tilbød sine kunder to alternativer:

• En løsning på stedet (on-premise), der de leverte maskinvare og programvare som deretter ble administrert av kundene selv (med teknisk støtte fra Ocilion), eller
• en skybasert hostingløsning som ble direkte administrert av Ocilion.

Tjenesten (uavhengig av hvordan den ble levert) tillot samtidig retransmisjon av programmer, samt en opptaksfunksjon. Opptak ble utført av sluttbrukeren selv, som individuelt valgte hvilket innhold som skulle tas opp, og benyttet en de-dupliseringprosess for å unngå at det ble laget flere kopier. Hvert opptak ble deretter gjort tilgjengelig for alle interesserte sluttbrukere som ønsket å se det samme innholdet, via et referansenummer som ble gitt til dem av Ocilion.

Ocilion viste til at det var sluttbrukeren selv som valgte innhold, og selv gjorde opptaket av TV-sendingene for eget privat bruk, og at Ocilion kun leverte et verktøy som muliggjorde slike opptak. EU-domstolen fant imidlertid at Ocilion ikke kunne påberope seg "privat-bruk"-unntaket fordi (i) unntaket kun gjelder for "fysiske personer", noe Ocilion ikke var, og; (ii) kopiene som ble laget, var ikke ment å være tilgjengelige bare for den første sluttbrukeren, men for et "ubestemt antall sluttbrukere". Tjenesten ble levert for kommersielle formål og kunne sannsynligvis "urimelig skade de legitime interessene til rettighetshaverne".

Når det gjaldt spørsmålet om Ocilion, ved sin on-premise løsning tilgjengeliggjorde verk for allmennheten, fastlo EU-domstolen at opphavsrettsbeskyttede verk ble tilgjengeliggjort for allmennheten, men at Ocilion ikke var den som sto for denne tilgjengeliggjøringen. Selv om leveransen av maskinvare og programvare var nødvendig for å få tilgang til det beskyttede innholdet, hadde ikke Ocilion en avgjørende rolle i å gjøre innholdet tilgjengelig for sluttbrukerne. EU-domstolen viste til direktivets fortale punkt 27 hvor det fremgår at det å stille fysiske anlegg til rådighet for å muliggjøre eller foreta en overføring, ikke i seg selv utgjør en overføring i henhold til direktivet. Det var kundene (hotellene osv.) som ga sluttbrukerne tilgang til beskyttede verk, ikke Ocilion.

At spørsmålet for EU-domstolen ikke gjaldt Ocilions sky-baserte løsning, som også var gjenstand for tvisten i hovedsaken i Østerrike, er antakelig fordi det ble ansett åpenbart at Ocilion via denne tjenesten tilgjengeliggjorde verk for allmennheten.

• Avgjørelsen kan leses i sin helhet her

Dom om tillatte bevis for å dokumentere oppfyllelse av særpregskravet for varemerker

Oslo tingrett avsa kjennelse 5. juli 2023 der spørsmålet var om bevis fremsatt i forbindelse med en varemerkesak skulle nektes ført eller ikke.

Saken gjelder gyldigheten av Macks varemerkeregistrering "ARCTIC WATER", varemerkesøknad levert 27. juli 1998 og registrert 8. februar 2001. Klagenemnda for industrielle rettigheter opprettholdt Patentstyrets beslutning om å tilsidesette Macks varemerkeregistrering som følge av manglende særpreg og beskrivende karakter. Mack tok ut stevning for tingretten med krav om at Klagenemndas vedtak måtte kjennes ugyldig.

Mack hadde fremlagt skriftlige bevis og varslet partsforklaring fra administrerende direktør i selskapet. Partsrepresentanten skulle forklare seg om bruken av varemerket fra og med 1998 til i dag, og investeringer gjort i varemerket etter registrering. De skriftlige bevisene skulle være til støtte for forklaringen.

Staten krevde bevisavskjæring, med henvisning til at vurderingen av om varemerket er beskrivende og mangler særpreg skal gjøres på bakgrunn av forholdene på registreringstidspunktet, jf. varemerkeloven 1961 § 13 (og også varemerkeloven § 14 tredje ledd), og at dokumentbevis for forhold etter dette var irrelevante.

Tingretten viste til utgangspunktet om at partene har rett til å føre de bevis de ønsker, med de begrensninger som følger av tvisteloven § 21-7 første ledd, herunder om at bestemmelsen kun tillater bevis om faktiske forhold av betydning for avgjørelsen. Retten understreket at vilkårene for å nekte bevis er strenge, men konkluderte allikevel med at bevis knyttet til bruk og investeringer i varemerket etter registreringstidspunktet ikke var relevante saken og nektet dem derfor ført. Eventuelle forklaringer om relevante faktiske forhold, ble tillatt.

Sak 04-2023 Hay ApS mot Interstil AS

NKU fant den 21. september 2023 at barstolmodellen "AKITA" fra Interstil AS var en ulovlig etterligning av HAY ApS' barstol "AAS 32". Interstil anførte uten hell at NKU ikke hadde kompetanse til å behandle saken ettersom den primært gjaldt opphavsrettsspørsmål. NKU påpekte at markedsføringsloven vil supplere åndsverkloven i saker som involverer flere regelverk, med henvisning til HR-2021-2479 Bank Norwegian, og følgelig hadde kompetanse til å behandle saken.

Interstil anførte videre at HAY hadde mistet sine eventuelle rettigheter etter markedsføringsloven på grunn av passivitet, siden "AKITA" ble lansert i 2017 og har vært i salg siden da. NKU viste imidlertid til at passivitetsvurderingen måtte ta utgangspunkt i tidspunktet da HAY ble kjent med "AKITA" på det norske markedet i 2022. HAY kunne ikke klandres for ikke å ha oppdaget produktet tidligere, da det ikke kunne forventes at en utenlandsk aktør til enhver tid skulle ha full oversikt over markedene deres produkter ble solgt.

NKU konkluderte dermed med at "AKITA" var en klar etterligning av "AAS 32" i strid med § 30 i markedsføringsloven. "AKITA" ga et helhetstrinntrykk som var svært likt "AAS 32," og små forskjeller, som for eksempel hvordan stolbena var festet, og at modellene kom i forskjellige høyder, var ikke tilstrekkelig til å se forskjell ved alminnelig bruk. Det forelå forvekslingsfare mellom de to stolene, til tross for prisforskjell (HAYs modell er 2-3 ganger dyrere) og at stolene ble solgt i forskjellige butikker.

• Les hele saken her

Moderniseringsdirektivet implementeres i norsk rett

Den 1. oktober 2023 trådte en rekke praktiske og sentrale lov- og forskriftsendringer i kraft som ledd i gjennomføringen av Moderniseringsdirektivet (EU 2019/2161). Dette innebar blant annet endringer i markedsføringsloven, angrerettloven, prisopplysningsforskriften og forskrift om urimelig handelspraksis. Av endringene som har fått særlig oppmerksomhet finner vi reglene om salgsmarkedsføring, brukeromtaler, samt nye opplysningskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester. En annen praktisk endring er at angrerettlovens virkeområde utvides slik at loven nå også gjelder i tilfeller hvor forbrukeren gir fra seg eller påtar å gi fra seg personopplysninger til den næringsdrivende som går utover det som er nødvendig for å levere tjenesten.

• Lovendringene kan leses i sin helhet her

Forslag til lovendringer i strømmarkedet

Fokuset på strømbransjen fortsetter, og regjeringen varslet 8. september 2023 at de forbereder et forslag til lov- og forskriftsendringer som tar sikte på å skape et mer forbrukervennlig strømmarked. Blant tiltakene som foreslås er en bestemmelse om at endringer i en eksisterende strømavtale som er ugunstige for forbrukeren, først kan tre i kraft 30 dager etter at varsel om endringen er mottatt. Videre innebærer forslagene strengere krav til informasjon om bruddgebyr i avtaler med bindingstid, samt en reduksjon av perioden for forskuddsfakturering fra 10 uker til fire uker. Regjeringen søker også å innføre sanksjonsmuligheter mot strømsalgselskaper som bryter regelverket. Forslagene vil bli sendt ut på høring i løpet av oktober i år.

• Du kan lese mer om forslaget her

Forbrukertilsynet undersøker om størrelsen på fakturagebyr er lovlig

Forbrukertilsynet undersøker om størrelsen på fakturagebyr som pålegges forbrukerne er i samsvar med loven. I den forbindelse har Forbrukertilsynet bedt fire selskaper om å gi opplysninger om selskapenes gebyrpraksis. Hvis dokumentasjonen avdekker lovbrudd, varsler Forbrukertilsynet at de vil vurdere videre oppfølging av sakene.

Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet iverksetter bankinitiativ

Høyere priser og rentenivåer gjør det enda viktigere at konkurransen mellom bankene fungerer effektivt, og at det er enkelt for forbrukere å forhandle vilkår og bytte bank. Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet har derfor iverksatt et initiativ til vurdering av konkurransen i bankmarkedet og behovet for tiltak i Finansmarkedsmeldingen 2024. Finans Norge er bedt om å vurdere dagens bankbytteløsninger og kundens informasjon om spareprodukter, samt forbedringsmuligheter for dette, i tillegg til tiltak for å styrke konkurranse i bankmarkedet.

• Les mer om initiativet her