Konsesjonsbehandling av landbasert vindkraft

Artikkelen er sist oppdatert 16. januar 2023

I april 2019 ble konsesjonsbehandlingen av landbasert vindkraft stanset. Olje- og energidepartementet (OED) kunngjorde i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 8. april 2022 (i forbindelse med fremleggelsen av tilleggsmeldingen Meld. St. 11 (2021-2022) at konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekter på land kunne starte opp igjen under forutsetning av vertskommunens samtykke.

Åpning for konsesjonsbehandling av nye prosjekter kommer etter at Stortinget har lagt nye føringer for det regulatoriske rammeverket. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28 (2019-2020) fattet Stortinget flere anmodningsvedtak som gikk ut på å stramme inn konsesjonsregelverket for vindkraft på land. Stortinget anmodet blant annet om at flere viktige detaljer skal avklares på et tidlig stadium i konsesjonsprosessen, samt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innlegge planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Etter gjeldende regelverk er det kun vindkraftanlegg under 1 MW som behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven. Anlegg over 1 MW trenger konsesjon etter energiloven.

Mer aktiv involvering av kommunene i plan- og konsesjonsbehandlingen

Stortinget fulgte deretter opp med et ytterligere anmodningsvedtak ved behandlingen av tilleggsmeldingen Meld. St. 11 (2021-2022), hvor det ble anmodet om at nye vindkraftprosjekter skal behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven. Behandling etter plan- og bygningsloven vil gi kommunene en langt større innflytelse på utformingen av vindkraftprosjekter enn de har hatt frem til i dag.

Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp av regjeringen i januar 2023, ved at forslag til endringer i plan- og bygningsloven og energiloven ble sendt på høring. Den viktigste endringen som foreslås er at det må foreligge planavklaring gjennom områdereguleringsplan før det kan gis konsesjon til et vindkraftverk. Dette gir i utgangspunktet kommunene bestemmende innflytelse på om vindkraftverk skal etableres i kommunen eller ikke. Samtidig foreslås å oppheve særbestemmelsen om at det kan vedtas statlig plan for vindkraftanlegg. Før lovendringene endelig vedtas er det usikkert hvordan regelverket konkret vil bli seende ut. I alle tilfeller kan det forventes at kommunene fremover vil få betydelig større innflytelse i plan- og konsesjonsbehandlingen av vindkraftprosjekter.

• En nærmere beskrivelse av regjeringens forslaget og våre kommentarer til dette, kan leses her.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak har NVE også fremmet et omfattende forslag om nye krav til og nye standardvilkår for anleggskonsesjoner. NVE legger opp til at flere detaljer skal avklares allerede i anleggskonsesjonen, som tidligere kun har angitt samlet installert effekt. Nå foreslås det at anleggskonsesjonen i tillegg skal sette grenser for antall vindturbiner, avstand til naboer og maksimal turbinhøyde, samt gi mer detaljerte beskrivelser av kraftverkets nettilknytning. En slik front-loading av konsesjonsprosessen gir kommunene større forutsigbarhet på et tidlig stadium av konsesjonsbehandlingen, og kan gjøre det enklere å få aksept for prosjektene fra vertskommunene.

Konsesjonsprosessen for vindkraft på land i korte trekk

I lys av NVEs seneste forslag, og før eventuelle endringer i plan- og bygningsloven og energiloven, ser dagens konsesjonsprosess i korte trekk slik ut:

1. Melding: Alle vindkraftprosjekter med installert effekt over 10 MW skal meldes i henhold til konsekvensutredningsforskriften. I meldingen skal det redegjøres for prosjektet, og det skal gis en foreløpig vurdering av mulige innvirkninger på miljø og samfunn. Meldingen sendes på høring, slik at berørte og andre interessenter får anledning til å uttale seg om prosjektet på et tidlig stadium.
2. Konsekvensutredning: For vindkraftprosjekter med installert effekt over 10 MW, fastsetter NVE et program for konsekvensutredning (KU-program). Konsekvensutredningen skal avdekke hvilke negative virkninger tiltaket kan ha for natur og samfunn, og utredningstemaene spenner fra samfunnssikkerhet til innvirkning på samiske interesser og naturmangfold. I NVEs nye forslag til utredningskrav foreslås nye krav til forhold som skal omfattes av utredningen, blant annet aspekter innenfor folkehelse og naturmangfold. I tillegg foreslås det nye krav til gjennomføring av utredningen, og at utredningstemaene skal angis mer spesifikt i KU-programmet enn tidligere. Disse endringene vil gi NVE større innflytelse over gjennomføringen av konsekvensutredninger. Det er tiltakshaver som gjennomfører konsekvensutredningen basert på KU-programmet.
3. Søknad om anleggskonsesjon: Etter at konsekvensutredningen er gjennomført, må tiltakshaver utarbeide en søknad om anleggskonsesjon for prosjektet. I søknaden skal det gis en mer konkret og detaljert redegjørelse for prosjektet og funnene i konsekvensutredningen. Det forhold at anleggskonsesjonen nå skal angi flere detaljer enn tidligere, stiller krav til detaljnivået i prosjekteringen som gjøres før søknaden sendes inn. Søknaden sendes på høring sammen med sakens dokumenter. Erfaringsmessig kommer det omfattende høringsinnspill til søknader om vindkraftutbygging.
4. Vedtak og klagebehandling: NVE fatter vedtak om anleggskonsesjon, og fastsetter eventuelle vilkår. Det kan blant annet settes vilkår for å avhjelpe eventuelle negative innvirkninger av utbyggingen som er avdekket gjennom konsekvensutredning. Vedtaket kan påklages til OED.
5. Detaljplan: Detaljer som ikke er fastsatt i anleggskonsesjonen, fastsettes senere i detaljplanen. Detaljplanen skal beskrive den endelige utbyggingsløsningen for vindkraftverket, arealinngrepene og hvordan anleggsarbeidene skal utføres. I det ovennevnte forslaget til nye standardvilkår for anleggskonsesjoner, foreslår NVE at forhold som tidligere ble avklart i miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) skal behandles i en samlet detaljplan. Detaljplanen må godkjennes før anleggsarbeidene kan starte. I tillegg til anleggskonsesjon og godkjent detaljplan, er det også nødvendig å avklare forholdet til kommunale planer, nettilknytning og eventuelt innhenting av andre offentlige tillatelser. Videre må tiltakshaver sikre seg nødvendige privatrettslige rettigheter før utbyggingen kan begynne. Særlig viktig er rett til bruk av landområder. Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå avtaler med alle berørte grunneiere må rettigheter eksproprieres, og det må holdes rettslig skjønn for utmåling av erstatning.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil vite mer om hvordan vi jobber med landbasert vindkraft.