Konsesjonsbehandling av landbasert vindkraft

Artikkelen er sist oppdatert 7. mars 2024

Den 1. juli 2023 vedtok Stortinget nye regler om konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter på land. Samtidig med endringene ble også konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land fullstendig gjenåpnet, etter at regjeringen i 2019 stanset konsesjonsbehandlingen. De nye reglene innebærer blant annet at konsesjon ikke kan gis før vertskommunen har planavklart tiltaket. Nedenfor følger en kort oppsummering av konsesjonsprosessen slik den er i dag.

Nye regler om konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter på land

Krav om områderegulering før konsesjonsbehandling

Fra 1. juli 2023 gjelder nye regler om konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter på land. De nye reglene gir vertskommunene større kontroll ved at konsesjon er betinget av at kommunene har fattet vedtak om planavklaring etter plan- og bygningsloven. Hovedregelen er at dette gjøres gjennom vedtak om områderegulering. Samtidig har Energidepartementets mulighet til å gi vindkraftkonsesjoner virkning som statlig arealplan blitt opphevet. Dette gir kommunene avgjørende innflytelse over hvorvidt et vindkraftprosjekt kan realiseres samt større kontroll over utformingen av vindkraftprosjekter enn tidligere.

For vindkraftutbyggere innebærer kravet om områderegulering blant annet at flere viktige detaljer må være avklart på et tidligere tidspunkt i prosjektet. Se mer om dette nedenfor under forholdet mellom planavklaring og konsesjonsbehandling.

Det kan dispenseres fra kravet om områderegulering dersom de overordnede arealmessige forutsetningene er tilstrekkelig utredet i annet planvedtak, for eksempel i en kommune(del)plan, i samme omfang og fastsatt med samme detaljeringsnivå som kravene til en områderegulering. Dette er en unntaksbestemmelse som skal kunne benyttes for å hindre unødvendige dublerende prosesser i kommunen, særlig der kommune(del)planen nylig er vedtatt.

Endringer i områdereguleringen

Så snart konsesjon etter energiloven er gitt, er utgangspunktet at det ikke kan skje endringer i områdereguleringen som strider mot konsesjonen. Bakgrunnen for reguleringen er å skape forutsigbarhet for utbygger. Slike endringer kan imidlertid gjøres etter samtykke fra Energidepartementet. Av forarbeidene til lovendringene fremgår det at departementets samtykke først og fremst er aktuelt når det fremkommer ny informasjon som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Videre at det ikke bør gis samtykke til endringer som påvirker lønnsomheten eller produksjonen til vindkraftverket. Frem til konsesjon er gitt kan kommunen imidlertid endre områdereguleringen uten departementets samtykke. Dette kan for eksempel skje på bakgrunn av ny informasjon som er fremkommet under konsesjonsbehandlingen.

Det er ikke krav samtykke dersom det er tiltakshaver som fremmer forslag om endring av områderegulering.

Forholdet mellom planavklaring og konsesjonsbehandling

Kravet om vedtakelse av områderegulering før en konsesjonssøknad kan behandles reiser spørsmål om hvor detaljerte krav kommunen kan stille til vindkraftprosjektet i områdereguleringen, og hvilke detaljer som skal overlates til NVEs behandling av konsesjonsvilkår og detaljplan etter energiloven. Etter plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd femte punktum skal områdereguleringen fastsette de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for beslutningen om arealbruk for vindkraftverket. I dette ligger blant annet at kommunen kan stille krav om:

• synlighet av turbiner fra bestemte kartfestede områder;
• maksimal turbinhøyde;
• inngrepsfrie områder; og
• andre overordnede krav.

Den mer detaljerte utformingen av vindkraftverket skal fastsettes av NVE gjennom konsesjonsvilkår og detaljplan, herunder plassering av internveger, antall turbinpunkter, maksimal installert effekt og dimensjon på turbiner. Forutsetningene som følger av områdereguleringen skal være konkret angitt gjennom plankart og planbestemmelser, slik at det er lett å vurdere om et konsesjonssøkt anlegg er i samsvar med det som er forutsatt i områdereguleringen.

Nye krav til konsekvensutredning og nye standardvilkår for anleggskonsesjoner

I tråd med Stortingets vindkraftmeldingen (Meld. St. 28 (2019-2020)) utarbeidet NVE i mai 2022 en rekke anbefalinger om nye krav og prinsipper for konsesjonsbehandlingen. Blant annet har NVE utarbeidet nye krav til konsekvensutredningen og nye standardvilkår for anleggskonsesjoner. NVE har senere uttalt at de vil ta i bruk disse nye kravene og prinsippene.

Etter NVEs vurdering vil de nye kravene til konsekvensutredningene bidra til grundigere utredninger med jevnere kvalitet. Noen av de viktigste endringene gjelder krav til metoder og kompetanse i utredningsarbeidet, i tillegg til nye krav til temaer som folkehelse og innenfor naturmangfold.

Videre legger NVE opp til nye standardvilkår for anleggskonsesjoner. Endringene innebærer at flere detaljer skal avklares allerede i anleggskonsesjonen, som tidligere kun har angitt installert effekt. Noen av de viktigste endringene gjelder maksimal høyde for turbinene, minimumsavstand til bebyggelse og strammere frister for innsending av detaljplan og bygging av vindkraftverk. I tillegg er det gjort endringer i enkelte av standardvilkårene for å tydeliggjøre disse. Bakgrunnen for tydeliggjøringen er å gjøre det enklere å føre kontroll med vilkårene, samt at det har vært et behov for tydeliggjøring overfor andre myndigheter og allmennheten.

NVE har også lagt opp til nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser i konsesjonsbehandlingen. I tillegg har NVE utarbeidet tiltak for å oppnå en skjerpet vektlegging av miljø, naboer og andre virksomheter i konsesjonsbehandlingen. Det innebærer blant annet krav til bedre informasjon til høringspartene, skjerpede krav til beskrivelse og tydeligere vurderinger av omfang og virkning av terrenginngrep.

I brev av 8. april 2022 innførte Energidepartementet i en instruks et krav om kommunalt samtykke for å ta til behandling meldinger og konsesjonssøknader for nye vindkraftverk på land. I forbindelse med ikrafttredelsen av de nye reglene fra 1. juli 2023 ble instruksen opphevet.

Konsesjonsprosessen i korte trekk

Dersom vindkraftanlegget skal ha en installert effekt på mer enn 1 MW må utbyggingen konsesjonsbehandles etter energiloven. Vindkraftverk inntil 1 MW og maksimalt fem turbiner behandles i dag etter plan- og bygningsloven. Nedenfor følger en oppsummering av de ulike trinnene i konsesjonsprosessen for landbasert vind slik den er i dag.

1. Melding: Alle vindkraftprosjekter med installert effekt over 10 MW skal meldes i henhold til konsekvensutredningsforskriften. I meldingen skal det redegjøres for prosjektet, og det skal gis en foreløpig vurdering av mulige innvirkning på miljø og samfunn. Meldingen sendes på høring, slik at berørte og andre interessenter får anledning til å uttale seg om prosjektet på et tidlig stadium.
   
   De nye reglene innebærer at konsesjon ikke kan gis før vertskommunen har planavklart tiltaket. I forbindelse med vedtakelse av de nye reglene har OED uttalt at det er viktig at mest mulig av vertskommunens planprosesser gjøres i forkant av eller parallelt med NVEs konsesjonsbehandling. Det er departementets vurdering at områdereguleringen i stor grad vil bli utarbeidet av private utbyggere og at kommunens utgifter til planbehandlingen vil dekkes av gebyr. Det legges også opp til at NVE kan bistå kommunene med planbehandlingen. Dersom behandlingen av forslag til områderegulering kan koordineres med behandlingen av meldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram for vindkraftverket til energiloven, antas de ekstra administrative kostnadene å være beskjedne.
2. Konsekvensutredning: For vindkraftprosjekter med installert effekt over 10 MW fastsetter NVE et program for konsekvensutredning (KU-program). Konsekvensutredningen skal avdekke hvilke negative virkninger tiltaket kan ha for natur og samfunn, og utredningstemaene spenner fra samfunnssikkerhet til innvirkning på samiske interesser og naturmangfold.
   
   I NVEs nye utredningskrav angis det nye krav til forhold som skal omfattes av utredningen, blant annet aspekter innenfor folkehelse og naturmangfold. I tillegg til nye krav til gjennomføringen av utredningen, og at utredningstemaene skal angis mer spesifikt i KU-programmet enn tidligere. Disse endringene vil gi NVE større innflytelse over gjennomføringen av konsekvensutredninger.
   
   Det er tiltakshaver som gjennomfører konsekvensutredningen basert på KU-programmet.
3. Søknad om anleggskonsesjon: Etter at konsekvensutredningen er gjennomført, må tiltakshaver utarbeide en søknad om anleggskonsesjon for prosjektet. I søknaden skal det gis en mer konkret og detaljert redegjørelse for prosjektet og funnene i konsekvensutredningen. Det forhold at anleggskonsesjonen nå skal angi flere detaljer enn tidligere, stiller strengere krav til detaljnivået i prosjekteringen som gjøres før søknaden sendes inn.
   
   Søknaden sendes på høring sammen med sakens dokumenter. Erfaringsmessig kommer det omfattende høringsinnspill til søknader om vindkraftutbygging.
4. Vedtak og klagebehandling: NVE fatter vedtak om anleggskonsesjon, og fastsetter eventuelle vilkår. Det kan blant annet settes vilkår for å avhjelpe eventuelle negative innvirkninger av utbyggingen som er avdekket gjennom konsekvensutredning. Vedtaket kan påklages til OED.
   
   Etter innføringen av de nye reglene 1. juli 2023 kan ikke NVE gi anleggskonsesjon før prosjektet er planavklart av vertskommunen.
5. Detaljplan: Detaljer som ikke er fastsatt i anleggskonsesjonen, fastsettes senere i detaljplanen. Detaljplanen skal beskrive den endelige utbyggingsløsningen for vindkraftverket, arealinngrepene og hvordan anleggsarbeidene skal utføres. I de nye standardvilkår for anleggskonsesjoner, angir NVE at forhold som tidligere ble avklart i miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) skal behandles i en samlet detaljplan. Detaljplanen må godkjennes før anleggsarbeidene kan starte.
   
   I tillegg til anleggskonsesjon og godkjent detaljplan, er det også nødvendig å avklare nettilknytning og eventuelt innhenting av andre offentlige tillatelser. Videre må tiltakshaver sikre seg nødvendige privatrettslige rettigheter før utbyggingen kan begynne. Særlig viktig er rett til bruk av landområder. Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå avtaler med alle berørte grunneiere må rettigheter eksproprieres, og det må holdes rettslig skjønn for utmåling av erstatning.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil vite mer om hvordan vi jobber med landbasert vindkraft.