Tilleggsmelding til energimeldingen

Fredag 8. april 2022 publiserte regjeringen sin tilleggsmelding til regjeringen Solbergs energimelding fra juni 2021. I meldingen, som kan leses her, legger regjeringen frem sine ambisjoner for energisektoren i årene som kommer.

I lys av den siste tidens geopolitiske situasjon som har forsterket søkelyset på fornybar energiproduksjon ytterligere, var det på forhånd forventninger til konkrete tiltak fra regjeringen.

Tiltak innen vindkraft

Innenfor vindkraft presenterte regjeringen følgende tiltak:

Konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land blir gjenopptatt

Etter at konsesjonsbehandlingen av landbasert vindkraft ble stanset i april 2019 har utviklerne måttet holde tilbake gjennomføringslysten. I juni 2021 ble det åpnet for en gjenopptakelse av eksisterende søknader forutsatt vertskommunen anmodet om det. Nå ber regjeringen NVE om å gjenoppta konsesjonsbehandling også av helt nye vindkraftprosjekter der vertskommunen samtykker til det. Det betyr at dersom lokale forhold tilsier det, kan utviklerne ta prosjektarbeidet ett skritt videre. Ikke overraskende påpekes det spesifikt i tilleggsmeldingen at samiske interesser skal ivaretas i alle ledd i konsesjonsbehandlingen.

Departementets instruks til NVE i brev sendt samme dag er at saksbehandlingen må legge til grunn "de endringene og hensynene som følger av vindkraftmeldingen (Meld. St.28 (2019-2020)) og Stortingets behandling av denne, og som kan gjennomføres uten lov- og forskriftsendringer". Disse punktene utdypes videre i brevet, som kan leses i sin helhet her. Som ventet blir NVE bedt om å legge til grunn blant annet tydelige krav til en medvirkningsprosess, tydelige konsesjonsvilkår og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, hvor fordeler og ulemper synliggjøres og avveies.

Regjeringen varsler i forlengelsen av dette at den vil følge opp de anmodningsvedtak Stortinget fattet ved behandlingen av vindkraftmeldingen i 2020, og at regjeringen tar blant annet sikte på å legge fram et høringsnotat om nødvendige lovendringer for å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven sommeren 2022. Hvilken rolle kommunene helt konkret vil ha i konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk på land, vil antagelig ikke være avklart før disse lovendringene er på plass.

Regjeringen følger i tillegg opp høringsrunden om produksjonsavgift for vindkraft. Det tas sikte på at avgiften kan innføres i løpet av året. Den endelige utformingen om endringer i skatt for vindkraft vil fremlegges i statsbudsjettet for 2023.

Regjeringen ser på effektivisering av konsesjonsprosessen for havvind

Tilleggsmeldingen inneholder relativt lite nytt for de som spesielt er interesserte i havvind. Regjeringen vil imidlertid se på mulighetene for å implementere en mer effektiv konsesjonsprosess som vil korte ned tiden frem til de første turbinene kan produsere kraft til markedet. Regjeringens mål er at de første prosjektene er ferdige til drift før 2030. Det legges blant annet frem forslag til tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at arbeidet med forundersøkelser av de åpnede områdene kan igangsettes.

Når det gjelder aktørenes tilbakemelding om at hybridprosjekter er en forutsetning for lønnsomme prosjekter, vises det kort til at dette er noe som er under utredning. Tilknytningsregimet for de første 1 500 MW i Sørlige Nordsjø II vil være gjennom en produksjonsradial til fastlandet i Norge, mens tilknytningsregimet for de neste 1 500 MW først vil avgjøres når utredningen om hybridnett mv er ferdigstilt og vurdert.

For utviklerne er det verdt å notere at regjeringen har inntatt en oppsummering av det Olje- og energidepartementet vurderer som de mest sentrale delene av den videre prosessen basert på tidligere høringsinnspill. Departementet klargjør her at:

• Aktører i konsortier kan samlet oppfylle kravene til prekvalifisering. Erfaring og kompetanse fra aktørenes eierselskap vil være relevant.
• Prekvalifiseringskravene kan variere fra område til område, og vil bli sendt på høring før fastsettelse.
• Behovet for avklaringer om organisering og utvikling av nettløsninger før areal tildeles anerkjennes.
• Kvalitative kriterier bør være fleksible og vil derfor sendes på høring i forbindelse med utlysning av hvert aktuelle område.
• Statnett tildeles ansvaret for å planlegge nettet til havs i tråd med de retningslinjer som er gitt fra departementet. I eventuelle hybridprosjekter vil Statnett også naturlig involveres.

Tilleggsmeldingen bekrefter også – som tidligere annonsert – at det vil innføres kvalitative kriterier for tildeling av arealer på Utsira Nord, med fokus på industriell utvikling, innovasjon og teknologiutvikling innen flytende havvind. For Sørlige Nordsjø II fastslår regjeringen at arealene vil bli tildelt gjennom auksjon. Det tas sikte på at auksjonsmodellen ferdigstilles i løpet av 2022. De nærmere kvalitative kriteriene, samt utredning av en eventuell støtteordning for flytende havvind på Utsira Nord, vil bli utarbeidet i parallell.

Regjeringen melder om at det innen kort tid vil fremmes en lovendring, samt fastsettes øvrig rammeverk for tildeling av areal, i tråd med de forslagene som har vært på høring så langt. Konkrete prekvalifiseringskriterier, auksjonsmodell og kvalitative kriterier vil bli sendt på høring i forkant av utlysning av områder.

Vår vurdering

Som ventet vil det fortsatt ta tid før vi vil ha klarhet i rammevilkårene for en eventuell storstilt havvind-satsing på norsk sokkel. Vi noterer at de som håpet på et konkret ambisjonsnivå fra regjeringens side, fortsatt må vente i spenning. Det er imidlertid gledelig å se at myndighetene har tatt med seg innspillene som er brakt inn knyttet til effektivisering av konsesjonsprosessen, slik at det fortsatt kan være realistisk å realisere havvindprosjekter før 2030.

Se lenke til vårt webinar hvor vi understreker viktigheten av parallelle prosesser for en rask realisering av havvind.

Hvorvidt dagens melding knyttet til behandling av nye prosjekter på land vil føre til ny bevegelse blant utviklere, gjenstår å se. Det er klart at velvillige vertskommuner vil være en forutsetning. Det endelige bildet vil imidlertid først bli klart når de varslede endringene i plan- og bygningslov sendes på høring og fastsettes.

Det er ellers verdt å notere seg at regjeringen fremhever elektrifiseringsprosjekter på sokkelen som et fortsatt viktig klimatiltak. I samme åndedrett viser regjeringen til at det vil legges til rette for storstilt utbygging av havvind og dermed kraftproduksjon på sokkelen, hvilket skal bidra til satsingen på elektrifisering både på sokkelen og på land. Med dagens fremdrift innen havvind generelt, samtidig som konkrete planer om havvindmøller tilknyttet petroleumsinstallasjoner (eksempelvis Brage- og Ekofiskfeltet i tillegg til Hywind Tampen), kan det se ut som oppskriften til Hywind Tampen fortsatt vil være den aller raskeste måten å få prosjekter i sving.