Utviklingen av et moderne regelverk for mineralutvinning i Norge

Mineralutvinning i Norge er i dag regulert av flere lover. Den sentrale er den nye mineralloven som trer i kraft 1. juli 2026, som erstatter loven fra 2009. Loven gir rammene for leting, undersøkelse og utvinning av mineralressurser. I tillegg er plan- og bygningsloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven viktige for blant annet arealplanlegging, miljøhensyn og naturvern. Forvaltningen av mineralressursene skjer gjennom Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).

Sammen utgjør disse lovene et rammeverk som skal balansere næringsutvikling og bærekraft.

Ny minerallov vedtatt i Stortinget

Et bredt sammensatt lovutvalg – Minerallovutvalget – leverte i juli 2022 forslag til ny minerallov i NOU 2022:8. Formålet var å modernisere og tydeliggjøre regelverket, og styrke forutsigbarheten, både for næringen og for forvaltningen.

Blant Minerallovutvalgets forslag var:

• Gjennomgående modernisering av loven for å gjøre den mer forståelig, og for å gjøre anvendelsen av loven mer forutsigbar for forvaltningen og mineralnæringen
• Endringer og presiseringer knyttet til forholdet til samiske rettighetshavere
• Bedre system for prøvetaking, datahåndtering og rapportering
• Bedre koordineringen mellom ulike regelverksprosesser
• En tydeligere utvikling i retning av en ressursforvaltningslov

Utredningen var på offentlig høring høsten 2022, og responsen var i stor grad positiv. Høringsinnspillene løftet særlig frem behovet for god samhandling mellom utvinningsinteresser, grunneiere, kommuner, samiske rettighetshavere og naturhensyn.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) startet oppfølgingen av arbeidet høsten 2023. Den 27. mars 2025 fremmet NFD sitt forslag til en ny minerallov (Prop. 71 L (2024-2025)). I lovforslaget fulgte NFD opp flere av Minerallovutvalgets forslag, mens enkelte forslag ikke ble fulgt opp. NFD foreslo i hovedsak:

• Bærekraftig forvaltning: Lovforslaget legger vekt på bærekraftig, sosialt og økonomisk forsvarlig mineralutvinning.
• Forenkling av prosesser: Målet er å forbedre og forenkle loven for å øke verdiskapingen i norsk økonomi.
• Samordning av saksbehandling: Innføring av en generell samordningsplikt for mineralvirksomhet for å unngå motstridende krav og unødvendige forsinkelser.
• Felles undersøkelsestillatelse: Oppheving av dagens prioritetssystem og innføring av en felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller.
• Høring av undersøkelsesplaner: Krav om at tiltakshaver må utarbeide en undersøkelsesplan som skal på høring før undersøkelser settes i gang.
• Redusert varighet av tillatelser: Undersøkelsestillatelsens varighet reduseres fra syv til tre år, med krav om aktivitet for forlengelse.
• Rapporteringsplikt: Innføring av rapporteringsplikt for uttak av mineraler som skjer i forbindelse med annen bruk av grunnområdet.
• Nasjonale sikkerhetsinteresser: Lovforslaget inkluderer bestemmelser for å ivareta nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet.
• Styrking av samiske rettigheter: Utvidelse av anvendelsesområdet for særregelen som gjelder samiske forhold til hele det tradisjonelle samiske området.
• Tydeliggjøring av folkerettslige forpliktelser: Forslaget inkluderer grep for å sikre at saksbehandling er i tråd med folkerett og styrker vernet av samiske rettighetshavere.

Den 20. juni 2025 vedtok Stortinget en ny minerallov, og loven trer i kraft 1. juli 2026. Loven skal sikre bedre koordinering i søknadsprosesser og tydeligere rammer for næringen.

Regjeringens mineralstrategi

Som et supplement til lovarbeidet la regjeringen i juni 2023 frem Norges mineralstrategi, som trekker opp fem hovedprioriteringer:

• Raskere realisering av norske mineralprosjekter
• Bidrag til en sirkulær økonomi
• Mer bærekraftig mineralnæring
• Bedre tilgang til privat kapital
• Styrket rolle som stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder

Strategien skal bidra til økt tempo i prosjektene og styrke Norges posisjon i en strategisk viktig næring. Den nye mineralloven må anses som et sentralt virkemiddel for å bidra til å nå disse målene.

EUs Critical Raw Materials Act (CRMA)

Utviklingen i EU har stor betydning for rammeverket også i Norge. EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) ble lagt frem av EU-kommisjonen 16. mars 2023, og er nå formelt vedtatt og trådte i kraft i EU 23. mai 2024. CRMA har som mål å sikre EUs tilgang på kritiske råvarer, og introduserer blant annet:

• Nasjonale "hurtigløp" for tillatelser til strategiske prosjekter
• Mål for selvforsyningsgrad i EU
• Krav til kartlegging og kunnskapsgrunnlag
• Forsterket koordinering på tvers av medlemslandene

Regjeringens posisjon til CRMA er at den skal innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen går derfor videre med arbeidet med de øvrige EØS/EFTA-landene og EFTA-sekretariatet med sikte på å oppnå dette.

En rekke europeiske sivile samfunnsorganisasjoner har uttrykt skepsis til flere sider ved rettsakten, blant annet til strømlinjeforming av utvinningstillatelser. I NFDs lovforslag er det ikke klargjort om – og eventuelt hvilke av – elementene i CRMA som vil anses ivaretatt med vedtakelsen av den nye mineralloven. I den nye mineralloven reguleres krav om samordning av saksbehandling i § 1-8. Bestemmelsen sier at myndighetene skal sørge for at prosesser for behandling av planer og søknader om tillatelser som kreves for mineralvirksomhet "samordnes på en effektiv og hensiktsmessig måte".

Hva betyr dette i praksis?

Regelverksutviklingen peker mot et mer helhetlig og samordnet system for mineralforvaltning, med tydeligere krav, kortere saksbehandlingstider og bedre ivaretakelse av samfunnsinteresser. For aktører i bransjen vil det være viktig å følge utviklingen tett – både når det gjelder nasjonale lovendringer og EUs reguleringer.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om det rettslige rammeverket for mineralutvinning og hvordan vi kan bistå i prosjekter under utvikling.