Statsbudsjettet 2026: De viktigste forslagene

I tillegg har regjeringen i dag sendt på høring endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital og redusert nedre grense for grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft. Dette nyhetsbrevet omtaler noen av regjeringens viktigste skatteforslag og omtalesaker.

Formuesskatten

Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten for 2026, men flere målrettede justeringer:

• Økning av bunnfradraget fra MNOK 1,76 til MNOK 1,90.
• Innføring av en varig ordning med betalingsutsettelse av formuesskatt i inntil 3 år dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue. Dette omfatter formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. Forslaget omfatter forskuddsskatt og endelig fastsatt formuesskatt. Departementets forslag har ikke vilkår om at selskapet går med regnskapsmessig underskudd, men det foreslås at utsatt beløp ilegges rente på markedsvilkår.
• Departementet foreslår en endring av ordlyden i skatteloven § 2-1 syvende ledd slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge vil være om skattyter var bosatt i Norge pr. 31. desember i inntektsåret, i stedet for 1. januar i skattefastsettingsåret. Forslaget foreslås å tre i kraft straks med virkning fra 2026.

Regjeringen vil forby "borettslagmodellen"

Departementet foreslår å forby skattefri fusjon mellom aksjeselskaper og borettslag – et sentralt element i den såkalte "borettslagsmodellen".

Endringen gjennomføres ved en fullmakt i et nytt fjerde ledd i skatteloven § 11-2, med ikrafttredelse 15. oktober 2025. Endringene gjelder ikke dersom beslutning om fusjon mellom aksjeselskap og borettslag er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen. Nærmere regler fastsettes i Finansdepartementets samleforskrift. Det foreslås innført to ikrafttredelsesbestemmelser for å skjerme allerede planlagte utviklingsprosjekter. Den første ikrafttredelsesbestemmelsen gjelder der tomt eies av et aksjeselskap, og det i prosjektet er forhåndsolgt minst én bolig etter bustadoppføringslova eller der det forelå gyldig ramme- eller igangsettingstillatelse for bygging av nye boliger per 15. oktober 2025. For dette tilfellet gis endringen ikke virkning, og man kan gjennomføre som planlagt. Den andre ikrafttredelsesbestemmelsen innebærer at fristen for å beslutte fusjonen mellom aksjeselskap og borettslag settes til 1. april 2026, der aksjeselskap som eier tomt per 15. oktober 2025 og hvor det for tilhørende prosjekt ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygging, eller var planlagt å oppføre nye boliger som utgjør minst 50 % av eksisterende boliger på tomten.

Vi vil publisere et eget nyhetsbrev om dette som redegjør nærmere for endringsforslag og overgangsreglene og hva disse betyr i praksis.

Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto

Regjeringen foreslår å frita renteinntekter i verdipapirfond for beskatning i fondet, slik at renteinntekter bare beskattes hos andelseierne:

• Etter dagens regler er renteinntekter skattepliktige både i verdipapirfondet og hos andelseierne. Verdipapirfondet kan imidlertid kreve fradrag i inntekten for beløp som deles ut til andelseierne.
• Dagens regler kan gi økonomisk dobbeltbeskatning i tilfeller hvor fondet ikke deler ut til andelseierne (akkumulerende fond). For å unngå slik økonomisk dobbeltbeskatning foreslår regjeringen å frita renteinntekter for beskatning i verdipapirfondet.

Regjeringen foreslår å utvide skattefritaket for aksjeinntekter og finansielle instrumenter i verdipapirfond:

• Under dagens regler er verdipapirfond fritatt for skatteplikt på gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper utenfor EU/EØS. Regjeringen foreslår å utvide fritaket til aksjeutbytte også. I tillegg skal fondet fritas for ordinær beskatning av inntekt fra finansielle instrumenter.
• Det er imidlertid ikke tale om fullstendig skattefritak: Det skal gjennomføres en egen sjablongbeskatning for aksjeutbytte som fondet mottar. Hvor 1 % av mottatt utbytte skal anses som skattepliktig bruttoinntekt. I dette inntektsgrunnlaget gis det fradrag for fondets samlede forvaltningskostnader. Eventuelt underskudd kan fremføres i maksimalt fem år.

Regjeringen foreslår å endre på skattereglene om selskapers investeringer i fondskonto (kapitalforsikring):

• Etter dagens regler kan et selskap investere gjennom en fondskonto og oppnå skattefritak for aksjer utenfor fritaksmetoden og andre eiendeler enn aksjer. En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt hvor forsikringsselskapet eier alle aktiva, mens det er kunden som har den økonomiske risikoen og rett til avkastning. Når forsikringselementet er lite, skattlegges fondskontoen som et verdipapirfond. Utdelinger fra et verdipapirfond følger den såkalte 80/20-regelen, som innebærer at dersom fondet har en aksjeandel på over 80 prosent vil utdelingen anses som aksjeutbytte, mens dersom fondet har en aksjeandel på under 20 prosent vil utdelingen anses som renteinntekt. Dersom aksjeandelen er mellom 20 og 80 prosent vil en forholdsmessig andel skattlegges som aksjeutbytte og den andre delen skattlegges som renteinntekt. Dette innebærer at selskap kan få skattefritak på renteinntekter og avkastning på aksjer som vanligvis faller utenfor fritaksmetoden, så lenge fondskontoen har en aksjeandel på mer enn 80 prosent.
• Regjeringen ønsker å motvirke muligheten til å få skattefritak for inntekter som faller utenfor fritaksmetoden. Det foreslås derfor å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjeandelen og renteandelen. Endringen går ut på at investeringer i annet enn verdipapir, slik som eiendom, skal anses som renteinvesteringer. Det samme gjelder aksjeinvesteringer som ikke er omfattet av fritaksmetoden (herunder aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland i EU/EØS som ikke er reelt etablert, aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EU/EØS hvor krav til eierskap og eiertid ikke er oppfylt, og aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EU/EØS). Dersom fondskontoen inneholder slike investeringer, vil det anses som renteinvesteringer og derfor øke renteandelen i relasjon til 80/20-regelen. Dette innebærer at aksjer utenfor fritaksmetoden, som etter de vanlige skattereglene for verdipapirfond er fritatt for beskatning, ikke lenger vil være fritatt for beskatning etter reglene om fondskonto.

Regjeringen foreslår å stramme inn kriteriene for hvilke fond som omfattes av begrepet "verdipapirfond" i skatteloven § 10-20:

• Etter dagens regler vil fond som oppfyller kriteriene i legaldefinisjonen av verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr.1 være omfattet av skattefritaksbestemmelsen i skatteloven § 10-20 annet ledd. Regjeringen foreslår å stramme inn regelen slik at dette kun gjelder UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond.
• Et UCITS-fond opprettet i tråd med EUs UCITS-direktiv vil derfor omfattes. Det samme gjelder norske nasjonale fond som har Finanstilsynets tillatelse til etablering i Norge etter verdipapirfondloven § 4-1, og som oppfyller kravene som stilles til nasjonale fond i verdipapirfondloven.
• Fond etablert i andre EØS-land som ikke er UCITS, må tilsvare norske nasjonale fond for å omfattes av begrepet "verdipapirfond". Regjeringen presiserer at følgende vurderingsmomenter er relevant:
  • Om EØS-fondet retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som i verdipapirfondloven jf. legaldefinisjonen i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1. Ved denne vurderingen skal det ikke være tilstrekkelig å vise til formaliteter som vedtektsbestemmelser eller prospekter mv., men legges vekt på om fondet faktisk blir markedsført overfor mer enn en begrenset krets. Det skal også legges vekt på om andelseierne står i en uavhengig posisjon overfor forvaltningsselskapet;
  • Om andelseiere i EØS-fondet er beskyttet tilsvarende som i verdipapirfondloven med hensyn til:
    • adgang til innløsning av andeler, jf. verdipapirfondloven § 4-12, og
    • andelseiernes rådighet og ansvar, jf. verdipapirfondloven § 4-16;

• Om EØS-fondet er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering tilsvarende verdipapirfondloven kapittel 6, med de unntakene som følger av kapittel 7;

• Om EØS-fondet er underlagt tilsvarende informasjonsplikter til andelseier som i verdipapirfondloven kapittel 8;
• Om EØS-fondet er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, jf. verdipapirfondloven kapittel 10; og
• Om EØS-fondet er underlagt tilsyn tilsvarende som i verdipapirfondloven i etableringsstaten, jf. verdipapirfondloven § 11-2.
• Ovennevnte momenter vil forskriftsfestes. Oppregningen er uttømmende, men vilkårene er ikke kumulative. Det skal foretas en helhetsvurdering hvor det legges vekt på om reguleringen som EØS-fondet er underlagt fyller samme funksjoner og har det samme hovedinnholdet som det norske regelverket.
• En tilsvarende begrensning av "verdipapirfond"-begrepet foreslås også gjennomført for beskatningen av andelseierne.
• Regjeringen foreslår også at forslaget skal gjelde for hvilke verdipapirfond som kan være subjekt etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav b. Dette innebærer at fond som faller utenfor "verdipapirfond"-begrepet ikke omfattes av fritaksmetoden, hverken som subjekt eller som objekt ettersom annet ledd i § 2-38 knytter objektsiden opp til subjektene nevnt i første ledd bokstav a til c. Fondet kan imidlertid anses som "tilsvarende" et aksjeselskap eller annet selskap nevnt i § 2-38 første ledd og være omfattet på dette grunnlag.

Regjeringen foreslår at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2026. For verdipapirfond i innenfor EU/EØS som faller utenfor det nye verdipapirfond-begrepet, foreslår regjeringen en overgangsregel som sikrer at etablerte skatteposisjoner blir ivaretatt for fondene som mister retten til fritak. Overgangsregelen innebærer at de aktuelle fondene får fastsatt den skattemessige inngangsverdien på aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS til markedsverdien per 31. desember 2025.

Begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet

Regjeringen foreslår endringer i skatteloven § 6-91 annet ledd om fordeling av gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet, i tråd med høringsforslag av 10. april 2025. Forslaget har sin bakgrunn i dommen HR-2024-2073-A som gjaldt fordeling av rentefradrag mellom DNB Bank ASA sitt hovedkontor i Norge og selskapets filial i USA. I dommen fikk DNB Bank ASA tilnærmet fullt fradrag for gjeldsrenter i sin skattepliktige norske inntekt, selv om en betydelig del av disse var tilknyttet virksomheten i USA og fradragsberettiget der.

Gjeldende regelverk fordeler fradrag for gjeld og gjeldsrenter etter en bruttoformuesmetode i skatteloven § 4‑31 og § 6‑91. For å forhindre at gjeld knyttet til utenlandsk filial ikke kommer til fradrag i Norge foreslår Departementet en særskilt ny regel for finansforetak. Forslaget innebærer en direkte tilordningsmetode hvor hver inntekts- og kostnadspost vurderes for seg for å avgjøre om den er tilknyttet aktivitet i utenlandsk filial eller ikke, slik at gjeld knyttet til aktivitet i utlandet ikke får fradrag i Norge. Bruttoformuesmetoden foreslås videreført for andre foretak, og internbanker unntas fra de nye reglene. Endringene foreslås i § 4‑31 og § 6‑91 og trer i kraft fra og med 2026.

Endringer i suppleringsskatteloven og suppleringsskatteforskriften

Norge implementerte reglene om global minimumsskatt ved suppleringsskatteloven med virkning fra 1. januar 2024. Reglene bygger på OECD sine modellregler med kommentarer og administrative veiledninger. Inclusive Framework har offentliggjort to ytterligere administrative veiledninger, en i juni 2024 og en i januar 2025, som Departementet foreslår implementeres i det norske regelverket for suppleringsskatt. I hovedtrekk gjelder dette presiseringer og utfylling av bestemmelsene knyttet til beregning av skatt, inntekt og suppleringsskatt, og spesialregler for verdipapiriseringsenheter.

Merverdiavgift, særavgifter og toll

• Endring i fritaket for elektriske personkjøretøy

Departementet foreslår å redusere beløpsgrensen i fritaket for omsetning og leasing av elbiler fra 500 000 kroner til 300 000 kroner. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2026, og varsler samtidig at fritaket vil bli foreslått avviklet fra 1. januar 2027.

Forslaget innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2025, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. Videre, at det ved leasing av elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2025, skal beregnes merverdiavgift på leievederlagene med utgangspunkt i en beløpsbegrensning på 300 000 kroner.

• Innføring av frist på 24 måneder for tapsføring av krav mellom nærstående selskap

Departementet foreslår å innføre en frist på 24 måneder for tapsføring av merverdiavgift på kundefordringer mellom nærstående i merverdiavgiftsloven § 4-7. Forslaget innebærer at adgangen til å korrigere beregningsgrunnlaget knyttet til kundefordring på nærstående, bortfaller etter 24 måneder fra den utgående merverdiavgiften ble beregnet. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2026. Departementet tar sikte på innføring av en tilsvarende frist i skattelovforskriften om avskjæring av fradrag for tap på kunde- og rentefordringer mellom nærstående selskap.

• Innføring av merverdiavgift ved levering av fjernleverbare tjenester mellom utenlandsk hovedkontor til norsk filial

Departementet foreslår å utvide avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i Norge, uavhengig av hvor tjenesten kjøpes. Etter gjeldende regler kan internasjonale foretak, det vil si subjekter som merverdiavgiftsrettslig er etablert («hjemmehørende») i flere land, for eksempel et selskap med hovedkontor i Sverige og en filial i Norge, unngå avgiftsplikt på fjernleverbare tjenester som leveres til foretaket utenfor merverdiavgiftsområdet, men som er til bruk av foretaket i merverdiavgiftsområdet. Forslaget innebærer en avgiftsplikt på fjernleverbare tjenester kjøpt av foretaket i utlandet som er direkte eller mer indirekte til bruk for foretaket i Norge. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2026.

Med bakgrunn i at forslaget innebærer en utvidelse av avgiftsplikten, som vil ha stor betydning for internasjonale foretak med virksomhet i Norge, vil Thommessen publisere et separat nyhetsbrev om forslaget.

• Handelssituasjonen som følge av USAs innføring av økte tollsatser

Departementet informerer om at regelverket som Trump-administrasjonen har benyttet i forbindelse med innføring av en generell tilleggstoll for blant import av norske varer og sektortoll, er under domstolsbehandling i USA. Noen av satsene for tilleggstoll kan derfor kjennes ugyldig, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til tollsatser ved import av norske varer til USA.

Departementet informerer om at EU-kommisjonen har igangsatt undersøkelser med sikte på å iverksette beskyttelsestiltak overfor visse typer ferrolegeringer og silisium som et resultat av USAs innføring av økte tollsatser. Norges klare posisjon at EØS-avtalen er til hinder for at EØS-/ EFTA-landene skal kunne rammes av beskyttelsestiltak, og departementet informerer om at Norge er i dialog med EU om spørsmålet.

Endringer i skattesatser mv.

• Den alminnelige skattesatsen på 22 prosent beholdes.

• Departementet forslår at personfradraget økes til NOK 114 210, mens øvre grense for minstefradragene for lønn/trygd og pensjon økes til henholdsvis NOK 95 700 og NOK 75 400.
• Satsene under trinnskatten beholdes uendret, men innslagspunktet for trinnskatt økes med forventet lønnsvekst.
• Trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng, til henholdsvis 7,6 prosent på lønns- og trygdeinntekt og 10,8 prosent på næringsinntekt.
• Innføring av forsøksordning med arbeidsfradrag for unge på 125 000 kroner i alminnelig inntekt i en periode på fem år.

Omtalesaker

Utover forslag til regelendringer har regjeringen i forslag til statsbudsjett fulgt opp flere anmodningsvedtak fra Stortinget:

Ingen tak på eiendomsskatt

Regjeringen foreslår ikke å innføre et tak for eiendomsskatt på boliger og hytter, og mener kommunene fortsatt bør ha frihet til å utforme skatten.

Differensiert verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten:

Departementet har utredet hvorvidt reglene om verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten bør endres slik at ulike egenskaper ved aksjen skal hensyntas ved verdifastsettelsen. Regjeringen forslår ikke å innføre differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer da en slik regel vil være vanskelig å utforme og praktisere.

Skattemessig innbetalt kapital

Reglene for skattemessig innbetalt kapital innebærer at utbetaling av innbetalt kapital til personlig aksjonær ikke beskattes, men reduserer aksjenes inngangsverdi. Dagens regler er kompliserte og vanskelige å praktisere ettersom skatteposisjonen følger den enkelte aksje, og ikke aksjonæren.

Finansdepartementet har derfor i dag sendt ut et høringsnotat hvor det fremlegges to likestilte forslag til endringer:

Alternativ 1: Skattefrihet ved tilbakebetaling av innbetalt kapital, slik som i dag, men oppad begrenset til aksjonærens egen inngangsverdi på aksjene. Regelen innebærer at aksjonæren maksimalt kan få utdelt et beløp tilsvarende det vedkommende selv har investert i aksjen. For øvrig innebærer forslaget en videreføring av gjeldende rett.

Alternativ 2: Skattefrihet ved utbetalinger opp til aksjonærens inngangsverdi uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Dette forslaget vil medføre en avvikling av skatteposisjonen innbetalt kapital, og at aksjonærens eneste reelle skatteposisjon er inngangsverdien på aksjene. Det forslås at inngangsverdi reduseres med utbetalte beløp og at aksjonærene selv må kreve skattefritak i skattemeldingen.

Enkelte andre tiltak er også omtalt i høringsnotatet, slik som innføring av negativ skjerming (med inntektsføring) og inntektsføring ved overføring av aksjer med negativ inngangsverdi.

Departementet nevner også muligheten for fremtidig innrapportering av skatteposisjonen innbetalt kapital til aksjonærregisteret, hvis dette skal bestå på aksje-for-aksjenivå.

Endringene er forslått å gis virkning fra 1. januar 2027, og fristen for å sende høringssvar er 15. januar 2026.

Redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft

Departementet har i dag sendt på høring forslag om å endre den nedre grensen i påstemplet merkeytelse for å være omfattet av grunnrenteskatt på vannkraft fra dagens 10 000 kVA til 1 500 kVA. Formålet er å sikre nøytraliteten i grunnrenteskatten og unngå å gi vannkraftseiere insentiv til å installere lavere ytelse i kraftverkene eller dele vannressurser mellom flere kraftverk for å komme under dagens grense. Denne endringen vil medføre at 800 nye kraftverk omfattes av grunnrenteskatteregimet, slik at 99 % av produksjonen dermed vil være omfattet. Det foreslås endringer for å tilpasse overgangen for eksisterende kraftverk som nå skal inn i grunnrenteskatteregimet, med tanke på historiske investeringer og historiske prissikringsavtaler. For å unngå tilpasninger, foreslås en særregel som skal treffe realisasjon av kraftverk uten skattemessig kontinuitet i perioden 15. oktober 2025 til og med 31. desember 2026. Departementet ber også om høringsinnspill om behovet for en overgangsregel for kraftverk som er realisert før 15. oktober 2025.

Departementet foreslår ikke endringer i grensen knyttet til verdsettelse av kraftanlegg for beregning av formuesskatt, som også benyttes ved fastsetting av eiendomsskatt.

Endringen er foreslått å gis virkning fra 1. januar 2027, og fristen for å sende høringssvar er 15. januar 2026.

Departementet foreslår også i høringen at nedre grense for naturressursskatten reduseres til 1 500 kVA fra 1. januar 2027, ettersom nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt stort sett har fulgt hverandre.

Grunnrenteskatt i havbruk

Departementet sendte 15. oktober 2025 et forslag om avgrensning av fratrekk for produksjonsavgift i grunnrenteskatten på havbruk på høring. Forslaget innebærer at fratrekket kun skal gjelde produksjonsavgift som stammer fra fisk på kommersielle matfisktillatelser, dvs. tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten. Produksjonsavgift på oppdrettsfisk med opphav i andre tillatelser enn de kommersielle matfisktillatelsene kan fradras i alminnelig inntekt. Det foreslås at endringen gis virkning fra inntektsåret 2027.

Redusert merverdiavgift på næringsmidler

Departementet har på anmodning utredet effektene av en redusert merverdiavgiftssats på næringsmidler — spesielt knyttet til matvarepriser, grensehandel, prisnedgangens omfang og fordelingseffekter. Departementet konkluderer med at redusert merverdiavgift ikke er et egnet virkemiddel for å støtte husholdninger som sliter med høye matvarepriser da en redusert merverdiavgiftssats trolig vil gi lavere priser, men for alle. Videre er det antatt at redusert merverdiavgiftssats, vil gi økte inntekter for dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien. Redusert merverdiavgift på næringsmidler vurderes også som lite effektivt for å redusere grensehandelen, da særavgiftsnivå antas å ha større betydning i denne sammenheng.