Regjeringen Støre har i dag lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2025. Som ventet foreslår regjeringen svært få materielle endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, og de aller fleste selskaper vil være upåvirket av reglene som foreslås. I tillegg til regelforslagene inneholder det reviderte budsjettet også enkelte omtaler av skjermingsfradraget under aksjonærmodellen, treprosentregelen i fritaksmetoden, samt NOKUS-regelen. Det foreslås ingen endringer på disse områdene i det reviderte budsjettet, men enkelte endringer i NOKUS-reglene vil bli vurdert nærmere.
Dette er de viktigste forslagene i revidert nasjonalbudsjett for 2025:
Reduksjon i elavgiften og tiltak for redusert nettleie
Regjeringen varslet tidligere i år et mål om å redusere nettleien på strøm ved reduksjon av merverdiavgiftssatsen til 15 prosent. Bakgrunnen var at regjeringen ønsket å kompensere husholdninger og bedrifter som følge av nødvendige investeringer i strømnettet. Slik kompensasjon foreslås nå gjennomført ved å redusere elavgiften med 4,4 øre per kWh fra 1. juli 2025 istedenfor å redusere merverdiavgiftssatsen. For ytterligere å redusere avgiftene på nettleie tar regjeringa sikte på å avvikle Enovaavgiften fra 1. januar 2026 og vil vurdere ytterligere reduksjoner i elavgiften i neste stortingsperiode.
Ny delingsordning for fornybar kraft i næringsområder
Regjeringen vil også utvide ordningen for deling av egenprodusert fornybar strøm. Den opprinnelige ordningen, som ble introdusert 1. oktober 2023, tillot deling av egenprodusert fornybar strøm uten elavgift og nettleie innenfor samme eiendom. Nå foreslås ordningen utvidet til å omfatte deling av fornybar strøm uten elavgift og nettleie innenfor et sammenhengende næringsområde.
Målet med utvidelsen er å gjøre det mulig for virksomheter å dele overskudd fra egen fornybar kraftproduksjon, som for eksempel solcelleanlegg, med andre strømkunder innen samme næringsområde. Ordningen er ment å stimulere til etablering av ny fornybar kraftproduksjon, og den vil særlig gagne næringsbygg som kan installere solcelleanlegg på takene sine. Det er i høringsrunden reist bekymring rundt praktiseringen av hva som er et "næringsområde", og regjeringen varsler at forskriftsteksten og vilkåret vil vurderes nærmere. Departementet tar sikte på at reglene skal tre i kraft så raskt som mulig.
Omtalesaker
Utover forslag til regelendringer har regjeringen i revidert budsjett fulgt opp flere anmodningsvedtak fra Stortinget:
Skjermingsrenten i aksjonærmodellen
I statsbudsjettet for 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget i aksjonærmodellen. Aksjonærmodellen innebærer at utbytte og gevinster utover et skjermingsfradrag er skattepliktig for personlige aksjonærer. For å beregne skjermingsfradraget brukes en skjermingsrente, som reduserer skattepliktig utbytte og gevinst for personlige aksjonærer. Skjermingsrenten fastsettes til årets gjennomsnittlige rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, tillag 0,5 prosentenheter.
Nivået på skjermingsrenten ble vurdert av Skatteutvalget Torvik i NOU 2022: 20 "Et helhetlig skattesystem". Utvalget anbefalte at skjermingsrenten burde fastsettes til gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner med ti års løpetid, redusert med skattesatsen på 22%, uten påslag.
Departementet mener skjermingsrenten bør ligge mellom risikofri rente og renten i kredittmarkedene. Departementet mener det er usikkert om et høyere nivå på skjermingsrenten vil være mer treffsikkert, og finner heller ikke grunner for å erstatte dagens påslag ved beregning av renten. Departementet holder derfor fast ved dagens ordning.
Treprosentregelen i fritaksmetoden
I statsbudsjettet for 2024 ba Stortinget også regjeringen om å utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden.
Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskap mv. som hovedregel er fritatt skatt på utbytte og gevinst fra aksjer. Treprosentregelen gir et unntak fra denne skattefriheten, ved at tre prosent av mottatt aksjeutbytte skal regnes som skattepliktig inntekt for selskapet. Dette gir en effektiv skattesats på 0,66% på utbytter. Gevinst fra salg av aksjer er ikke omfattet av treprosentregelen.
I NOU 2022:20 foreslo Skatteutvalget at treprosentregelen også skulle omfatte gevinster på aksjer og at nivået på inntektsføringen skulle øke fra tre til fem prosent.
Departementet mener det prinsipielt er riktig å inkludere gevinster i treprosentsregelen. Av hensyn til administrative konsekvenser vil regjeringen likevel ikke foreslå at gevinster skal inkluderes. Regjeringen foreslår heller ikke å øke dagens sats til fem prosent.
NOKUS-reglene
I revidert budsjett følger også departementet opp en anmodning fra Stortinget fra 2022 om å gjennomføre en grundig evaluering av NOKUS-reglene. NOKUS-reglene innebærer at norske eiere skattlegges løpende for sine andeler av overskudd i selskaper som er under norsk kontroll og som er hjemmehørende i lavskatteland.
Sett i lys av den internasjonale utviklingen for beskatning av store, flernasjonale konsern (spesielt pilar 1 og pilar 2), mener departementet at det ikke er formålstjenlig å gjennomføre en grundig evaluering av NOKUS-reglene i år. Departementet har i stedet vurdert om det bør gjøres mindre endringer i NOKUS-reglene på kort sikt, og trekker frem to konkrete forhold:
- Forholdet mellom NOKUS-reglene og suppleringsskattereglene (som gjelder for store, flernasjonale konsern): Siden reglene har lignende terskler for lavskattevurderingen og overlappende formål, vil departementet vurdere om det kan gjennomføres forenklinger eller endringer i NOKUS-reglene for selskaper som er omfattet av begge regelsettene.
- Unntaket for NOKUS reglene: Det gjelder unntak fra NOKUS-reglene for selskaper som er hjemmehørende i land Norge har skatteavtale med. I slike tilfeller skal skattlegging ikke skje med mindre inntektene til selskapet hovedsakelig er av passiv karakter. Departementet viser til at det er hensyn som både kan tilsi en oppmykning og innstramming av reglene. Departementet vil vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer.
Regler for tilbakeføring av merverdiavgift ved videresalg av personkjøretøy
I revidert nasjonalbudsjett 2024 ble reglene for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved omdisponering av personbiler fra fradragsberettiget næring, som taxi, leie og leasing, til privat bruk, endret fra beregning etter sjablong til beregning etter restverdi. Endringen ble omtalt i Prop. 103 LS (2023–2024). I budsjettet for 2025 varslet regjeringen at drosjer skulle skjermes fra disse endringene, og at regjeringen ville fremme forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett 2025.
I revidert budsjett viser regjeringen til at de tidligere sjablongreglene traff rimelig godt for drosjenæringen og at en gjeninnføring av sjablongregelen vil ha liten betydning for drosjevirksomhetene, men kan øke avgiften for kjøretøy med høyt verdifall. En reversering vil også komplisere systemet med ulike regler for drosjer og utleiekjøretøy. Derfor vil regjeringen ikke endre reglene for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved videresalg av personkjøretøy slik varslet i budsjettet for 2025.
