ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Statsbudsjettet 2023 – dette innebærer de foreslåtte endringene

Getty Images 170072282

Statsbudsjettet 2023 byr ikke på de store overraskelsene. Etter vår mening er det positivt at regjeringen ikke foreslår fundamentale endringer i skattesystemet nå, men avventer Torvik-utvalgets utredning som legges frem i desember 2022.

Før fremleggelsen av statsbudsjettet 2023 kom regjeringen Støre med forslag til store endringer i beskatningen for visse næringer med innføring av grunnrenteskatt på havbruk, landbasert vindkraft og økning i grunnrenteskatt på vannkraft. Det var stor spenning knyttet til hvilke øvrige endringer regjeringen ville foreslå ved fremleggelsen av statsbudsjettet, og det har blant annet vært spekulert i om det kunne komme justeringer i utflyttingsskatten og fritaksmetoden. Det er positivt at regjeringen ikke foreslår fundamentale endringer i skattesystemet nå, men avventer Torvik-utvalgets utredning som legges frem i desember 2022. Endringene som er foreslått i statsbudsjettet var forventet i lys av Støre-regjeringens forutgående uttalelser om at kommende budsjett skal bidra til omfordeling.

Endringer i skattesatser for personbeskatning og arbeidsgiveravgift

  • Den alminnelige skattesatsen på 22 % forblir uendret.
  • Personfradraget i alminnelig inntekt økes med kr 14 850 til kr 73 100. Forslaget innebærer at innslagspunktet for skatt på alminnelig inntekt øker til et lønnsnivå på om lag kr 135 400 i 2023.
  • Trygdeavgiftssatsen foreslås redusert med 0,1 prosentenhet i 2023. Dette innebærer at trygdeavgiftssatsen på lønn/trygd reduseres til 7,9 % og trygdeavgiftssatsen på næringsinntekt reduseres til 11,1 %.
  • Trinnskattesatsene for de laveste inntektene (trinn 1 og trinn 2) foreslås videreført uendret. Samtidig foreslås det at innslagspunktet for trinn 1 økes til kr 198 350 og til kr 279 150 for trinn 2.
  • Trinnskattesatsene for høyere inntekt (trinn 3, 4 og 5) foreslås økt med 0,1 prosentenhet til hhv. 13,5 %, 16,5 % og 17,5 %. Innslagspunktet for trinn 3 trinn foreslås økt til kr 644 700, mens innslagspunktet for trinn 4 og 5 foreslås videreført uendret.
  • Innføring av en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000. Det nye trinnet innebærer at maksimal marginalskatt på lønn øker fra 53,9 % i 2022 til 55,8 % i 2023.

Utbytteskatt - Øker til 37,84%

Regjeringen foreslår å øke utbytteskatten fra 35,2% til 37,84%. Dette skjer ved en økning av oppjusteringsfaktoren fra 1,6 til 1,72. Medregnet selskapsskatten blir marginalskatten på utbytter økt med 2 prosentenheter til 51,5 %. For å unngå tilpasninger til økt utbytteskatt foreslås det at økningen i oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdeling, gevinst og tap trer i kraft straks med virkning fra i dag, 6. oktober 2022.

Formuesskatt – Økt formuesskattesats og endringer i verdsettelsen

Den generelle formuesskattesatsen foreslås økt fra 0,95 % til 1 %. Satsen for formuer over 20 mill. forblir uendret på 1,1 %. Bunnfradraget på 1,7 mill. (3,4 mill. kroner for ektepar) videreføres uendret.

I tråd med Hurdalsplattformen foreslås det å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 % til 80 %. Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) som eies direkte av formueskattepliktige skattytere foreslås redusert fra 75 % til 70 %.

Konsekvensen av økningen i formue- og utbytteskatt vil være at skattytere som eier aksjer må ta ut høyere utbytte for å dekke økt skatt på hhv. formue og utbytte.

Næringsbeskatning

Grunnrenteskatt på havbruk, landbasert vindkraft og vannkraft

Regjeringen følger opp tidligere varslede forslag om skjerping av skattetrykket mot havbruk-, vindkraft- og vannkraftnæringen. Endringene innebærer blant annet innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samt skjerping av grunnrenteskatten på vannkraft. Vi viser til våre tidligere nyhetsbrev for en nærmere gjennomgang av forslagene:

Grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringen øker skattetrykket mot vind- og vannkraftnæringen

Deler av oljeskattepakken fjernes

Regjeringen foreslår å reduserer friinntektssatsen for oljenæringen fra 17,69 % til 12,4 %. Friinntekt er et særskilt avskrivningsgrunnlag som under tidligere regler ble fordelt over 4 år. I de permanente reglene som gjelder fra 2022 finnes det ikke lenger regler om friinntekt. Endringen vil i praksis bare vil ha betydning for investeringer som omfattes av det midlertidige regimet som gjaldt i 2020 og 2021.

Eiendomsbeskatning på grunn under kraftlinjer

Regjeringen følger opp tidligere høringsnotat med forslag om nye regler om eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.

Etter forslaget skal grunnen under kraftlinjene inkluderes i verdien i nettanlegget, og grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Grunneiere skal derfor ikke være ansvarlig for eiendomsskatt på grunnen. Ettersom verdien av tomt normalt ikke vil kunne avskrives, innebærer løsningen at verdien av grunnen under kraftnettet inkluderes i nettanlegget som et ikke-avskrivbart element.

Regjeringen foreslår at verdien av grunnen for eiendomsskatteformål fastsettes etter en sjablongmetode. Etter den foreslåtte metoden skal 3 % av brutto gjenanskaffelsesverdi av anlegget regnes til verdien av anlegget.

Grenseoverskridende omorganisering

I tråd med tidligere utsendt høringsnotat, foreslår regjeringen å fjerne kravet om skattemessig kontinuitet i utlandet ved grenseoverskridende omorganiseringer, herunder fusjon, fisjon og aksjebytte.

Dette kravet har blitt praktisert til å gjelde også i tilfeller der det ikke har vært aksjonærer hjemmehørende i utlandet som har deltatt i transaksjonen. Siden mange land ikke har sammenlignbare skatteregler som i Norge, har det ved slike grenseoverskridende omorganiseringer vært vanskelig å vurdere om kravet til kontinuitet er oppfylt.

Forslaget innebærer en hensiktsmessig endring av reglene, som vil gjøre det enklere å gjennomføre grenseoverskridende omorganiseringer skattefritt. Det er foreslått at endringene får virkning fra 1. januar 2022, slik at allerede gjennomførte omorganiseringer blir omfattet.

Merverdiavgift og særavgifter

Merverdiavgift

  • Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgift på elbiler som koster mer enn kr 500 000 fra 1. januar 2023. Avgiften skal beregnes med 25 % av den delen av kjøpesummen som overstiger kr 500 000. Tilsvarende avgiftsplikt innføres for leasing. Regjeringen forslår også å innføre full omregistreringsavgift for elbiler fra 1. januar 2023.
  • Regjeringen har sendt på høring et forslag om å utsette tidspunktet for tidfesting av merverdiavgift på omtvistede krav knyttet til tilvirkningskontrakter, til tidspunktet tvisten er avklart
  • Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsplikt for utenlandske selskaper som leverer såkalte fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge. De utenlandske tilbyderne vil kunne benytte en forenklet registrerings- og rapporteringsordning (VOEC-ordningen). Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2023.
  • Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for omsetning av elektroniske nyhetstjenester fra 1. januar 2023. Forslaget innebærer bl.a. at nyhetsformidling på TV blir avgiftspliktig. Avgiftsfritaket for salg av fysiske og elektroniske aviser beholdes uendret.

Økt elavgift for datasentre

I 2016 ble det innført redusert sats i elavgiften for datasentre. Det foreslås nå at denne ordningen avvikles, slik at datasentrene må betale alminnelig sats fra 1. januar 2023. I dag er den reduserte satsen på kr 0,546 øre/kWh, mens den alminnelige satsen er 8,91 øre per kWh for 1. januar til 31. mars og 15,41 øre per kWh for 1. april til 31. desember.

Omtalesaker

Rederiskatteordningen – innføring av delt virksomhet avventes

Dagens rederiskatteordning stiller strenge krav til hvilken virksomhet som kan drives og hvilke eiendeler som kan eies innenfor ordningen. For å gjøre ordningen mer fleksibel sendte regjeringen Solberg den 24. september 2021 ut et høringsnotat om å innføre adgang for selskaper innenfor ordningen til å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt. Reglene var foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2022. Som følge av at endringen ennå ikke er godkjent av ESA fremmer ikke departementet forslag om lovendringer nå, men vil komme tilbake til saken.

Omstillingsavgift på petroleum

Regjeringen vil ikke gå videre med SVs forslag om å innføre en omstillingsavgift på petroleum.

Skattlegging av internasjonale konsern – utflyttingsskatt

OECD har over lengre tid arbeidet med en global internasjonal skattereform for multinasjonale selskaper. Enkelte deler av arbeidet ("pilar 1"som gjelder fordeling av selskapsoverskudd mellom land) forventes ferdigstilt i 2023, mens øvrige deler ("pilar 2" som gjelder global minimumsskatt) er ferdigstilt og offentliggjort. Departementet har en målsetting om å innføre regelverket i Norge fra 2024.

Utover arbeidet som pågår internasjonalt, har regjeringen en målsetning om å vurdere tiltak som kan motvirke utilsiktede tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Regjeringer mener at et eksempel på en slik utilsiktet tilpasning er at personer som har latente gevinster på aksjer flytter ut fra Norge uten at aksjegevinsten blir skattlagt her. Departementet vil se nærmere på dagens "exit-skatt" og hvilket handlingsrom Norge har under EØS-retten til å gjøre innstramninger i gjeldende regelverk for sikre at aksjegevinster som er opptjent i Norge beskattes i landet. Det legges opp til at slike endringer vil sendes på høring. I lys av den pågående utredningen fra Skatteutvalget fremmer ikke departementet forslag til mindre innstramminger i utflyttingsreglene nå.

NOKUS

Det pågår et arbeid med å samordne dagens skatteordning for NOKUS-selskaper og reglene om kildeskatt på betalinger av renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler for på unngå at selskaper blir truffet av begge regelsett. Departementet vil følge opp arbeidet når pilar 2-løsningen for beskatningen av internasjonale konsern er innført i Norge, se punktet ovenfor.

Privat konsum i selskap – utsatt ikrafttredelse

Den 9. mai 2022 sendte departementet på høring et forslag om særregler for skattlegging av privat konsum i selskap (ofte kalt "monsterskatt"). Som følge av at det er kommet inn mange høringssvar, vil regjeringen fremlegge et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.

Kontaktpersoner

Aktuelt