Juni 2026: Siste nytt innen offentlige anskaffelser

Nyheter

Endringer i anskaffelsesloven fra 1. juli 2026

Som varslet i forrige nyhetsbrev, vedtok Stortinget 5. februar 2026 flere viktige endringer i anskaffelsesloven. De fleste av disse endringene trer nå i kraft 1. juli 2026. Vi minner om hovedpunktene:

Innslagspunktet for når anskaffelsesloven kommer til anvendelse, heves fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Anskaffelser under dette nivået faller dermed utenfor loven, og oppdragsgivere står friere til å inngå små kontrakter direkte. Det samme innslagspunktet er nå lagt inn i forskriftene under anskaffelsesloven, herunder anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktsforskriften. Stortinget har i tillegg bedt regjeringen komme tilbake med en modell for justering av innslagspunktet, blant annet for prisvekst, hvert tredje år.

Reglene om samfunnshensyn samles nå i anskaffelsesloven. Bestemmelsene som tidligere har vært spredt i ulike lover og forskrifter – herunder forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger – oppheves, og kravene inntas i anskaffelsesloven §§ 5e til 5k. Dette gjelder blant annet Norgesmodellen, kravet om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn, lønns- og arbeidsvilkår, bankbetaling av lønn, krav om bruk av lærlinger og begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden. Det er også vedtatt nye bestemmelser om sikkerhet og beredskap, samt krav om at offentlige virksomheter skal ha egne anskaffelsesstrategier og -rutiner.

Opphevelsen av anskaffelsesloven § 4 om de grunnleggende prinsippene for nasjonalt regulerte anskaffelser trer derimot ikke i kraft 1. juli. Ikrafttredelsen utsettes til nytt, forenklet nasjonalt regelverk for anskaffelser under EØS-terskelverdiene er på plass. Departementet arbeider med å utarbeide dette regelverket.

Endringene er første steg i regjeringens forenklingsarbeid, basert på Anskaffelsesutvalgets utredninger. Mer vil komme, også i sammenheng med EUs pågående revisjon av anskaffelsesdirektivene.

Les mer på regjeringen.no: Endringer i anskaffelsesregelverket

Kommisjonen utsetter forslag til nytt anskaffelsesregelverk

EU-kommisjonen arbeider med den mest omfattende revisjonen av EUs anskaffelsesregelverk på over ti år. Det gjeldende regelverket bygger på tre hoveddirektiver fra 2014 (direktiv 2014/24/EU, 2014/25/EU og 2014/23/EU), og regelverket er dermed komplekst og fragmentert. I Kommisjonens arbeidsprogram for 2026 ble det varslet en ny «Public Procurement Act», med lovforslag opprinnelig planlagt i andre kvartal 2026. Kommisjonen har imidlertid utsatt fremleggelsen av forslaget til etter sommeren.

Utsettelsen skyldes blant annet den politiske kompleksiteten knyttet til innføring av såkalt «europeisk preferanse» i offentlige anskaffelser. Kommisjonen la 4. mars 2026 frem «Industrial Accelerator Act» (IAA), som blant annet foreslår å øke andelen EU-produserte materialer og komponenter i offentlige innkjøp – et konsept omtalt som «Made in Europe». Forslaget har møtt motstand fra blant annet Storbritannia, og det er uenighet om hvor langt en slik preferanse skal rekke.

Basert på Kommisjonens egne signaler og det som er kjent så langt, forventes det reviderte regelverket å inneholde blant annet følgende:

• Forenkling og konsolidering av det fragmenterte regelverket, med sikte på å samle bestemmelser som i dag er spredt i ulike direktiver og rettsakter. Kommisjonen har varslet at revisjonen skal «sentralisere og strømlinjeforme» de komplekse reglene.
• Innføring av ikke-priskriterier som obligatoriske tildelingskriterier, herunder bærekraft, motstandsdyktighet og innovasjon. I dag er slike kriterier i stor grad frivillige på EU-nivå.
• Europeisk preferanse i strategiske sektorer, der offentlige oppdragsgivere pålegges å gi forrang til europeisk-produserte varer og tjenester – særlig innen forsvar, kritiske råmaterialer, energi og digital infrastruktur.

For Norges del vil de nye EU-direktivene måtte gjennomføres gjennom EØS-avtalen, og vil dermed medføre ytterligere justeringer av det norske anskaffelsesregelverket på sikt.

Les mer: Commission delays procurement reform until after summer (Euractiv)

Når tildeling av entreprisekontrakter ender i konflikt - dette må du vite

Tildeling av store bygg- og anleggskontrakter skjer ofte etter komplekse vurderinger – og kan raskt bli gjenstand for uenighet. Enten du ønsker å utfordre en tildeling, sikre kontrakten du har vunnet, eller stå trygt i beslutningen som byggherre, er det avgjørende å handle riktig og i tide.

I denne artikkelen gir Wenche Sædal og Nora Elisabet Lovén en oversikt over klagemulighetene – og hva som faktisk virker i praksis.

DFØ med nye veiledere

DFØ har allerede publisert veiledning til de nye og reviderte bestemmelsene i anskaffelsesloven, slik at oppdragsgivere og leverandører kan forberede seg før endringene trer i kraft. Veilederen gir blant annet veiledning om det nye innslagspunktet, samlingen av samfunnshensyn i loven og de øvrige endringene. DFØs veileder til anskaffelsesforskriften vil bli oppdatert rundt 1. juli 2026.

• Les mer

I tillegg har DFØ publisert oppdatert veiledning om anskaffelsesstrategi, i tråd med det nye kravet i anskaffelsesloven § 5a om at oppdragsgivere skal ha en offentlig tilgjengelig anskaffelsesstrategi og rutiner for ivaretakelse av samfunnshensyn. Veilederen gir praktisk hjelp til hvordan virksomheter kan utforme og forankre sin anskaffelsesstrategi, og inkluderer eksempler fra blant annet kommuner og statlige virksomheter.

• Les mer

Nye EØS-terskelverdier for 2026-2027

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt justerte EØS-terskelverdier som gjelder fra 2026. Bakgrunnen er at Europakommisjonen justerer terskelverdiene annethvert år som følge av endringer i valutakursene.
Her er de viktigste endringene:

• Anskaffelsesforskriften: Innslagspunkt på 1,63 mill. kr for statlige myndigheter, 2,5 mill. kr for andre oppdragsgivere (varer- og tjenester), 62,9 mill. (bygge- og anlegg), 8,7 mill. (særlige tjenester og helse- og sosialtjenester) [tidligere hhv. 1,49 mill., 2,3 mill., 57,8 mill. og 7,8 mill.]
• Forsyningssektorene: 5 mill. kr (vare- og tjenester) og 62,9 mill. (bygge- og anlegg), [tidligere hhv. 4,6 og 57,8]
• Konsesjonskontrakter: 62,9 mill. kr [tidligere 57,8 mill.]
• Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser: 5 mill. kr (vare- og tjenester), 62,9 mill. kr (bygge- og anlegg) [tidligere hhv. 4,6 mill. og 57,8 mill.]
  
  Terskelverdiene avgjør hvilke regler som gjelder for en anskaffelse – og ikke minst om det er plikt til å kunngjøre nasjonalt eller i hele EØS-området. Endringene gjelder kun EØS-terskelverdiene, ikke de nasjonale terskelverdiene.

Se fullstendig oversikt over de justerte terskelverdiene her.

Anbud365-dagen 16. september 2026

På Anbud365-dagen 2026 samles noen av de fremste fagpersonene innen offentlige anskaffelser for å dele erfaringer, diskutere aktuelle problemstillinger og gi innsikt i utviklingen som vil prege innkjøps-Norge i årene som kommer.

Enten du er offentlig innkjøper, leverandør, jurist eller arbeider med leverandørutvikling, er dette møteplassen der du får ny kunnskap, verdifulle kontakter og praktiske erfaringer du kan ta med tilbake til egen virksomhet.

En av årets foredragsholdere er prisbelønt journalist Anne Hafstad, som var med på å avdekke den omfattende vannverkssaken på Romerike og senere mottok SKUP-prisen for arbeidet.

Les mer og meld deg på her

Utvalgte nyheter fra domstolene og KOFA

Høyesterett - hr-2026-1001-a

Høyesterett har i sak HR-2026.1001-A avsagt en prinsipiell dom om bevisbyrden ved erstatningskrav i offentlige anskaffelser – med tre mot to stemmer.

Sakens kjerne: En kommune tildelte en entreprisekontrakt til leverandøren med lavest tilbud. En forbigått leverandør krevde erstatning for tapt fortjeneste. Kommunen anførte at det ikke forelå årsakssammenheng, fordi alternativet til tildelingen ville vært å avlyse konkurransen. Den forbigåtte leverandøren var den eneste kvalifiserte tilbyderen, og det var usikkert hva som ville skjedd dersom det laveste tilbudet hadde blitt avvist.

Lagmannsrettens syn var at leverandøren måtte bevise med klar sannsynlighetsovervekt at konkurransen ikke ville blitt avlyst. Høyesterett snur dette. Leverandøren må fortsatt med klar sannsynlighetsovervekt bevise at han ville fått kontrakten ved korrekt gjennomføring av konkurransen. Men det er oppdragsgiveren som må underbygge at alternativet til kontraktstildelingen ville vært avlysning.

Førstvoterende dommer Stenvik formulerer det slik i avsnitt 80: "I fravær av tidsnær dokumentasjon som viser at det ble foretatt en reell vurdering av avlysningsalternativet, finner jeg ikke å kunne legge til grunn at kommunen har sannsynliggjort hypotesen om at konkurransen ville blitt avlyst dersom tilbudet fra Rognmo hadde vært avvist. Usikkerheten knyttet til det hypotetiske alternativet må gå ut over kommunen."

Et mindretall i Høyesterett var enig med lagmannsretten, noe som understreker at spørsmålet er rettslig krevende.

For leverandørene betyr avgjørelsen at det vil bli lettere å nå frem med erstatningskrav. For oppdragsgiverne betyr avgjørelsen at tidsnære bevis (notater mv.) vil stå sentralt dersom avlysning skal påberopes som grunnlag for manglende årsakssammenheng.

Les mer her

KOFA - sak 2025/1574

KOFA ila i vedtak 27. mars 2026 Hardangervidda Nasjonalparksenter AS et overtredelsesgebyr på 2 370 000 kroner for ulovlig direkte anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider. Saken gjaldt ombygging og utvidelse av nasjonalparksenterets lokaler, der senteret i 2023 inngikk kontrakt med en entreprenør til en verdi av 23,71 millioner kroner – uten å kunngjøre konkurransen.

Det sentrale spørsmålet i saken var om Hardangervidda Nasjonalparksenter AS er et "offentligrettslig organ" etter anskaffelsesforskriften § 1-2, og dermed underlagt kunngjøringsplikten. Senteret er heleid av Tinn kommune, og dets vedtektsfestede formål er å formidle kunnskap, opplevelser og holdninger til høyfjellsnatur og kulturminner knyttet til Hardangervidda. KOFA vurderte at selskapet er "opprettet for å tjene allmennhetens behov" og at virksomheten "ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter". I vurderingen la nemnda blant annet vekt på at senteret er et autorisert besøkssenter som mottar statlig tilskudd, plikter å ha et visst gratistilbud, og kan benytte den beskyttede merkevaren "Norges nasjonalparker". At deler av selskapets virksomhet var forretningsmessig, var uten betydning når begge vilkårene var oppfylt.

Saken er en påminnelse om at kommunalt eide selskaper må vurdere om de er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, selv om de også driver kommersiell virksomhet.

Les mer her

KOFA - sak 2025/1573

I sak 2025/1573 kom KOFA til at Øygarden kommune hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å ikke avvise valgte leverandørs tilbud i en anskaffelse av totalentreprise med samspill for bygging av Nye Fjell Ungdomsskole.

Saken tar opp et praktisk og viktig spørsmål for både oppdragsgivere og leverandører: Hvor går grensen mellom forhold som kan utvikles videre i en samspillsentreprise, og krav som må være oppfylt allerede ved tilbudsfristens utløp?

KOFA kom til at kommunen hadde plikt til å avvise valgte leverandørs tilbud, fordi det inneholdt vesentlige avvik fra kravene til dagslys etter TEK17 – krav som konkurransegrunnlaget forutsatte at tilbudene skulle oppfylle. KOFA la også vekt på at avvikene kunne ha gitt valgte leverandør en konkurransefordel i evalueringen. Selv om samspillsmodellen gir rom for videreutvikling av løsningen, kan samspillsfasen ikke brukes til å håndtere avvik som har gitt en konkurransefordel. I denne saken fant KOFA dessuten at flere av avvikene fortsatt ikke var rettet i samspillsfasen.

Avgjørelsen er en nyttig påminnelse om viktigheten av å vurdere betydningen av avvik grundig – også i samspillsentrepriser.

Les mer her