Regjeringen legger i dag frem et lovforslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra og med 1. januar 2023. Her kan du lese de viktigste punktene i lovforslaget, inkludert forhold som er nytt fra høringsnotatet.
Forslaget om grunnrenteskatt for havbruk er omdiskutert, og det har vært rettet mye kritikk mot høringsnotatet som Finansdepartementet la frem i september 2022. Finansdepartementet har tatt delvis hensyn til innspillene fra høringen, men fastholder fortsatt en grunnrenteskatt som i det vesentlige tilsvarer forslaget fra i høst.
Hovedpunktene i lovforslaget
- Effektiv skattesats på 35 prosent for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Inkludert selskapsskatt gir dette en marginalskatt på 57 prosent.
- Grunnrenteskatten gjelder for innehavere av ordinære matfisktillatelser i sjø. Grunnrenteskatten avgrenses mot landbasert oppdrett.
- Virkningstidspunkt skal være 1. januar 2023, selv om lovforslaget fortsatt ikke er vedtatt nå i slutten av mars 2023.
- Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, dvs. at inntekter beskattes og kostnader fradragsføres i sin helhet i året de opptjenes/påløper.
- Brutto grunnrenteinntekt fastsettes basert på pris ved merdkanten, multiplisert med slaktevolum. For å fastsette riktig pris ved merdkanten, tar regjeringen sikte på å opprette et uavhengig prisråd fra 2024. Forskrift om prisråd mv. vil bli sendt på høring. For 2023 fastsetter selskapene i utgangspunktet selv markedspris ved merdkanten.
- Driftskostnader knyttet til produksjon av laks, ørret og regnbueørret er fradragsberettiget, men det forutsettes at pådratte kostnader er knyttet til den grunnrenteskattepliktige virksomheten i sjøfasen. Kostnader som delvis knytter seg til grunnrenteskattepliktig virksomhet, er fradragsberettiget med en andel tilsvarende den nytte kostnaden antas å ha for den grunnrenteskattepliktige virksomheten.
- Driftsmidler ervervet før grunnrenteskatten ble innført, dvs. før 1. januar 2023, fradragsføres gjennom avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.
- Det gis ikke fradrag for vederlag for matfisktillatelser eller kostnader pådratt ved ervervet. Det gis imidlertid et sjablongfradrag for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år.
- Det gis et årlig bunnfradrag på 70 millioner kroner. Bunnfradraget vedtas for den enkelte inntektsår av Stortinget.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør av grunnrenteskattepliktig virksomhet blir utbetalt.
Hva er nytt fra høringsnotatet?
- I høringsforslaget ble det foreslått en effektiv skattesats på 40 prosent for produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Skattesatsen som foreslås i lovforslaget er 5 prosentpoeng lavere enn i høringsnotatet.
- Regjeringen har gått bort fra forslaget om at brutto grunnrenteinntekt fastsettes basert på normpriser (Nasdaq).
- Regjeringen foreslår å lette overgangen til økt samlet skattlegging gjennom en verdsettelsesrabatt på akvakulturtillatelser ved fastsettelse av formuesskatten.
- Forslaget i høringsnotatet om en naturressursskatt videreføres ikke i proposisjonen, men produksjonsavgiften foreslås økt fra dagens 40 øre til 90 øre pr kg. Provenyet fra produksjonsavgiften skal i sin helhet tilfalle vertskommuner og -fylker.
- I høringsnotatet ble det foreslått et bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner. Bunnfradraget er økt til 70 millioner i lovforslaget.
Virkningstidspunkt; 1. januar 2023
- Regjeringen har foreslått at grunnrenteskatten skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2023. Dette innebærer at loven gis tilbakevirkende kraft, men regjeringen har lagt til grunn at dette ikke vil være i strid med Grunnloven § 97. Det er imidlertid stor uenighet om det er riktig, og vår vurdering er at det å innføre en helt ny grunnrenteskatt for en utvalgt næring med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2023, er i strid med Grunnloven § 97.
Hva skjer videre?
- Regjeringen har informert at lovforslaget skal legges frem for Kongen i statsråd senere i dag, og at proposisjonen deretter vil bli lagt frem for Stortinget.
- Før lovforslaget kan vedtas vil lovforslaget imidlertid bli sendt til finanskomiteen for diskusjon og videre behandling. Deretter avgir komiteen en innstilling til Stortinget. Forslaget skal deretter behandles i Stortinget i plenum. Når lovforslaget skal til avstemning i Stortinget, skal det stemmes over to ganger.
Har du spørsmål eller ønsker å diskutere lovforslaget? Ta gjerne kontakt med oss (se kontaktpersoner nederst i artikkelen).
Se opptak fra seminar: Gjennomgang av hovedtrekkene i proposisjonen
Sammen med Arctic Securities inviterte vi til seminar om lovforslaget onsdag 29. mars. Se opptak her.
Spotlight
Fremtidens sjømatnæring
Thommessens sjømat-team består av over 25 dedikerte medarbeidere på tvers av flere juridiske fagområder, med ledende ekspertise innen sjømatnæringens verdikjeder. Sammen jobber vi for å sikre klientenes interesser og bidra til verdiskapning i en næring som er strengt regulert og som påvirkes sterkt av nasjonal og internasjonal politikk. Her kan du bli bedre kjent med teamet og hvordan vi bistår sjømatnæringen med alt fra regulatoriske spørsmål, konsesjoner og tillatelser, kontrakter, konstruksjonsprosjekter, tvister og patentrettslige spørsmål til oppkjøp, omstrukturering, generasjonsskifte, sammenslåinger, børsnoteringer og finansiering.
Les mer
