ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Endringer i statsbudsjettet for 2022

Getty Images 683215854

Regjeringen Støre la den 8. november 2021 frem sitt forslag til endringer av regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022. Endringsforslaget innebærer en mer omfordelende inntektsskatt der skattebelastning for personlige aksjonærer øker gjennom økt utbytteskatt og formuesskatt. Det foreslås også en rekke andre endringer som er omtalt nedenfor.

Skattlegging av utbytte og ansattes erverv av aksjer

Høyere utbytteskatt

I tråd med regjeringens intensjon om et mer omfordelende skattesystem foreslår regjeringen å øke beskatningen av aksjeutbytter for å i større grad likestille utbytte med lønnsinntekt. Økningen gjennomføres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,44 til 1,6. Den effektive skattesatsen på utbytte øker med dette fra 31,68 % til 35,2 %. Oppjusteringsfaktoren for aksjegevinster, utdelinger og gevinster på andeler i ansvarlige selskaper mv justeres tilsvarende.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Den skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer mv. til underpris avskaffes

Etter dagens regler kan ansatte erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet med rabatt (underpris) uten at dette utløser skatteplikt for den ansatte. Rabatten kan imidlertid ikke utgjøre mer enn 25 % av aksjens verdi og aksjeprogrammet må være en generell ordning i bedriften der skattyter er ansatt. Den skattefrie fordelen kan ikke utgjøre mer enn NOK 7 500 pr år. Regjeringen Solberg II foreslo å øke grensen for maksimal skattefri rabatt fra 25 % til 30 % med virkning fra 2022.

Regjeringen Støre foreslår nå å oppheve ordningen i sin helhet, slik at enhver rabatt vil utgjøre en skattepliktig fordel for den ansatte. Regjeringen velger imidlertid å opprettholde Regjeringen Solberg IIs forslag om ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstbedrifter. Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringer i formueskatten

Regjeringen foreslår som ventet å øke formueskatten. Økningen gjennomføres ved følgende endringer:

  • Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen med 0,1 prosentenheter fra 0,85 % til 0,95 %.
  • Regjeringen foreslår å reduseres rabatten som gis ved verdsettelse av aksjer fra 45 % til 35 %. Det innebærer at aksjer verdsettes til 65 % av formuesskattegrunnlaget. Regjeringen varsler videre en gjennomgang av formuesskattegrunnlaget for å hindre at driftsmidler inngår i beregningsgrunnlaget for formuesskatten og vil vurdere dette nærmere.
  • Regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag om å øke verdsettelsen av primærboliger fra 25 % til 50 % for den delen som overstiger MNOK 15. Regjeringen foreslår en ytterligere skjerpelse ved å redusere innslagspunktet fra MNOK 15 til MNOK 10.
  • Solberg-regjeringen foreslo å oppjustere formuesverdien av fritidsboliger med 10 % i Prop. 1 LS (2021–2022). Regjeringen foreslår å øke oppjusteringen ytterligere til 25 %.
  • Bunnfradraget økes med NOK 50 000 kroner fra NOK 1 600 000 til NOK 1 650 000 (NOK 3 300 000 for ektefeller).

Endringene i formuesskatten ventes å ha en provenyeffekt på nærmere NOK 4.6 milliarder og er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2022.

Endringer i inntektsskatten

Regjeringen har foreslått flere mindre endringer knyttet til inntektsskatten:

  • Trygdeavgiften settes ned med 0,1 % fra 8,2 % til 8,1 % (fra 11,4 % til 11,3 % for annen næringsinntekt.
  • Personfradraget økes fra NOK 52 450 til NOK 58 250. Dette innebærer en skattelempe på ca. NOK 900.
  • Regjeringen foreslår enkelte endringer i trinnskatten for å utjevne effekten av reduksjonen av trygdeavgiften.
  • Bunnbeløpet i reisefradraget reduseres til 14 000 kroner for alle, uten geografisk differensiering. Forslaget om én kilometersats på 1,65 kr/km opprettholdes.
  • Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner.
  • Maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringer i særavgifter

  • Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften for å redusere belastningen av økningen i CO2-avgiften.
  • Regjeringen foreslår å avvikle fritaket i CO2-avgiften på mineralske produkter for naturgass og LPG til veksthusnæringen
  • Det foreslås å innføre en alminnelig avgiftssats på elektrisk kraft (elavgift) i månedene januar, februar og mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april til desember.
  • Regjeringen foreslår å reversere endringen av den avgiftsfrie kvoten for reisende, både for tax free og for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet. Det innebærer at den avgiftsfrie kvoten endres tilbake slik den var før 1. juli 2014, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Kontaktpersoner

Aktuelt