Statsbudsjettet 2022 – Et grønnere budsjett med få endringer i skatte- og avgiftsreglene

Personbeskatning

ENDRING I TRINNSKATTESATS

Den alminnelige skattesatsen på 22 % forblir uendret. Regjeringen foreslår imidlertid å redusere trinnskattesatsen for Trinn 1 (fra 1,7 % til 1,4 %) og Trinn 2 (fra 4,0 % til 3,8 %). Øvrige trinnskattesatser forblir uendret og innslagspunktene justeres for forventet lønnsvekst. Den reduserte trinnskattesatsen vil gjøre det noe mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper og lettelsene treffer bredt og kan ses i sammenheng med økte bilavgifter.

Personer med lave inntekter vil også få en redusert marginalskatt ved at minstefradraget økes.

Jobbfradrag for unge

Regjeringen ønsker å styrke arbeidsinsentivene for unge i alderen 17 -29 år ved å innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekten. Forslaget innebærer at det gis et fradrag på inntil NOK 23 500 ved fastsettingen av alminnelig inntekt og et effektivt skattefradrag på inntil NOK 5 170. For arbeidsinntekter over NOK 300 000 reduseres fradraget med 10 % av overskytende inntekt og slik at fradraget er helt utfaset ved en inntekt på NOK 535 000.

Reisefradrag

Økningen i CO2 avgiften medfører at skattytere som benytter fossile drivstoff i forbindelse med lange arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet får økte kostnader. For å redusere kostnaden foreslår regjeringen å legge om reglene om reisefradrag. Forslaget går ut på å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på NOK 1,65 som gjelder uavhengig av reiseavstand. Omleggingen vil komme de fleste med reisefradrag til gode, men vil særlig være gunstig for skattytere som har lang reiseavstand.

For at det skal gis reisefradrag må beregnede reiseutgifter være over et visst nivå (bunnbeløp). Personer bosatt i mindre sentrale områder kan ha dårligere muligheter for å tilpasse seg den økte CO2-avgiften, og regjeringen foreslår derfor å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget basert på SSBs sentralitetsindeks for norske kommuner. Indeksen er basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4–6, foreslår regjeringen at bunnbeløpet reduseres til NOK 14 000 i 2022. For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 1–3 foreslår regjeringen at bunnbeløpet på NOK 23 900 videreføres nominelt.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Skattlegging av aksjer i ansettelsesforhold

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

I samsvar med tidligere utsendt høringsforslag fremmes det forslag om gunstig skattlegging av ansatteopsjoner. Ordningen innebærer at opsjonene verken skattlegges ved tildeling eller innløsning av opsjonen. Beskatningen skal først skje i tråd med aksjonærmodellen når aksjene realiseres. Gevinsten på aksjene skattlegges da som kapitalinntekt og ikke som lønnsinntekt etter dagens regler.

Vilkårene for å omfattes av den nye opsjonsordningen er omfattende og kan oppsummeres som følger:

• Selskapet kan ikke ha mer enn 50 årsverk i gjennomsnitt eller færre og selskapets årlige driftsinntekter og balansesum må være MNOK 80 eller mindre.
• Opsjonshaver må være ansatt i selskapet når opsjonen tildeles og frem til opsjonen innløses. Videre må opsjonshaveren arbeide i gjennomsnitt minst 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen.
• Opsjonen kan først innløses etter det har gått tre år fra tildelingstidspunktet, og senest ti år etter tildelingen.
• Opsjonen kan bare gi rett til erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet og kan bare tildeles den ansatte personlig. Videre må opsjonen må være uomsettelig i hele opsjonsperioden.
• Den ansatte kan ikke alene eller sammen med nærstående, direkte eller indirekte, kontrollere mer enn 5 % av kapital- eller stemmeandelene i arbeidsgiverselskapet i tildelingsåret eller de to foregående årene.
• Avtalt innløsningskurs ikke kan være lavere enn markedsverdien på aksjene på tildelingstidspunktet.
• Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.
• Det innføres en øvre grense på MNOK 60 på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Videre er det en individuell grense på MNOK 3 per ansatt. Verdien måles ut fra markedsverdien på tildelingstidspunktet.

Dersom selskapet inngår i et konsern gjelder terskelverdiene ovenfor for det samlede konsernet.

Den foreslåtte ordningen er statsstøtte etter EØS-avtalens statsstøtteregler og ordningen må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan tre i kraft.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underpris

Ansatte kan erverve aksjer i selskapet hvor vedkommende er ansatte til underpris uten at dette utløser skatteplikt. Dette forutsetter imidlertid at underprisen ikke utgjør mer enn 25 % av aksjens verdi, og at ervervet er del av en generell ordning i bedriften hvor skattyter er ansatt. Den skattefrie fordelen kan ikke utgjøre mer enn NOK 7 500 pr år. Regjeringen foreslår å øke grensen for maksimal skattefri rabatt fra 25 % til 30 % med virkning fra 2022. Beløpsgrensen på NOK 7 500 gjelder uendret.

Skattereglene for boligselskap – leie til eie

Regjeringen ønsker å tilrettelegge for mer bruk av boligselskaper med konseptet "leie til eie". Gjeldende skatteregler begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Utleie fra utvikler under noen leie til eie-modeller regnes som eksterne leieforhold i denne sammenheng og skattereglene begrenser således hvor mange førstegangskjøpere som maksimalt kan komme inn på boligmarkedet gjennom leie til eie.

Den gjeldende utleiegrensen for boligselskap har vist seg å være til hinder for at det etableres flere leie til eie-modeller i borettslag. Det foreslås derfor at reglene for deltakerfastsetting av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere. Det innebærer at boenheter som eies av utbygger mv. og inngår i leie til eie-kontrakter, ikke regnes som eksterne leieforhold relasjon til skatteloven § 7-3 (3). Forslaget gjelder utleie gjennom "leie til eie-kontrakter", der boligbyggelag og yrkesutøver står for utleien, jf. burettslagslova § 2-12.

Det foreslås en begrensning i tid på fem år for utleie av den enkelte boenhet, i samsvar med det som er vanlig for leie til eie i markedet. Etter forslaget skal leie til eie-andelen av leieinntektene ikke overstige 30 % av boligselskapets totale leieinntekter. Videre foreslås det at utleie fra juridiske personer som kan eie andeler etter burettslagslova §§ 4-2 og 4-3, likestilles med utleie fra personlige andelshavere.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å videreføre formuesskattesatsen på 0,85 %, men vil innføre enkelte lettelser i formueskattegrunnlaget:

• Verdsettelsen av arbeidende kapital foreslås redusert fra 55 % til 50 %.
• Bunnfradraget økes fra MNOK 1,5 (MNOK 3 for ektefeller) til MNOK 1,6 (MNOK 3,2 for ektefeller).

Regjeringen innfører imidlertid også visse skjerpelser i formuesskattegrunnlaget for fast eiendom:

• For primærboliger økes formueskattegrunnlaget fra 25% til 50 % for den delen av verdien som overstiger MNOK 15 av beregnet omsetningsverdi,
• For sekundærboliger økes formueskattegrunnlaget fra 90 % til 95 % av beregnet omsetningsverdi.
• For fritidsboliger oppjusteres formueskattegrunnlaget med 10 %.

Hensikten med disse innskjerpingene er å bidra til at en mindre del av sparingen går til investeringer i boliger og fritidseiendom, til fordel for andre formuesobjekter der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere.

Videre foreslår Regjeringen med virkning fra 1. januar 2022 å oppheve dagens praksis med at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi etter hovedregelen for formuesbeskatning, og omsetningsverdi skal baseres på auksjonspris. Det forslås ikke endringer i verdsettelsen for fiskeritillatelser. Forslaget vil kunne ha stor betydning for personlige aksjonærer i ikke-børsnoterte oppdrettsselskap.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Finansdepartementet foreslår særskilte regler om at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge kan kreve fradrag for konsernbidrag gitt til datterselskap som er hjemmehørende i utlandet. Fradraget er betinget av at datterselskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat og at underskuddet i datterselskapet skal anses som "endelig". Det foreslås også særlige regler som regulerer hva som skal til for at underskuddet skal anses endelig, beregningen av størrelsen på fradraget, samt at datterselskapet må oppløses før utløpet av det aktuelle inntektsåret.

Forslaget er i samsvar med rådgivende uttalelse av 13. september 2017 fra EFTA-domstolen og Høyesteretts avgjørelse i Yara-dommen (HR-2019-140-A).

Grunnrenteskatt for vannkraft – fradrag for selskapsskatt

Som følge av omleggingen til kontantstrømskatt er det behov for tilpasninger for å sørge for at kontantstrømskatten og selskapsskatten virker godt sammen og at kontantstrømskatten virker nøytralt. Regjeringen foreslår derfor at grunnrenterelatert selskapsskatt skal fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. For å opprettholde samme effektive marginalskatt som i dag på 59%, blir grunnrenteskattesatsen teknisk oppjustert fra 37 % til 47,4 %.

Avgift på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær). Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner. Avgiften anslås å gi et proveny på om lag MNOK 165 påløpt i 2022 forutsatt at avgiften gjelder fra 1. januar 2022.

Avgiften reiser EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som må avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft.

Fradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-deltakere – presisering

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det innført en ny regel om fradrag i inntektsskatt for norske deltakere i NOKUS-selskap. Skattefradraget tilsvarer deltakerens forholdsmessige andel av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler betalt av NOKUS-selskapet. Formålet med regelen er å hindre dobbeltbeskatning i tilfeller der en betaling blir ilagt både kildeskatt på NOKUS-selskapets hånd, og NOKUS-skatt på de norske NOKUS-deltakerne .

Departementet foreslår en presisering av den eksisterende regelen, som tydeliggjør at fradraget for skatt er begrenset til deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten NOKUS-selskapet kan ilegges etter skatteavtale. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Omtalesaker

Privat konsum i selskap

Regjeringen vurderer å innføre særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap, det vil si situasjoner der et selskap dekker aksjonærens private kostnader eller yter varer og tjenester til aksjonæren til underpris. Arbeidet med å utrede slike regler er igangsatt, med sikte på å sende forslag på høring første halvår 2022.

Forslaget kan få konsekvenser for norske aksjonærer som direkte eller indirekte eier norske eller utenlandske selskap som tilrettelegger for privat konsum/bruk av selskapets eiendeler, eiendom eller tjenester. Eksempelvis ved at et utenlandsk selskapet eier eiendom i utlandet som leies ut til den norske aksjonæren til en fordelaktig pris.

Eierbeskatning – mulige endringer i fritaksmetoden og aksjonærmodellen

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av det norske skatte- og avgiftssystemet. Utvalget skal vurdere helheten i skatte- og avgiftssystemet, herunder hvordan selskaps- og kapitalbeskatningen kan justeres for å redusere vridninger og forbedre investeringsinsentivene, samtidig som en tar hensyn til at regelverket skal være enkelt å etterleve. Utvalgets rapport vil kunne medføre endringer både i dagens fritaksmetode og aksjonærmodell. Utvalget skal levere sin utredning 1. november 2022.

Skattlegging av internasjonale selskap

Arbeidet med å innføre en global internasjonal skattereform for multinasjonale selskap går fremover. Den 1. juli 2021 ble det politisk overordnet enighet om prinsippene som beskriver rammene for og hovedelementene i en internasjonal reform for skattlegging av store multinasjonale selskap. En rapport om gjenværende problemstillinger og en detaljert gjennomføringsplan skal fremlegges i oktober 2021. Det er forventet at reglene vil ha virkning fra 2023.

Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt

Departementet sendte 3. september 2021 et forslag på høring om å legge om særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022. Vi viser til vårt nyhetsbrev for en nærmere gjennomgang av forslaget. Høringsfristen er 3. desember 2021 og Finansdepartementet legger opp til at forslaget fremmes for Stortinget i en egen lovproposisjon våren 2022.

Endring i satser og særavgifter – utvalgte avgifter

• Avgift på elektrisk kraft - den alminnelige avgiftssatsen reduseres med 1,5 øre etter prisjustering. Det tilsvarer et kutt på 9 prosent.
• CO2-avgiften øker med 28 % og prisen på bensin og diesel skjermes ikke lenger fra økningen i CO2-avgiften. Dette vil gi en økning på ca. NOK 0,48 kroner per liter drivstoff.
• Avgift på produksjon av fisk videreføres og settes til NOK 0,405 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.
• Flypassasjeravgiften gjeninnføres.
• Det innføres redusert CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 20 % av ordinær avgift. Det tas sikte på å innføre full avgift fra 2026.