ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Eksisterende norsk fornybarproduksjon kan benyttes til produksjon av grønn hydrogen

Getty Images 1340022435

EU-kommisjonen arbeider med nye regler for produksjon av grønn hydrogen. Dersom forslaget fra Kommisjonen vedtas, er det et steg i riktig retning for en mer markedsbasert fornybarutvikling, og svært gode nyheter for aktører som ønsker å løfte grønn hydrogenproduksjon i Norge.

EU-kommisjonens arbeid med nye regler for produksjon av grønn hydrogen har bakgrunn i fornybardirektivet fra 2018, som blant annet stiller krav til om minst 14 % fornybar energi i transportsektoren innen 2030. De nye reglene vil blant annet fastsette kriterier for hvordan hydrogen kan defineres som grønt, og dermed kan inngå i oppnåelsen av fornybarmålet for transportsektoren. I et utkast fremlagt 19. mai 2022 foreslår Kommisjonen at elektrisitet som allerede er i produksjon kan benyttes til grønn hydrogen dersom den produseres i et prisområde der minst 90 % av elektrisiteten kommer fra fornybar energi, målt som et gjennomsnitt i løpet av et år. Alle de fem norske prisområdene oppfyller dette kravet på årsbasis.

Ville unngå fornybar-kannibalisme

De siste månedene har det kommet signaler fra Kommisjonen som har bekymret den norske kraftbransjen. Produksjon av grønn hydrogen skjer ved elektrolyse med strøm fra fornybar energi, og er en svært kraftkrevende prosess. EU har ønsket å unngå en situasjon der en storsatsing på hydrogen tømmer det europeiske markedet for fornybar energi, slik at andre forbrukere tvinges over til forurensende energikilder – av Bellona omtalt som fornybar energi-kannibalisme. I et av Kommisjonens utkast til regelverk, som ble lekket i fjor høst, vurderte man derfor å stille krav om at energibehovet ved hydrogenproduksjon må dekkes av fornybar energi fra nye produksjonsanlegg. Bare da ville hydrogenet kunne defineres som grønt og kunne telle med i beregningen av oppnåelsen av fornybardirektivets målsetning om minst 14 % fornybar energi i transportsektoren innen 2030. Kravet om at kraftbehovet må dekkes gjennom ny produksjon omtales gjerne som et krav om addisjonalitet.

Addisjonalitet uten mening

For Norge ville et krav om addisjonalitet gitt svært uheldige utslag. Nært opp mot 100 % av all norsk kraftproduksjon er allerede fornybar, og Norge har hatt et netto kraftoverskudd de siste ti årene. Et krav om bygging av nye produksjonsanlegg for å dokumentere at fornybar energi som brukes til hydrogen ikke går utover fornybar strømforsyning til andre formål, ville dermed hatt lite for seg i en norsk kontekst. En av de store fordelene for Norge som potensiell hydrogennasjon er nettopp tilgang til fornybar energi gjennom produksjonsanlegg som allerede er i drift, og som svært ofte også er nedbetalt. De unødvendige utfordringene og utgiftene ville dermed kunne true lønnsomheten ved en satsing på produksjon av grønn hydrogen. Deler av den norske kraftbransjen har av den grunn vært svært skeptiske til forslaget, og i begynnelsen av mai sendte Utenriksdepartementet et brev til EU-kommisjonen der den norske bekymringen ble fremlagt.

Betydelig modifisert - for Norges del

Nå har Kommisjonen snudd. I et forslag til delegert rettsakt fremlagt 19. mai 2022 er kravet om addisjonalitet betydelig modifisert sammenlignet med de tidligere lekkede utkastene. I følge utkastets artikkel 4 kan en produsent "count electricity taken from the grid as fully renewable if the installation producing [renewable hydrogen] is located in a bidding zone where the average proportion of renewable electricity exceeded 90% in the previous calendar year and the production".

Det må bemerkes at forslaget teknisk sett kun regulerer transportsektoren. Det antas imidlertid at den delegerte rettsakten – dersom den vedtas – i realiteten etablerer et regelverk for produksjon av hydrogen for alle sektorer.

Elektrisitet som allerede er i produksjon vil dermed kunne benyttes til grønn hydrogen dersom den produseres i et prisområde der minst 90 % av elektrisiteten kommer fra fornybar energi, målt som et gjennomsnitt i løpet av et år. For Norges del er alle fem prisområder for strøm innenfor dette kravet, og Norge er dermed i praksis unntatt kravet om addisjonalitet. For områder der andelen fornybar energi på strømnettet ligger under grensen på 90 %, vil imidlertid andre og langt strengere regler gjelde.

Unntaket fra kravet om addisjonalitet innebærer at hydrogenproduksjonen i Norge ikke behøver å kombineres med nybygging av kraftverk, noe som blant annet åpner for at hydrogenproduksjon legges til områder med kraftoverskudd.

Forslaget har vært til høring i Kommisjonens ekspertgruppe, og høringsrunden ble avsluttet 17. juni. Flere interessenter har gitt uttalelser med argumenter i retning av at kravene som foreslås er for strenge, og vil bremse utviklingen av grønn hydrogen snarere enn å tilrettelegge for vekst. Det gjenstår å se om høringsrunden fører til noen vesentlige endringer i Kommisjonens forslag. Forslaget vil deretter oversendes til Europaparlamentet og Ministerrådet, som er gitt en frist på to måneder til å godta eller avvise rettsakten. Man kan dermed forvente at det endelige regelverket vil tre i kraft tidlig i høst.

Norske myndigheter må følge opp

Grønn hydrogen er en del av det reviderte fornybardirektivet fra 2018, kalt RED II. RED II er fremdeles ikke innlemmet i EØS-avtalen. Fra norsk side har man utarbeidet et foreløpig posisjonsnotat, og ifølge EEA-Lex er direktivet fremdeles til vurdering hos EFTA-sekretariatet. Norske myndigheter bør nå prioritere å få fremgang i arbeidet med implementeringen av fornybardirektivene, for å sikre en forutsigbar og effektiv regulering av markedet. Implementering vil sørge for at regelverket er tydelig og lett tilgjengelig for aktører som vurderer prosjekter i Norge. Dette kan igjen insentivere til investeringer og bidra til videre teknologiutvikling.

Kontaktpersoner

Aktuelt