ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Hydrogen – fremtidens energibærer?

Hydrogen

Hydrogen som energibærer kan i fremtiden bli en viktig brikke i fornybarsamfunnet, både som varmekilde, direkte bruk i prosessindustrien og i transportsektoren.

I kraftsektoren kan hydrogen bidra som en kilde til fleksibilitet i kraftsystemet. Norge har gode forutsetninger for å bli en stor produsent og bruker av hydrogen, selv om hydrogen i dag i liten grad er brukt innenfor nevnte sektorer. Interessen for hydrogen som er produsert med lave eller ingen utslipp har imidlertid steget kraftig de siste årene, og norske myndigheter har uttalt at de har et høyt ambisjonsnivå for hydrogen i Norge.

Etablering av nye hydrogenprosjekter kan etter omstendighetene utløse krav om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Bygging og drift av hydrogenanlegg er i tillegg underlagt et strengt sektorregelverk under brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Fagmyndigheten for dette regelverket er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt at et nettanlegg i forbindelse med et hydrogenanlegg krever anleggskonsesjon etter energiloven fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover dette er ikke hydrogenproduksjon spesifikt regulert i norsk rett.

Hydrogen og EUs fornybarpolitikk

Hydrogen er helt sentralt i EUs fornybarpolitikk, og i mars 2022 la EU-kommisjonen fram et forslag til et rammeverk for å intensivere arbeidet med blant annet hydrogen. I mai 2022 fulgte kommisjonen opp med å legge frem en konkret plan for hydrogensatsingen. Kommisjonen lanserte samtidig to delegerte rettsakter under fornybardirektivet, som blant annet skal fastsette kriteriene for fornybar hydrogenproduksjon.

Slik forslaget nå er utformet – etter særlig påtrykk fra norske myndigheter – vil hydrogen som er produsert i et prisområde hvor gjennomsnittlig fornybar elektrisitetsproduksjon overstiger 90 prosent (målt som et gjennomsnitt i løpet av året) defineres som fornybar. I praksis betyr dette at hydrogen produsert med elektrisitet i Norge alltid vil defineres som fornybar, i motsetning til hva som gjelder for hydrogen produsert i europeiske land med en annen kraftmiks. Her vil det gjelde et krav om at hydrogenproduksjonen skjer i sammenheng med et nybygd kraftverk (såkalt krav om "addisjonalitet").

Thommessen følger utviklingen tett og jobber med ulike problemstillinger knyttet til hva som skal til for at Norge skal lykkes som et satsingsområde for hydrogen. Vi følger også løpende med på utviklingen i EU, og hvordan EU-regelverket vil danne rammeverket for hydrogenproduksjon i Norge, samt hvordan dette vil implementeres i norsk rett. Under følger en overordet status på gjeldende politikk for regjeringens hydrogensatsing.

Regjeringens hydrogensatsing – hva gjelder nå?

Solberg-regjeringen la frem sin energimelding i juni 2021 (Meld. St.36 (2020-2021) – Energi til arbeid). I energimeldingen ble det også lagt fram et veikart for hydrogen, med følgende mål innen 2025:

  • Fem hydrogenknutepunkter innen maritim transport, med mulig kobling mot landtransport
  • Ett eller to industriprosjekter med produksjonsanlegg for hydrogen
  • Fem til ti pilotprosjekter for utvikling av nye hydrogenløsninger og -teknologier

Støre-regjeringen fremmet i april 2022 en tilleggsmelding til energimeldingen, der Støre-regjeringen slår fast at de stiller seg bak veikartet for hydrogen. Enkelte av målsetningene som først ble lagt frem i Støre-regjeringens politiske plattform (Hurdalsplattformen), ble også gjentatt i tilleggsmeldingen, men regjeringen foreslo ikke å sette konkrete produksjonsmål slik det var varslet i Hurdalsplattformen. Regjeringen slo fast følgende punkter for sin hydrogenpolitikk fremover:

  • Bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt
  • For å bidra til å redusere norske klimagassutslipp, ha en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen
  • Bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen
  • Legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO2-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt
  • Gjennomføre en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt, statlig eierskap som virkemiddel vil inngå i utredningen

Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil vite mer om hvordan vi jobber med hydrogen og mulighetene i dette markedet.

Kontaktpersoner

Aktuelt