Hydrogen – fremtidens energibærer?

Denne artikkelen ble sist oppdatert 18. november 2025.

I kraftsektoren kan hydrogen bidra som en kilde til fleksibilitet i kraftsystemet. Norges lange industritradisjon, sterke teknologimiljøer og tilgang på energi, gjør at Norge har gode forutsetninger for å bli en stor produsent og bruker av hydrogen.

I løpet av 2024 ble flere hydrogenanlegg satt i drift. Blant annet åpnet Norges første hydrogenanlegg for maritim sektor på Kråkøya ved Rørvik. I tillegg ble Norwegian Hydrogen sitt anlegg i Hellesylt ved Geirangerfjorden satt i drift, som selger hydrogen til lokal industri og skipsfart. Yara sitt fornybare hydrogenanlegg ble også åpnet på Herøya i Porsgrunn, der hydrogen erstatter naturgass som råstoff. Åpningen av disse anleggene viser at hydrogen spiller en stadig større rolle i Norges satsting på fornybar energi.

Etablering av nye hydrogenprosjekter kan etter omstendighetene utløse krav om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Bygging og drift av hydrogenanlegg er i tillegg underlagt et strengt sektorregelverk under brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Fagmyndigheten for dette regelverket er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt at et nettanlegg i forbindelse med et hydrogenanlegg krever anleggskonsesjon etter energiloven fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover dette er ikke hydrogenproduksjon spesifikt regulert i norsk rett.

Hydrogen og EUs fornybarpolitikk

Hydrogen er helt sentralt i EUs fornybarpolitikk, og i mars 2022 la EU-kommisjonen fram et forslag til et rammeverk for å intensivere arbeidet med blant annet hydrogen. I juni 2023 vedtok kommisjonen to delegerte rettsakter under fornybardirektivet (RED), som blant annet inneholder regler for hva som kan defineres som fornybart hydrogen i EU. EØS-komitéen vurderer nå om forordningene anses å være EØS-relevante og dermed skal innlemmes i EØS-avtalen.

I henhold til rettsaktene, vil produsert hydrogen regnes som fornybart dersom det er produsert i et prisområde hvor gjennomsnittlig fornybar elektrisitetsproduksjon overstiger 90 % det foregående året, og andelen av antall timer med hydrogenproduksjon gjennom året ikke overgår fornybarandelen. [THO1] Siden de fleste av de norske prisområdene i dag har en fornybarandel på over 90 %, betyr dette i praksis at hydrogen produsert med elektrisitet i Norge vil defineres som fornybar, i motsetning til hva som gjelder for hydrogen produsert i europeiske land med en annen kraftmiks. Her vil det gjelde et krav om at hydrogenproduksjonen skjer i sammenheng med et nybygd kraftverk (såkalt krav om "addisjonalitet").

Thommessen følger utviklingen tett og jobber med ulike problemstillinger knyttet til hva som skal til for at Norge skal lykkes som et satsingsområde for hydrogen. Vi følger også løpende med på utviklingen i EU, og hvordan EU-regelverket vil danne rammeverket for hydrogenproduksjon i Norge, samt hvordan dette vil implementeres i norsk rett. Under følger en overordet status på gjeldende politikk for regjeringens hydrogensatsing.

Regjeringens hydrogensatsing – hva gjelder nå?

I Veikart 2.0: Grønt industriløft fra 2023, slo regjeringen fast at hydrogen er et særlig satsingsområde fremover. Følgende målsetninger ble vedtatt:

• Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

• Regjeringen vil kartlegge markedsmulighetene for hydrogen i Europa og utrede potensialet for eksport av hydrogen fra Norge gjennom ulike produksjons- og distribusjonsløsninger. Dette har blant annet blitt gjort gjennom en ekstern utredning som også har sett på hvordan staten best kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

• Regjeringen vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.

• Regjeringen har gjennomført en ekstern utredning som har bidratt til å gi et bedre faglig underlag for hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen. Statlig eierskap som virkemiddel var en del av vurderingen. Rapport fra utredningen ble levert i mai 2023.
• Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen i 2030. Målet er å bidra til å redusere norske klimagassutslipp.

• Regjeringen vil legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO2-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt.
• Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter så raskt som mulig vil kunne delta i de kommende hydrogenauksjonene under EUs innovasjonsfond. Programmet vil gi ti-årig støtte til produksjon av grønt hydrogen og første utlysning skal etter planen gjennomføres i slutten av 2023 og har et budsjett på 800 millioner euro.

Norsk satsting på fornybart hydrogen har fått drahjelp gjennom støtte fra EUs hydrogenbank, som støtter produksjon av fornybart hydrogen i EU- og EØS-land. Midlene hentes fra EUs innovasjonsfond, som igjen finansieres av inntekter fra EUs klimakvotesystem (ETS).

Første hydrogenauksjon ble lansert i 2023, med en samlet støtteramme på omkring 8,5 milliarder kroner. Et av selskapene som mottok støtte på nesten 1 milliard kroner, var norske Skiga AS. Selskapet, som er lokalisert i Skipavika i Gulen, produserer fornybar ammoniakk. Norske selskaper markerte seg også i andre runde av EUs hydrogenauksjon. I mai 2025 ble det klart at tre norske selskaper, Norwegian Hydrogen, Gen2 Energy og Green H, tildeles en samlet sum på 1,1 milliarder kroner fra EU. Midlene skal gå til å produsere fornybart hydrogen på Rjukan, i Mosjøen og på Hammerfest.

Neste hydrogenauksjon er ventet å åpne før nyttår, med budfrist i løpet av våren 2026. EU har varslet at budsjettet vil være 1 milliard euro.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil vite mer om hvordan vi jobber med hydrogen og mulighetene i dette markedet.