Statsbudsjettet for 2024 inneholder få overraskende skatteendringer. Den økte satsen i arbeidsgiveravgiften videreføres og en grunnrenteskatt på vindkraft på land innføres fra 2024. Dette nyhetsbrevet omtaler noen av regjeringens viktigste skatteforslag.
Skatteinngangen endres som følge av økte gass- og oljepriser
Økte petroleumsinntekter påvirker sammensetningen av statens anslåtte skatteinntekter for inntektsåret 2024. I statsbudsjettet for 2024 utgjør skatteinntektene fra petroleumsselskapene om lag 36 prosent av statens skatteinntekter. Inntekt fra skatt på formue og inntekt (personer og selskap) er anslått til 18 prosent, mens merverdiavgift er beregnet til 17 prosent. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift utgjør til sammen 19 prosent.
Hva kom ikke i statsbudsjettet
- Endringer i reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital
- Endringer i skattereglene for personer som skattemessig flytter ut av Norge
- Endring i reglene om beskatning av utbetalinger ved likvidasjon av selskap
- Endringer i den såkalte tre-prosentregelen, som i dag kun gjelder utbyttebetalinger
Endringer i skattesatser mv.
- Den alminnelige skattesatsen på 22 prosent beholdes
- Mindre justeringer i trinnbeskatningen og trygdeavgiften
- Den økte satsen i arbeidsgiveravgiften beholdes på 19,1 prosent, men grunnlaget økes fra 750 000 til 850 000 kroner
- Ingen endringer i bunnfradraget i formuesskatten eller skattesatser
- Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner
Grunnrenteskatt på vindkraft
Som tidligere varslet fremmer regjerningen forslag om innføring av en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra inntektsåret 2024. Beskatningsmodellen bygger på grunnrenteskattereglene for vannkraft, men med enkelte justeringer. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til skatt på alminnelig inntekt.
- Effektiv grunnrenteskattesats settes til 35 prosent (tilsvarer en formell skattesats på 44,9 prosent)
- Historiske investeringer kan fradragsføres i grunnrenteinntekten over tid, med tillegg av en såkalt venterente
- Salgsinntekter verdsettes til spotmarkedspris (med enkelte unntak)
- Ingen ordning med utbetaling av løpende utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt, men utbetaling ved opphør av virksomhet
- Fordeling av skatteinntekter til vertskommuner gjennom en produksjonsavgift (ingen naturressursskatt).
Formuesskatt
Formuesverdsettingsreglene forblir i det vesentlige uendret. Regjeringen foreslår imidlertid at kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregning av markedsverdien på næringseiendom økes med 1 prosentenhet for utleide og ikke-utleide eiendommer som er lokalisert utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Endringen medfører at beregnet utleieverdi for formuesskatteformål reduseres for næringseiendommer utenfor storbyene.
Rentebegrensningsregelen
Regjeringen foreslår enkelte endringer i rentebegrensningsregelen:
- For selskaper i konsern som har rentekostnader til nærstående som ikke er i konsern, skal netto konserninterne renteinntekter legges til selskapets netto rentekostnader ved anvendelsen av terskelbeløpet på 5 millioner kroner
- Justering av hvilke konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen på 25 prosent av skattemessig EBITDA. Endringene er i det vesentligste sammenfallende med tidligere høringsforslag.
Regjeringen jobber videre med høringsforslaget om utvidelse av rentebegrepet til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler.
Havbruk
Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatten for havbruk. Det vil likestille slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter.
Lovfesting av skattefritakspraksis ved fusjon og fisjon mv.
Regjeringen foreslår å lovfeste forvaltningspraksis vedrørende skattefritak ved grenseoverskridende fusjon av UCITS-verdipapirfond og omorganisering av sparebanker. Dessuten foreslår regjeringen å lovfeste skattepraksis knyttet til konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Skattefritaksreglene bygger på prinsippet om skattemessig kontinuitet.
Begrenset skatteplikt for utenlandske selskaper på norsk kontinentalsokkel mv.
Regjeringen foreslår en beskatningshjemmel for utenlandske selskaper som utnytter mineralforekomster, havvind og karbonlagring mv. som er lokalisert i norsk territorialfarvann og på norsk kontinentalsokkel med virkning fra 2024 (begrenset skatteplikt).
Merverdiavgift og særavgifter
- Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller.
- Departementet foreslår en endring i MVA-fritaket for aviser. Forslaget innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.
- I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å fjerne vektfradraget for de ladbare hybridbilene og å øke de positive satsene i CO2-komponenten for varebiler. Regjeringen foreslår også å tilbakeføre deler av merprovenyet fra økt CO2-avgift til husholdningene ved å redusere trafikkforsikringsavgiften slik at husholdningene mer enn kompenseres for økt CO2-avgift.
- Regjeringen foreslår å avvikle avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) med tilbakevirkende kraft fra og med 1. oktober 2023.
Omtalesaker
Rederiskatteordningen
For å gjøre rederiskatteordningen mer fleksibel for rederiene sendte regjeringen Solberg ut et høringsnotat om å innføre adgang for selskaper innenfor ordningen til å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt. En slik endring vil kreve egen notifikasjon og godkjenning fra ESA.
Finansdepartementet har i statsbudsjettet orientert om at departementet ikke vil fremme forslag om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen. Begrunnelsen er at departementet mener at det bør være en høy terskel for å gjøre endringer i løpet perioden for ESA-godkjenning. Endringen som nå skrinlegges har vært sterkt ønsket fra næringen i lang tid.
Privat konsum i selskap
Departementet har tidligere sendt på høring et forslag om særregler for skattlegging av privat konsum i selskap (populært kalt "monsterskatt"), med forslag om ikrafttredelse fra 1. januar 2023.
Regjeringen fremmer imidlertid ikke et slikt forslag nå, men varsler å legge frem et forslag i løpet av 2024, med virkning fra 2025.
Grunnrenteskatt på havbruk
Med virkning fra 1. januar 2023 er det innført regler om grunnrentebeskatning på havbruk som innebærer en ekstra beskatning av inntekter knyttet til sjøfasen av verdikjeden for oppdrett på 25 prosent. Skatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen. Per i dag omfatter skatten kun innehavere av kommersielle matfisktillatelser i sjø, og ikke særtillatelser.
I forbindelse med behandlingen av lovforslaget om grunnrenteskatt i Stortinget, ba Stortinget regjeringen om å uttrede om det bør innføres grunnrenteskatt på havbruk til havs, dvs. for havbruksvirksomhet utenfor kystnære farvann (hvor konvensjonelt havbruk finner sted). Dersom dagens grunnrenteskatt på havbruk utvides til å omfatte havbruk til havs vil dette medføre at oppdretterne gis umiddelbart fradrag for investeringer i anlegg, med betydelig høyere investeringsbeløp enn konvensjonell havbruk.
I statsbudsjettet holder regjeringen fast på at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs, og viser blant annet til at grunnrenteskatt på havbruk til havs kan gi betydelig provenytap dersom næringen aldri blir lønnsom.
For øvrig anslo departementet at en grunnrenteskatt på konvensjonelt havbruk ville gi et proveny på om lag 3,5 mrd. kroner med en effektiv skattesats på 35 %. Provenyet fra grunnrenteskatten på havbruk anslås nå til i størrelsesorden 5 mrd. kroner påløpt for 2023, hensyntatt en skattesats på 25 prosent og bunnfradrag på 70 mill. kroner på konsernnivå.
Nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing
Departementet har utarbeidet et høringsforslag som går ut på å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy. Endringen innebærer at tilbakeføringsbeløpet beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong, slik systemet er i dag. Dette vil gjøre tilbakeføringsreglene mer nøytrale. Endringen vil gjøre det dyrere å anskaffe biler med utslipp til persontransport- og drosjevirksomhet, og gjennom det styrke de næringsdrivendes insentiver til å velge elbiler. Det tas sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksettelse fra 1. juli 2024.
Engangsavgift på tunge kjøretøy
På oppdrag fra Finansdepartementet har Skattedirektoratet vurdert de tekniske og rettslige sidene av å innføre engangsavgift for tunge kjøretøy som et mulig virkemiddel for å innfri Stortingets mål for salg av nullutslippskjøretøy. Regjeringen viser til at det er en rekke tekniske utfordringer med å innføre engangsavgift som må utredes videre før en eventuell innføring. På kort sikt synes det mest hensiktsmessig å avgrense en eventuell engangsavgift på tunge kjøretøy til lastebiler og busser, og at avgiften beregnes på bakgrunn av kjøretøyets egenvekt. På lengre sikt vil det kunne være mulig å benytte CO2-utslipp som avgiftsgrunnlag, enten alene eller i tillegg til vekt.
