Siste nytt innen forbruker- og markedsrett | September 2026

Dom i gruppesøksmålet mot Riverty

Oslo tingrett avsa 9. september 2026 dom i det mye omtalte gruppesøksmålet fra Forbrukerrådet.

Bakgrunnen for søksmålet er at Riverty har kjøpt krav mot kunder som kjørte fra parkeringsplassen uten å betale på stedet, og som heller ikke har betalt innen 48 eller 72 timer. Kundene mottok deretter faktura fra Riverty, med gebyrer på mellom 10 og 69 kroner, under tjenestenavn som Pay Later, Park&Go, Flex og Fleks.

Oslo tingrett kom til at praksisen er i strid med finansavtaleloven § 2-4 og at berørte kunder har krav på tilbakebetaling av den delen av gebyret som ikke utgjør de faktiske kostnadene ved å sende regningen. Resultatet er ikke umiddelbart forenlig med lovens ordlyd, men er etter rettens syn i tråd med formålet og senere tolkningsuttalelser. Retten legger dermed en annen forståelse av bestemmelsen til grunn enn Markedsrådet (les mer om Markedsrådets vedtak her), og bygger på den ulovfestede læren om tilbakebetalingsplikt. Riverty må også betale 3 % i avsavnsrente.

Dommen er ikke rettskraftig. Riverty har uttalt at selskapet sannsynligvis vil anke dommen.

Dommen kan leses her.

Bankenes rentevilkår havner i retten

Tre boliglånskunder har saksøkt DNB Boligkreditt og Stadshypotek (Handelsbankens norske filial) for å få kjent bankenes vilkår for renteendring ugyldig. Bakgrunnen er at kundene mener at bankenes renteendringsklausuler ikke er klare og forutberegnelige, og at de heller ikke gjør det mulig for kundene å etterprøve når og hvor mye renten kan endres.

Søksmålet kommer i kjølvannet av avgjørelser fra Finansklagenemnda (som vi har omtalt her), der flertallet mente at vilkårene for renteendring er urimelige.

DNB og Handelsbanken er uenige i nemndas avgjørelser. I likhet med nemndas mindretall og Finans Norge mener bankene at vilkårene er lovlige. Spørsmålet skal nå avgjøres av domstolene i januar 2027, og kan få betydning for nesten alle med boliglån, siden over 90 prosent av norske boliglån har flytende rente. Utfallet i saken kan også gi føringer for hvordan endringsklausuler i andre løpende forbrukeravtaler bør utformes.

Oppdatert veileder om miljøpåstander i markedsføring

Vi har tidligere skrevet om de nye reglene om grønnvasking i markedsføringsloven, som gjennomfører EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet (se nyhetsbrevet her). Forbrukertilsynet har nå oppdatert veilederen sin i tråd med reglene, som sannsynligvis trer i kraft i løpet av første halvår 2027.

Tilsynet avklarer også at varer som er bestilt, produsert eller satt på markedet før reglene trer i kraft, må følge de nye kravene fra første dag. Tilsynet vil likevel ha en pragmatisk tilnærming og ikke prioritere sanksjoner i visse situasjoner, for eksempel hvis tilpasning til reglene ville vært urimelig og uforholdsmessig, og virksomheten har handlet i god tro og satt i gang tiltak.

Du kan lese veilederen her.

EU Kids Act - nye EU-regler for barn på nett

17. september 2026 la EU-kommisjonen frem forslag til en ny forordning ("EU Kids Act") som skal harmonisere reglene for barns tilgang til digitale tjenester i EU. Reglene gjelder sosiale medier, videodelingsplattformer, nettspill, AI-chatboter og appbutikker.

Forslaget rammer først og fremst design og forretningsmodeller som holder barn engasjert: uendelig scrolling, belønningssystemer og push-varsler om natten forbys for mindreårige, og tjenesteleverandører kan ikke utnytte barns manglende kommersielle forståelse gjennom design som kan føre til overdrevne eller impulsive kjøp. Profilering og målrettet annonsering mot barn strammes ytterligere inn, og anbefalingsalgoritmer må optimaliseres for sikkerhet fremfor engasjement. Forslaget innfører også aldersbaserte tilgangsregler: 15 år blir minimumsalder for å opprette egen konto på sosiale medier, mens 13- og 14-åringer kan få en foreldrestyrt "minikonto" med begrenset funksjonalitet og maks én times daglig skjermtid. Plattformene får bevisbyrden for at tjenestene er trygge for barn, og bøtene kan nå 6 % av global omsetning.

Parallelt har den norske regjeringen sendt brev til Meta med forventning om at beskyttelsestiltakene fra et nylig amerikansk forlik også innføres i Norge. Det gjelder blant annet strengere alderskontroll, grenser for daglig skjermtid, begrensninger på varsler om natten og i skoletiden, og mulighet for algoritmefri innholdsstrøm for brukere under 18 år.

ChatGPT, Reddit og Roblox underlagt EUs strengeste plattformregler

EU-kommisjonen har utpekt ChatGPT som en "veldig stor søkemotor" og Reddit og Roblox som "veldig store plattformer" etter Digital Services Act (DSA) fordi alle tre har passert 45 millioner gjennomsnittlige månedlige brukere i EU.

Status som "veldig stor" innebærer utvidede plikter utover det som gjelder for mindre tjenester. Selskapene må gjennomføre systemiske risikovurderinger, iverksette tiltak for å beskytte mindreårige, motvirke spredning av ulovlig innhold og gjennomgå årlig uavhengig revisjon. Brukere og tilsynsmyndigheter kan dermed lettere få fjernet støtende eller ulovlig innhold, siden plattformene må etablere klare varslings- og klagemekanismer.

Ved brudd risikerer selskapene bøter på inntil 6 % av global omsetning. Tjenestene har frist til januar 2027 for å etterleve de skjerpede kravene, og er dermed underlagt samme type forpliktelser som tidligere er stilt til store plattformer som Facebook, Instagram, TikTok, YouTube og X.

Les EU-kommisjonens pressemelding her.