I denne utgaven kan du blant annet lese om forslaget om å oppheve forhandlingsmodellen, varselet til Burger King og Petter Northug etter burgerreklame på Snapchat, krav til variable strømavtaler og bøter til influensere for skjult reklame. Vi omtaler også angrerett på strømmetjenester og striden om "Norges beste mobilnett".
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Hver måned sender våre eksperter ut et nyhetsbrev som oppsummerer de viktigste nyhetene og trendene på området, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert.
Ønsker du å få neste utgave rett i innboksen?
- Meld deg på her (huk av for "forbruker og marked")
Høring: Oppheving av forhandlingsmodellen
Barne- og familiedepartementet foreslår å oppheve den såkalte forhandlingsmodellen i markedsføringsloven og åpenhetsloven. Modellen innebærer at Forbrukertilsynet gjennom dialog skal forsøke å få næringsdrivende som bryter loven til å innrette seg.
Bakgrunnen for forslaget er at det kan være uklart om tilsynet må gjennomføre dialog før det fattes vedtak. Formålet med de foreslåtte endringene er å gjøre det klart at forhandlinger ikke er et vilkår for å fatte vedtak. Ifølge departementet skal dette bidra til at ulovlig praksis blir stoppet tidligere, slik at færre forbrukere blir rammet av lovbrudd. Forbrukertilsynet kan fortsatt velge veiledning som arbeidsmetode, og har også en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven.
Høringsfristen er 30. september 2026. Høringsnotatet kan leses her.
Burger King og Northug varslet om bot for burgerreklame på Snapchat
Bakgrunnen for varselet er en kampanje for Burger King-produkter der annonsene ble plassert direkte i brukernes chat-feed, utformet som om de var en melding fra Petter Northug. Helsedirektoratet mente kampanjen var i strid med forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år, og viste til at 70 % av barn mellom 9 og 18 år bruker Snapchat. Burger King har overfor VG avvist at kampanjen brøt regelverket, og opplyser at annonsene hadde aldersavgrensning på 18 år.
Foreløpig kan næringsdrivende unngå økonomiske sanksjoner ved å rette forholdet, og den økonomiske risikoen ved brudd er derfor begrenset. Det endrer seg 1. januar 2027, når Helsedirektoratet også kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av årsomsetningen eller 20 G.
Burger King har det siste året også fått gjentatt oppfølging av Mattilsynet for å ha solgt energidrikk til barn under 16 år. Forbrukerrådet har tatt til orde for at brudd på forbudet bør få strengere økonomiske konsekvenser, og mener at Mattilsynet bør få mulighet til å gi overtredelsesgebyr.
Veiledningsbrev om variable strømavtaler
Forbrukertilsynet sendte før sommeren et veiledningsbrev til alle strømleverandører som selger strøm til forbrukere. Veiledningsbrevet kommer etter at Forbrukerrådet tidligere i år sendte en klage til Forbrukertilsynet der de pekte på at strømprisene ikke endret seg hos kunder som hadde inngått en såkalt variabel avtale. Variable avtaler er en avtaletype der prisen justeres basert på markedssvingningene.
Forbrukertilsynet mente at strømselskapene ikke kunne holde prisen uendret over lengre tid samtidig som strømprisene i markedet varierte. Det mest interessante med saken fra et juridisk ståsted er kanskje at strømselskapene ifølge Forbrukerrådet unnlot å endre prisen i nesten to år, og at Forbrukertilsynet likevel la til grunn at kundene ville valgt å bytte til en annen avtale hvis de hadde visst at strømselskapene ikke oppfylte pliktene sine (påvirkningsvilkåret). Forbrukerrådet mener strømselskapene bør tilbakebetale kundene.
Veiledningsbrevet kan leses her.
Forbrukerrådets uttalelse kan leses her.
Influensere får bot for skjult reklame
Forbrukertilsynet sendte før sommeren varsel om bot for skjult markedsføring til de personlige selskapene til influenserne Tonje Frigstad og Sara Emilie Tandberg (noe vi omtalte her). Brevene ble sendt i kjølvannet av en større kontrollaksjon der tilsynet gjennomgikk markedsføringen til 28 influensere.
Forbrukertilsynet har nå fattet vedtak om overtredelsesgebyr til både Frigstads og Tandbergs selskaper. Overtredelsesgebyret er på samme beløp som tilsynet varslet: 120 000 kroner til Frigstad og 500 000 kroner til Tandberg. Forbrukertilsynet understreker at influenserbransjen har fått veiledning gjentatte ganger, og at tilsynet fremover vil stramme til med sanksjoner ved lovbrudd.
Du kan lese vedtakene fra Forbrukertilsynet her (Frigstad) og her (Tandberg).
EU-domstolen bekrefter: Forbrukere har 14 dagers angrerett på strømmetjenester
I februar skrev vi om generaladvokatens forslag til avgjørelse i sak C-234/25 (Sky Österreich). EU-domstolen har nå avsagt dom og bekrefter at strømmetjenester med dynamiske funksjoner (som oppdatert innhold og personlige anbefalinger) er en "digital tjeneste". Dermed gjelder det ikke noe unntak fra angreretten for levering av "digitalt innhold", og forbrukere har 14-dagers angrerett ved tegning av abonnement på strømmetjenester. Kunder som angrer etter å ha startet et abonnement på en strømmetjeneste må likevel betale for den tiden strømmetjenesten er brukt.
Du kan lese dommen her.
Markedsrådet: Uenighet om "Norges beste mobilnett" tilbake til Forbrukertilsynet
Telenor tipset tidligere i år Forbrukertilsynet om Telias påstand om "Norges beste mobilnett". Telenor mener markedsføringen er villedende, blant annet fordi påstanden er basert på en test Telia selv har bestilt.
Forbrukertilsynet valgte å ikke prioritere saken og tilsynet mente den hovedsakelig gjaldt næringsdrivendes egne interesser.
Markedsrådet var ikke enig. Påstander som "Norges beste mobilnett" vil raskt kunne påvirke forbrukernes kjøpsbeslutning, og Markedsrådet vurderte at forholdet i minst like stor grad gjelder forbrukernes interesser. Nedprioriteringen ble opphevet fordi det var usikkert om forbrukerhensynene var riktig vektlagt, og Forbrukertilsynet må dermed vurdere tipset på nytt.
Julie Rasmussen Solli
Amalie Hauge Pedersen
Tina Leikvoll Flaglien