Revidert statsbudsjett 2024 inneholder få materielle endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Sett bort fra avviklingen av den forhøyede arbeidsgiveravgiften, vil mange selskaper være upåvirket av reglene som foreslås i revidert budsjett. De viktigste forslagene er beskrevet nedenfor.
Finansdepartementet har i dag også sendt på høring et forslag om innstramming i fradragsretten for tap på fordringer mellom nærstående selskaper. Mer om dette til slutt i artikkelen.
Revidert statsbudsjett
Avvikling av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften
I statsbudsjettet for 2023 ble det innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over kroner 750 000. Den ekstra avgiften var et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak, som ifølge regjeringen skulle bidra til inndekning av de ekstraordinære store utgiftene i budsjettet i en svært vanskelig tid både internasjonalt og for Norge.
Regjeringen startet utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften i årets budsjett, da innslagspunktet ble hevet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. I Revidert nasjonalbudsjett 2024 er det varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal avvikles fra og med 1. januar 2025.
Opphør av skatteplikt for verdipapirfond
Verdipapirfond er ikke skattepliktig for gevinst ved realisasjon av aksjer i selskap utenfor EØS. Det innebærer at verdipapirfond har et videre skattefritak enn det som følger av fritaksmetoden for andre selskaper. Dersom et verdipapirfond opphører å være skattepliktig til Norge, for eksempel som følge av fusjon med utenlandsk verdipapirfond, utløses utflyttingskatt for verdipapirfondet.
Siden et verdipapirfond kan realisere aksjer både innenfor og utenfor EØS skattefritt, mener regjeringen at verdipapirfondet heller ikke bør skattlegges for gevinst knyttet til aksjer i selskaper utenfor EØS, ved beregningen av utflyttingsskatt. Regjeringen Støre foreslår derfor å samordne reglene, slik at utflytting utløst ved en fusjon, ikke utløser skatteplikt for verdipapirfondet – verken for aksjer i selskap innenfor EØS (som er omfattet av fritaksmetoden) eller aksjer i selskap utenfor EØS.
Overgangsregel for fusjonsfordringer
I 2023 ble skattefritakspraksis knyttet til den skattemessige behandlingen av konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer, lovfestet. I praksis innebar endringen at skattemessig verdi på fusjons- og fisjonsfordringer settes lik pålydende på fordringen, slik at fordringene kunne konverteres til aksjekapital uten at det realiseres skattemessig gevinst eller tap. Opprinnelig skulle endringen skulle ha virkning fra og med inntektsåret 2024.
I revidert statsbudsjett foreslås det å innføre en overgangsregel for å fremskyve virkningstidspunktet, slik at lovendringen gjelder fra og med inntektsåret 2023. For det andre blir det innført en overgangsregel som medfører at selskap som ved utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon som følge av avvik mellom skattemessig verdi og pålydende (regnskapsmessig verdi), kan velge å utligne forskjellen uten skattlegging. For å sikre symmetri foreslås det at valgfriheten skal være avhengig av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Selskapene gis altså valget mellom å videreføre forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi eller å utligne forskjellet skattefritt. Det kan være aktuelt for enkelte selskap å videreføre forskjellen dersom skattemessige virkninger av fordringene allerede er tatt hensyn til i forbindelse med for eksempel salg av selskap.
Bruttoligning for vindkraft
Regjeringen foreslår at ansvarlige selskaper mv og sameier som driver produksjon av vindkraft, skal skattlegges etter bruttometoden dersom deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis. I dag skattlegges slike selskaper etter en nettometode. Bruttometoden innebærer at hver deltaker anses for å delta direkte i det ansvarlige selskapets opptjening av inntekter og pådragelse av kostnader med sin forholdsmessige andel. Hver deltaker skattlegges dermed som om deltakeren selv pådro seg sin forholdsmessige andel av kostnader og selv opptjente inntekter som det ansvarlige selskapet mv har.
Suppleringsskatteloven ("global minimumsskatt")
Finansdepartementet foreslår endringer i reglene for beregning av justert skatt ved utregning av den effektive skattesatsen i tilfeller hvor det gjøres utbetalinger under kontantstrømskatten (dvs. for grunnrenteskatt og særskatt for petroleum). Under kontantstrømskatten vil selskaper som har negativt skattegrunnlag få utbetalt skatteverdien av det negative grunnlaget. Det kan føre til at den effektive skattesatsen blir lavere enn 15 %. Departementet foreslår at slike utbetalinger skal følge reglene for refunderbare skattefradrag, det vil si at utbetalingen ikke skal redusere selskapets skatt ved beregningen av justert skatt, men istedenfor behandles som inntekt ved beregningen av justert resultat.
Endring i reglene om tilbakeføring av fradragsført mva. ved kjøp av personbiler
Utgangspunktet er at det ikke er fradrag for merverdiavgift på personkjøretøy, herunder blant annet personbiler, motorsykkel, moped etc. Det er likevel fradragsrett for merverdiavgift på personkjøretøy som brukes som salgsvare, i utleievirksomhet og i persontransportvirksomhet. Dette omfatter drosjevirksomhet, bilutleiere og leasingtilbydere. Fradraget er imidlertid betinget av en bindingstid på fire år, slik at fradragsført merverdiavgift må tilbakeføres dersom kjøretøyet blir omdisponert innenfor bindingstiden.
Etter gjeldende regelverk blir det tilbakeførte merverdiavgiftsbeløpet beregnet etter en sjablongregel, men departementet foreslår nå at tilbakeføringsbeløpet skal samsvare med kjøretøyets verdifall. Forslaget innebærer at størrelsen på merverdiavgiften som skal tilbakeføres vil samsvare med forholdet mellom kjøretøyets verdi på tidspunktet for omdisponeringen og nybilprisen. Altså slik at hvis prisen ved omdisponering er halvparten av nybilpris, skal halvparten av fradragsført merverdiavgift tilbakeføres. Tilbakeføringsplikten foreslås å falle bort etter åtte år.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli 2024.
Fradrag for tap på fordringer mellom nærstående mv.
Tidsperiode for hvor lenge en fordring regnes som kundefordring
Finansdepartementet har fremlagt et høringsforslag om å endre adgangen til å kreve fradrag for tap på kundefordringer, både skattemessig og merverdiavgiftsrettslig. Tap på utestående fordringer i virksomhet er i utgangspunktet fradragsberettiget. Et selskap har likevel ikke krav på fradrag for tap på fordringer hvis debitor er et nærstående selskap (90 % eierskap). For visse typer fordringer, som for eksempel kundefordringer og rentefordringer mellom nærstående, er det gjort unntak, slik at det likevel gis fradrag for tap. Etter dagens praksis kan imidlertid kunde- og rentefordringer som har blitt stående uoppgjort over tid etter en skjønnsmessig vurdering endre karakter til ordinær finansieringsbistand eller lån. Dette vil i utgangspunktet medføre at selskapet ikke får fradrag.
I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet at det skal innføres en tidsperiode for hvor lenge kundefordringer mellom nærstående kan stå uoppgjort, før fordringen skal anses som et ordinært lån. Departementet foreslår at det det innføres en 12-måneders frist for fradragsføring av kundefordringer mellom nærstående selskaper. Perioden skal regnes fra tidspunktet fordringen etableres. Dersom kundefordringen ikke er gjort opp innen fristen, uten at vilkårene for tapsføring er oppfylt, vil retten til fradrag bortfalle. For skattemessige formål forslås det en tilsvarende tidsbegrensning for fradragsføring av rentefordringer, med friststart fra tidspunktet rentefordringen etableres.
Finansdepartementet begrunner fristen med at dette vil gjøre regelverket lettere å praktisere, etterleve og forvalte. Det forslås at 12-måneders fristen ikke løper dersom debitor er i gjeldsforhandlinger, under bobehandlinger etter konkursåpning eller er under rekonstruksjonsforhandlinger.
Lovendringen er foreslått å gis virkning fra inntektsåret 2025.
Endelig konstatert tap
Utgangspunktet er at en fordring må være endelig konstatert tapt for at det skal gis fradrag. Det er i dag alternative grunnlag for å konstatere når en fordring kan anses endelig konstatert tapt. Et alternativ er for tapsfradrag, både i relasjon til skatt og merverdiavgift, er at: "fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig". Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at det fremgår at tapsfradrag kun er aktuelt når det er helt klart at fordringen ikke blir oppfylt på grunn av debitors manglende betalingsevne. Bakgrunnen for forslaget er at departementet erfarer at "klart uerholdelig" har blitt praktisert slik at det gis lavere terskel for fradrag enn etter bestemmelsenes øvrige alternativer. Det er ikke gitt konkrete forslag til hvordan den eventuelt endrede bestemmelsen skal lyde.
Høringsfristen for høringsnotatet er 5. august 2024.s
