Flere og flere klimasøksmål har funnet veien til domstolene de siste årene, både i Norge og internasjonalt, og i forrige uke kom dommen fra Borgarting lagmannsrett i saken omtalt som Klimasøksmål II.
Saken reiser det grunnleggende spørsmålet: Skal konsekvensutredninger i forkant av vedtak om petroleumsprosjekter omfatte klimakonsekvensene av senere forbrenningsutslipp fra produktene som utvinnes? Lagmannsretten besvarer spørsmålet bekreftende, og kjenner vedtakene om godkjenning av utbygging av Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil ugyldige.
I motsetning til dommen i Klimasøksmål I fra 2020 fikk miljøorganisasjonene medhold i hovedkravet i Klimasøksmål II. I dette nyhetsbrevet forklarer vi hvorfor og gir en samlet oversikt over rettsutviklingen på området.
Kort om sakens hovedspørsmål
All utvikling, utbygging og produksjon påvirker miljøet, og før større prosjekter kan godkjennes, må det gjennomføres en konsekvensutredning. En konsekvensutredning er en faglig vurdering av hvilke miljø- og samfunnsmessige virkninger et planlagt prosjekt sannsynligvis vil ha. Kravet om konsekvensutredning følger av EUs plandirektiv, gjennomført i norsk rett ved KU-forskriften.
Hovedspørsmålet i klimasøksmålene er hva konsekvensutredningen må omfatte, og hvilke typer klimagassutslipp som skal utredes. Her skilles det mellom tre kategorier av klimagassutslipp:
- Scope 1, som er direkte utslipp fra selve virksomheten;
- Scope 2, som er indirekte utslipp fra energibruk (for eksempel strøm); og
- Scope 3, som er utslippene som oppstår når oljen og gassen senere brukes og forbrennes av tredjepart.
Det er nettopp disse Scope 3-utslippene som utgjør den klart største delen av det totale klimafotavtrykket – og som står i sentrum for tvisten.
Selv om krav om konsekvensutredning er et prosessuelt krav, fungerer den i praksis som et viktig styringsverktøy som skal sikre at miljøhensyn faktisk integreres i myndighetenes beslutninger – og kan dermed også få materielle konsekvenser.
Klimasøksmål I i Høyesterett - desember 2020
I 2016 ble staten saksøkt av Greenpeace Nordic og Natur og Ungdom for tildelingen av ti utvinningstillatelser i Arktis i 23. konsesjonsrunde – det som gjerne omtales som Klimasøksmål I. Organisasjonene anførte at vedtaket var ugyldig fordi staten ikke hadde vurdert de samlede klimakonsekvensene, herunder utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass i utlandet. Dette mente de innebar et brudd på Grunnloven § 112 og statens plikt til å sikre miljøet for nåværende og fremtidige generasjoner.
Saken endte til slutt i Høyesterett, som i plenum kom til at § 112 i hovedsak gir politiske myndigheter et bredt skjønnsrom, og bare i begrenset grad gir individuelle rettigheter som kan prøves for domstolene. Hva gjaldt saksbehandlingen, la Høyesterett til grunn at forbrenningsutslipp ikke måtte konsekvensutredes i denne tidlige fasen, ettersom det var uvisst om letingen ville føre til drivverdige funn. Retten konkluderte derfor med at tildelingene ikke var ugyldige og at Grunnloven § 112 ikke var brutt. Miljøorganisasjonene anket saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Klimasøksmål II i tingretten - januar 2024
I 2023 tok Greenpeace Nordic og Natur og Ungdom ut et nytt søksmål mot staten – Klimasøksmål II. Denne gangen gjaldt saken godkjenningen av tre konkrete utbygginger: Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. I motsetning til Klimasøksmål I, som gjaldt utvinningstillatelser, retter Klimasøksmål II seg mot vedtak på PUD-stadiet, der utbygging og produksjon faktisk besluttes. Miljøorganisasjonene anførte at staten ikke kunne godkjenne prosjektene uten å utrede forbrenningsutslippene fra tredjeparter.
De tre fasene i reguleringen av norsk petroleumsvirksomhet
Reguleringen av norsk petroleumsvirksomhet skjer trinnvis og kan grovt deles i tre faser:
- (i) åpning av et område for petroleumsaktivitet,
- (ii) letefasen, hvor utvinningstillatelser tildeles og letebrønner bores, og
- (iii) produksjonsfasen, der myndighetene må godkjenne en plan for utbygging og drift (PUD) før prosjekter settes i produksjon. En utvinningstillatelse gir rettighetshaveren enerett til å undersøke, lete etter og utvinne petroleum i det aktuelle området, men selve utbyggingen kan ikke igangsettes før en PUD er sendt inn og godkjent av myndighetene.
Oslo tingrett ga saksøkerne fullt medhold i januar 2024, og kjente godkjenningsvedtakene ugyldige. Tingretten ga i tillegg en midlertidig forføyning om at alle videre vedtak knyttet til utbygging og produksjon skulle stanses inntil endelig dom foreligger. Staten anket både hovedkravet og den midlertidige forføyningen.
EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i Klimasøksmål II - mai 2025
Før lagmannsretten behandlet anken vedrørende hovedkravet i Klimasøksmål II, ble spørsmålet om rekkevidden av konsekvensutredningsplikten i EUs plandirektiv sendt til EFTA-domstolen. Den 21. mai 2025 kom EFTA-domstolen til at konsekvensutredninger forut for vedtak i olje- og gassprosjekter, må omfatte forbrenningsutslipp fra tredjeparter. EFTA-domstolen var altså enige med saksøkerne om dette spørsmålet.
Klimasøksmål I i EMD - oktober 2025
I mellomtiden hadde klagen av Klimasøksmål I ligget til behandling hos EMD. I EMD hadde den sentrale avgjørelsen Verein KlimaSeniorinnen Schweiz v. Switzerland fra året før banet vei for konvensjonens anvendelse på klimasaker som denne. Miljøorganisasjonene anførte for EMD at tildelingen av de ti utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde innebar brudd på EMK artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til privatliv) på bakgrunn av mangelfull konsekvensutredning. EMD frifant Norge og konkluderte med at det ikke forelå krenkelse av verken artikkel 2 eller 8. Likevel inneholder dommen viktige presiseringer om prosessen forut for godkjennelse av klimaskadelige tiltak, herunder krav til konsekvensutredning.
For det første fastslo domstolen at det må foreligge en tilstrekkelig, oppdatert og vitenskapelig basert konsekvensutredning før myndighetene kan godkjenne aktiviteter som kan skade individers rett til beskyttelse mot alvorlige klimaeffekter. EMD uttrykte samtidig skepsis til den norske prosessen, hvor vurderingen av klimavirkninger i stor grad ble skjøvet til senere stadier i beslutningskjeden.
For det andre – og det miljøorganisasjonene løfter frem som en klar seier – er at konsekvensutredninger må omfatte estimater for både produksjonsutslipp (Scope 1 og 2) og forbrenningsutslipp (Scope 3). Med andre ord må den klart største delen av et petroleumsprosjekts totale klimabelastning utredes og vurderes av myndighetene før en PUD kan godkjennes. Selv om Norge ble frifunnet, gir dommen dermed tydelige føringer for innholdet i fremtidige konsekvensutredninger.
Klimasøksmål II - Lagmannsretten November 2025
Den 14. november 2025 avsa Borgarting lagmannsrett dom i Klimasøksmål II. Lagmannsretten kjente vedtakene ugyldige og viste til at klimavirkningen fra forbrenningsutslipp (Scope 3) ikke var tilstrekkelig utredet eller vurdert. Lagmannsretten bemerket særlig at vurderingene ikke var satt opp mot gjenværende karbonbudsjetter, og at det ikke var tatt hensyn til de kumulative forbrenningsutslippene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Godkjenningene av PUD-vedtakene oppfylte ikke saksbehandlingskravene. Det ble vist til EFTA‑domstolens rådgivende uttalelse om tolkningen av EUs prosjektdirektiv, samt EMD‑dommen i Klimasøksmål I om de menneskerettslige føringene som gjelder for beslutningsprosesser i olje‑ og gassprosjekter.
Organisasjonene fikk ikke medhold i kravet om at virkningene av PUD-godkjenningene skulle suspenderes, men lagmannsretten påla staten å igangsette ny saksbehandling før dommen er rettskraftig, slik at det innen seks måneder – alternativt to måneder etter rettskraftig avgjørelse – treffes nye vedtak om hvorvidt PUD-søknadene skal godkjennes.
Veien videre
Utviklingen i klimasøksmålene viser at kravene til konsekvensutredninger er blitt et sentralt rettslig styringsverktøy i norsk klima- og energipolitikk. Samlet peker avgjørelsene i samme retning: Prosessen før petroleumsvedtak må være grundigere, mer kunnskapsbasert og mer transparent enn før. Når Scope 3-utslipp må vurderes, øker den dokumenterte skadevirkningen av olje- og gassprosjekter betydelig, noe som i praksis kan påvirke hvorvidt fremtidige prosjekter får tillatelse. Hvilken betydning det får for fremtidige PUD-godkjenninger – herunder for Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil – gjenstår å se.
