– Hvordan påvirkes din virksomhet av sikkerhetsloven?

For å navigere i et stadig skiftende trussel- og risikolandskap, trådte en ny sikkerhetslov i kraft i Norge i 2019. Loven har som formål å verne om nasjonens grunnleggende sikkerhetsinteresser og sikre stabiliteten og velferden i samfunnet. Dette innebærer blant annet å beskytte skjermingsverdig informasjon og informasjonssystemer, sikre at kritisk og viktig infrastruktur ikke ødelegges, samt at virksomheter med avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner ikke kjøpes opp av fremmede makter i strid med Norges sikkerhetsinteresser.

– Virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven anses å være særlig viktige for Norges sikkerhet, og gis derfor et større ansvar for å sikre virksomheten. Det er essensielt at disse virksomhetene anerkjenner og håndterer risikoen forbundet med mulige sikkerhetstrusler for å forebygge uønskede hendelser, sier partner Heidi Jorkend.

– Til tross for at sikkerhetsloven er relativt ny, har den allerede blitt revidert og betydelig utvidet. Rettsområdet er relativt umodent, og det kan være utfordrende å ha oversikt over hva loven reelt sett innebærer og hvordan myndighetene praktiserer den. Sektorbasert vedtakskompetanse kan også føre til ulik praksis i ulike sektorer, legger hun til.

Økt usikkerhet i transaksjonsprosesser

I juni 2023 ble sikkerhetsloven revidert med flere viktige endringer – blant annet utvidede regler om eierskapskontroll med formål å styrke myndighetenes tilsyn med eierskapsendringer som potensielt kan utfordre nasjonale sikkerhetsinteresser. Endringene er kun delvis trådt i kraft.

Nye regler knyttet til eierskapskontroll vil føre til at betydelig større antall transaksjoner nå omfattes av meldeplikt, ofte kalt FDI-regelverk.

– Dette gjør at det er ekstra viktig å ha gode rutiner for å vurdere og håndtere sikkerhetsrisikoer i transaksjoner. Fokuset har så langt vært på meldepliktsregler ved transaksjoner hvor virksomheten er direkte underlagt regelverket, men vi får stadig flere spørsmål om FDI og vurdering av sikkerhetspolitisk risiko fra selskaper som ikke er underlagt loven, sier Heidi.

Dette kan være som følge av at virksomheter antar de vil bli underlagt reglene i løpet av kort tid, men også fordi myndighetene kan gripe inn i transaksjoner også der foretaket ikke er underlagt loven.

– Denne hjemmelen har myndighetene benyttet seg av – i salget av diesel- og gassmotorprodusenten Bergen Engines i 2021. Transaksjonen ble stanset av norske myndigheter sent i prosessen, forteller Heidi.

– Kjøperselskapet hadde bånd til russiske myndigheter, og målselskapets virksomhet var av strategisk betydning for Russland. Bergen Engines hadde også en strategisk plassering ved innseilingen til Bergen Havn. I retrospekt kan denne saken kanskje fremstå relativt klar, men det kan ikke utelukkes at myndighetene vil gripe inn også i mindre klare saker. Det er et stort element av uforutsigbarhet i praktiseringen av bestemmelsen, fortsetter hun.

– Det er to hensyn mot hverandre: et ønske om utenlandsk investering i Norge og nasjonal sikkerhet. Balansen mellom disse to har endret seg. Land over hele verden vedtar nye FDI-regler som til dels er ulike. Derfor er vår anbefaling å vurdere meldeplikt i alle transaksjoner på lik linje med konkurranserett, og å tenke gjennom risiko knyttet til nasjonal sikkerhet. også utenom meldepliktsakene Kan for eksempel den norske virksomheten man vurderer å kjøpe bli underlagt sikkerhetsloven? supplerer advokat og Specialist Counsel Hedvig Moe.

Men sikkerhetsloven gjelder vel ikke meg?

Den sikkerhetspolitiske utviklingen tilsier at sikkerhetsloven vil bli viktig for større deler av næringslivet fremover, mener Hedvig:

– Med økt fokus på viktigheten av nasjonal sikkerhet i befolkningen endrer balansen mellom kommersielle interessser og nasjonale sikkerhetshensyn seg. Basert på endringene i sikkerhetsloven og den sikkerhetspolitiske utviklingen tror vi at flere virksomheter vil underlegges sikkerhetsloven eller må forholde seg til den i egenskap som leverandør eller underleverandør til underlagte virksomheter.

– Thommessen har erfaring med å ha dialog med departementene i prosessene, samt behandle spørsmål om eventuell underleggelse, legger Heidi til.

Dersom du synes sikkerhetsloven er vanskelig å forstå, er du ikke alene.

– Hverken næringslivet eller offentlige myndigheter har lang erfaring med dette. Dermed er det heller ikke utarbeidet en "best practice" enda. Men det som er sikkert er at dersom næringslivsaktører skal treffe riktig i både hva som er lov og hva som er lurt, er de nødt til å ta hensyn til nasjonal sikkerhet, avslutter Hedvig.