EUs taksonomi – sentralt verktøy i arbeidet med bærekraftsstrategi

EU har med sin "Green Deal" satt et ambisiøst mål om å bli verdens første klimanøytrale union innen 2050. En del av EUs Green Deal er handlingsplanen for bærekraftig finans, og grunnmuren i denne handlingsplanen er EUs taksonomi.

EUs taksonomi har fått stor oppmerksomhet verden over, og fremmedordet "taksonomi" har nærmest blitt allemannseie. Taksonomi betyr "klassifisering", og taksonomien er rett og slett et klassifiseringssystem utviklet av EU-kommisjonen for å hjelpe investorer til å forstå om virksomhetens ulike aktiviteter er miljømessig bærekraftige. Taksonomien oppstiller også rapporterings- og opplysningsplikter for enkelte aktører i tilknytning til klassifiseringssystemet.

Thommessens tverrfaglige bærekraftsgruppe har lenge fulgt utviklingen og konkluderte tidlig med at taksonomien kom til å påvirke mange av våre klienter i et bredt spekter av bransjer.

Vi har de siste årene jobbet med å få god kjennskap til både taksonomiens rapporteringskrav og de tekniske screeningkriteriene i taksonomien som må oppfylles for at bedriftens økonomiske aktiviteter skal kunne klassifiseres som bærekraftig etter taksonomien.

- Taksonomien er den nye rettslige standarden for hva som kvalifiserer som miljømessig bærekraftig og vil, når den er ferdigstilt, omfatte de mest sentrale næringene i Europa når man ser på utslipp. Det er forventet at en lang rekke bedrifter på sikt vil måtte gi opplysninger om sin egen taksonomiprestasjon – enten via lovpålagte krav, der omfanget av rapporteringspliktige er foreslått utvidet, eller via krav fra store banker, forsikringsselskaper eller kapitalforvaltere som selv er pålagt taksonomirapportering eller ønsker å gjøre "grønne" investeringer, sier senioradvokat Henrik Fabian Torgrimsby.

- Det vil derfor være en klar fordel å ha kontroll på om bedriftens aktiviteter er omfattet av taksonomiens tekniske screeningkriterier. Hvilke kriterier i taksonomien oppfyller bedriften allerede ved å drive virksomhet i tråd med dagens lover og forskrifter? Hvilke kriterier i taksonomien som stiller tilleggskrav – enten gjennom dokumentasjon som må fremskaffes eller ved en omlegging av driften? Dette er spørsmål virksomhetene bør stille seg fremover, legger Henrik til.

Gjennomføring av taksonomivurderinger

Henrik ble enda bedre kjent med taksonomien da han i fjor gjennomførte en taksonomivurdering av et av porteføljeselskapene til private equity-selskapet Norvestor. I en taksonomivurdering vurderes bedriftens aktiviteter opp mot taksonomiens klassifiseringssystem.

- En taksonomivurdering av et selskap er en ressurskrevende øvelse. Dette skyldes at de aller fleste selskapene i Norge driver kompleks virksomhet med flere virksomhetsområder. I en taksonomivurdering må selskapets virksomhet brytes ned i ulike aktiviteter og relevante aktiviteter må vurderes opp mot taksonomiens krav. Det kan være en krevende øvelse bare å komme frem til det relevante tallgrunnlaget. Deretter må det gjøres en rekke vurderinger opp mot taksonomiens krav, som spenner over flere ulike felter og rettsområder, forteller Henrik.

Utbyttet av å gjennomføre en taksonomivurdering kan imidlertid være stort.

- En taksonomivurdering gir et klart øyeblikksbilde på hvordan selskapet "scorer" opp mot taksonomien, men også på hvordan selskapet kan justere sine arbeidsprosesser slik at man får integrert taksonomiens krav i virksomheten og i sitt eget datagrunnlag. På den måten vil senere taksonomivurderinger bli mye enklere å håndtere, legger Henrik til.

Taksonomiens tekniske screeningkriterier implementeres i to faser. De tekniske screeningkriteriene knyttet til miljømål 1 og 2 (begrensning av klimaendringer og klimatilpasning) er allerede trådt i kraft i EU (fra 1. januar 2022) og kriteriene knyttet til de fire resterende miljømålene trer i kraft fra 2023.

Regelverket er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett, men vil gjennomføres i en ny norsk lov (Lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer). Loven er vedtatt og vil kunne tre i kraft i løpet av første halvår av 2022, nærmere tidspunkt avhenger av innlemmelse og ikrafttredelse i EØS-avtalen.

Opplysnings- og rapporteringsplikter etter taksonomien

Etter taksonomien må visse finansmarkedsaktører, som for eksempel fondsforvaltere, gi opplysninger til investorer om hvor stor andel av et finansielt produkt, som for eksempel fond, som skal oppfylle kravene i taksonomien.

De taksonomirelaterte opplysningspliktene gjelder finansielle produkter med visse bærekraftsambisjoner, og i første omgang skal det gis opplysninger om aktiviteter som bidrar til begrensning av klimaendringer og klimatilpasning (mål 1 og 2).

I tillegg må store banker, forsikringsselskaper og børsnoterte foretak, med flere enn 500 ansatte, inkludere informasjon i sine årsrapporter om i hvilken grad deres aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter taksonomien.

- I den første rapporteringen, i 2022 for regnskapsåret 2021, skal rapportene dekke om foretakenes aktiviteter er omfattet av taksonomiregelverket, det vil si andelen som er såkalt "taxonomy eligible". Deretter vil det skje en trinnvis innfasing av rapporteringspliktene som er litt ulik for finansielle og ikke-finansielle foretak, forklarer senioradvokat Ingrid Solum.

- I 2023 skal de ikke-finansielle foretakene rapportere på om deres aktiviteter oppfyller kriteriene for å anses som bærekraftige etter taksonomien, det vil si andelen som er såkalt "taxonomy aligned". Bankene og forsikringsselskapene får, med enkelte presiseringer, tilsvarende full rapporteringsplikt i 2024, fortsetter Ingrid.

Det er i EU vedtatt såkalte nivå 2-regler som stiller nærmere detaljerte krav til hva som skal inngå i rapporteringen av disse opplysningene.

- Selv om rapporteringskravene foreløpig ikke er inntatt i norsk rett, er det verdt å merke seg at Finansdepartementet har oppfordret norske foretak som vil omfattes av rapporteringspliktene til å inkludere taksonomirelatert informasjon i årsrapporten for 2021, selv om den nye norske loven ikke skulle være i kraft på tidspunktet årsrapporten avgis, bemerker Ingrid.

Hva betyr taksonomien for "vanlige" bedrifter?

Opplysnings- og rapporteringspliktene som er omtalt ovenfor gjelder for blant annet store banker, forsikringsselskaper og børsnoterte foretak, samt visse finansmarkedsdeltakere som for eksempel kapitalforvaltere. Reglene innfører grovt sett en plikt til å si noe om "taksonomiprestasjonen" til en virksomhet eller et finansielt produkt.

Men hva betyr taksonomien for alle andre bedrifter, som ikke er direkte omfattet av disse pliktene?

- Det er vårt syn at mange som i utgangspunktet ikke er omfattet av pliktene etter taksonomiregelverket, likevel vil ha en fordel om de har en klar oppfatning av hvordan bedriftens aktiviteter forholder seg til taksonomiens kriterier, mener Ingrid, og trekker frem følgende tre punkter.

1. For det første kan bedriften bli møtt med spørsmål om dette fra finansielle aktører som kapitalforvaltere, banker eller forsikringsselskaper som skal oppfylle sine opplysnings- og rapporteringsforpliktelser etter taksonomien eller ønsker slike opplysninger som en del av arbeid med egen bærekraftstrategi.
2. For det andre kan et strategisk bærekraftsarbeid, som inkluderer en grundig vurdering av bedriftens forhold til taksonomien, være en fordel om man ønsker å tiltrekke seg "grønn" kapital. Vurderingene bør omfatte taksonomien slik den ser ut i dag, men bedriftene bør også følge utviklingen og oppdatere vurderingene ved eventuelle utvidelser av taksonomien til å dekke flere aktiviteter.
3. For det tredje er det foreslått nye regler i EU gjennom Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som på sikt kan bety at lang flere bedrifter blir direkte rapporteringspliktige etter taksonomien og dermed må innta taksonomiopplysninger i sine årsrapporter. For bedrifter som kan komme til å bli omfattet av pliktene, kan det være en fordel å være tidlig ute med å kartlegge bedriftens forhold til taksonomien.

Ta kontakt

Vi kan bistå med å anvende taksonomien, foreta taksonomivurderinger og delta i strategiske diskusjoner knyttet til bærekraft. Ønsker du å høre mer om hvordan vi jobber med EUs taksonomi og hvordan regelverket kan påvirke din virksomhet? Ta kontakt med oss.