Slik håndterer du arbeidsulykker

Omfang og kjennetegn

I 2021 registrerte Arbeidstilsynet 31 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet. Det finnes ikke tall på hvor mange arbeidsulykker som totalt finner sted årlig, men ifølge en nyere rapport fra Arbeidstilsynet ble det registrert omtrent 3.000 ulykker i bygg- og anleggsnæringen i 2021. Bygge- og anleggsvirksomhet er sammen med transport og lagring, industri og jordbruk, de næringene som er forbundet med høyest risiko for arbeidsulykker.

- Arbeidsulykker medfører en rekke vanskelige praktiske og juridiske problemstillinger, og beslutninger må fattes raskt. Dersom virksomheten tar feil beslutning, har arbeidsgiver som regel liten mulighet til å rette opp i dette senere, sier advokat Anders Sundsdal.

Det er viktig at arbeidsgiver kjenner til lovpålagte plikter som oppstår etter en arbeidsulykke, og at arbeidsgiver er forberedt på hvilke tiltak som bør i akuttfasen og i det lengre bildet.

- Arbeidsgivers håndtering av ulykken har betydning for hvilke sanksjoner som kan ilegges virksomheten og omfanget av disse, legger advokatfullmektig Morten Damm til.

Akuttfasen

Situasjonen der en arbeidsulykke har funnet sted, og denne har medført at én eller flere arbeidstakere har omkommet eller blitt alvorlig skadet, omtales her som akuttfasen. Det finnes en rekke tiltak arbeidsgiver bør iverksette i akuttfasen.

- Det første arbeidsgiver må gjøre dersom en alvorlig skade finner sted, er å utføre nødvendige strakstiltak, som å yte førstehjelp og kontakte relevante nødetater. Deretter plikter arbeidsgiver å kontakte nærmeste politimyndighet og Arbeidstilsynet for å melde fra om ulykken, sier Anders.

En eller flere arbeidstakere bør på et tidlig tidspunkt utarbeide et kort referat for å få dokumentert det man vet om når, hvor og hvordan ulykken skjedde og skadeomfang på person(er), samt orientere sentrale aktører i virksomheten.

- Arbeidsulykker får ofte mye omtale i media, som kan påvirke virksomhetens omdømme negativt. Arbeidsgiver bør derfor vurdere kommunikasjonsbistand for å redusere et potensielt omdømmetap, fortsetter Morten.

Strategiske råd i det lengre bildet

Det er viktig at arbeidsgiver samarbeider godt med politiet og Arbeidstilsynet, i tillegg til at arbeidsgiver opptrer ryddig og verdig overfor skadelidte, pårørende eller etterlatte.

- Det er også sentralt at arbeidsgiver er påpasselig og gjør en god jobb med å dokumentere hendelsesforløpet og de undersøkelsene som foretas av offentlige myndigheter, slik at arbeidsgiver er i stand til å ivareta egne interesser senere i prosessen, sier Morten.

Ved å følge disse rådene vil arbeidsgiver ha tydelige ansvarsområder internt, som bidrar til oversikt og kontroll i en krevende prosess. Arbeidet vil dessuten gjøre arbeidsgiver bedre rustet til å håndtere kommunikasjonen internt og eksternt, som er viktig i lys av det store trykket og tidspresset som ofte kommer etter alvorlige arbeidsulykker.

- Vi anbefaler at tiltakene inngår i en rutine i virksomheten og at de ansvarlige personene i virksomheten kjenner til sine oppgaver på forhånd. I tillegg anbefaler vi at utsatte arbeidsgivere ved jevne mellomrom øver på gjennomføring av rutinen for håndtering av arbeidsulykker, slik at virksomheten er godt forberedt dersom en ulykke skulle inntreffe, sier Anders.

Arbeidstilsynet og sanksjoner

Arbeidstilsynet vil i forbindelse med undersøkelser av en arbeidsulykke snakke med relevante personer og aktører, samt samle inn dokumentasjon knyttet til aktørens risikovurderinger, HMS-planer, prosedyrer, sertifikater for å operere maskiner og annen dokumentasjon som er relevant for ulykken.

Arbeidstilsynet utarbeider en rapport på dette grunnlaget som vanligvis vil oversendes til de involverte aktørene. Etter dette bruker Arbeidstilsynet tid på å konkludere saksbehandlingen og eventuelt ilegge sanksjoner.

- Dersom Arbeidstilsynet avdekker brudd på HMS-lovgivningen, kan dette mest praktisk sanksjoneres i form av et overtredelsesgebyr. Det finnes eksempler på alvorlige saker hvor det er gitt gebyrer i størrelsesorden 250.000 til 500.000 kroner. Den øvre rammen i regelverket er 15 G, det vil si ca. 1.7 millioner kroner, sier Anders. Fra politisk hold er det nå tatt initiativ for å øke denne grensen.

Politiet og sanksjoner

Politiet vil på eget initiativ etterforske alvorlige ulykker og dødsfall. Utover avhør og innsamling av dokumentasjon, vil politiet også ta etterforskning og rapporter utarbeidet av Arbeidstilsynet i betraktning. I praksis samarbeider Arbeidstilsynet og politiet tett. Politiet vil ofte bruke lenger tid enn Arbeidstilsynet på å konkludere sin saksbehandling.

- HMS-lovverket og straffeloven gir hjemmel for å idømme foretaksstraff ved overtredelser. Foretaksstraff kan innebære bøter i samme størrelsesorden som Arbeidstilsynets overtredelsesgebyr, men det gjelder ikke et tilsvarende tak på 1.7 millioner kroner, sier Morten.

Dersom politiet konkluderer med at det foreligger grunnlag for foretaksstraff, blir aktøren tilbudt å akseptere straffen, og på denne måten avgjøre saken endelig. Dersom tilbudet avslås, vil saken normalt sett bli bragt inn for domstolene.

- Etter arbeidsmiljøloven kan også innehaver, eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, straffes med bøter eller fengsel ved overtredelser. Regelverket åpner altså for straff for enkeltindivider, ikke bare for arbeidsgiver som virksomhet, fortsetter Anders.

Sivilrettslige krav og yrkesskadeforsikring

I tillegg til sanksjoner fra offentlige myndigheter, kan skadelidte eller deres pårørende fremme sivile krav mot arbeidsgiver eller andre (for eksempel byggherre) etter en arbeidsulykke.

- En forutsetning for at erstatningskrav skal kunne føre frem, er at den skadelidte kan påvise et økonomisk tap, avslutter Morten.

Dersom kompensasjon for skaden allerede er utbetalt under arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, vil det ofte ikke foreligge noe ytterligere økonomisk tap.