Skattekommisjonens rapport: Her er de viktigste forslagene

De siste regjeringsperiodene har det vært betydelige endringer i skattesystemet på flere områder. Hyppige og uventede justeringer fører til økt usikkerhet rundt det fremtidige skattesystemet. Skattekommisjonen ble satt ned for å skape et mer stabilt skattesystem og for å legge grunnlaget for et bredt skatteforlik på Stortinget. Et slikt forlik vil forhåpentligvis gi mer forutsigbare rammer for skattepolitikken fremover.

I dette nyhetsbrevet går vi gjennom de viktigste forslagene i rapporten.

Selskaps- og aksjonærbeskatning

Selskapsskatt og fritaksmetoden

Kommisjonen anbefaler å beholde satsen på 22 prosent, og viser til hensynet til stabilitet og forutsigbarhet.

Kommisjonen anbefaler å beholde fritaksmetoden uten generelle avgrensninger basert på om investeringen skjer gjennom holdingselskap, eierandelens størrelse, eiertid eller om investoren utøver aktivt eierskap. Man kan merke seg at kommisjonens mindretall mener det bør utredes om fritaksmetoden skal avgrenses mot porteføljeinvesteringer.

Utbytte

Kommisjonen anbefaler at lettelser i formuesskatten prioriteres fremfor lettelser i utbytteskatten. Kommisjonen foreslår derfor å beholde skattesatsen på 37,84 prosent for utbytter som utdeles til personlige aksjonærer. Kommisjonen gir imidlertid flere anbefalinger om grunnlagsutvidelser slik at opptjente aksjeinntekter faktisk kommer til beskatning. Grunnlagsutvidelsene omfatter:

• Realisasjonsbeskatning ved arv og gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere

Kommisjonen mener det bør utredes regler om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere. Dette vil typisk omfatte gaveoverføringer til barns holdingselskap. Bakgrunnen for forslaget er at under dagens regler vil overføring av eiendeler ved arv eller gave ikke anses som realisasjon. Gavemottaker overtar givers inngangsverdi med skattemessig kontinuitet slik at verdiutvikling på eiendelen videreføres hos mottaker. Dersom mottaker av aksjene er et selskap, vil skatten i enkelte tilfeller kunne unngås helt som følge av fritaksmetoden.

• Privat konsum i selskap («monsterskatten»)

Et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap var på høring i 2022, men ble ikke fulgt opp med lovforslag etter kritikk om at reglene traff bredere enn nødvendig. Kommisjonen mener privat konsum i selskap er en vedvarende utfordring som svekker skattesystemets legitimitet og reduserer skatteinntektene, og anbefaler at det på nytt vurderes å innføre særregler som er mer målrettet enn det opprinnelige høringsforslaget.

• Innbetalt kapital

Skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen og ikke aksjonæren, noe som skaper administrative utfordringer og rom for uønsket skatteplanlegging. Finansdepartementet sendte i oktober 2025 to likestilte endringsforslag på høring, og kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag uten å fremme egne forslag.

• Kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon

Norge har hjemmel til å ilegge kildeskatt på utbytte fra norske selskaper til aksjonærer i utlandet, men ikke hjemmel til å ilegge kildeskatt på gevinst ved realisasjon av aksjer i norske selskaper. Kommisjonen anbefaler at det utredes om utbetalinger ved likvidasjon av norske selskaper som utgjør opptjent egenkapital i selskapet bør klassifiseres som utbytte istedenfor realisasjon av aksjer, slik at kildeskatt kan ilegges.

• Syntetiske aksjer

Etter dagens regler faller avtaler med syntetiske aksjer utenfor virkeområde for aksjonærmodellen og skattlegges med 22 prosent. Kommisjonen anbefaler at det utredes om syntetiske aksjer istedenfor bør omfattes av aksjonærmodellen, ettersom slike finansielle instrumenter kan være svært like virkelige aksjer.

• Skatt på visse fordringsgevinster

Kommisjonen anbefaler at det utredes om det bør gjøres endringer i skattleggingen av enkle fordringer, enten generelt eller mer målrettet mot gevinster på fordringer mot selskaper som kreditor kontrollerer.

Utflyttingskatt

Kommisjonen fastholder at aksjegevinster opparbeidet i Norge bør skattlegges her. En samlet kommisjon foreslår:

• å redusere avdragssatsen på utdelinger fra 70 prosent til 37,84 prosent hensyntatt kildeskatt,
• innføre unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid (inntil 7 av de siste 10 årene, etter dansk modell),
• at det vurderes fradrag for reelle verdifall realisert innen tre år etter utflytting, og
• at det utredes om inngangsverdien på eiendelene som bringes inn i Norge bør settes til markedsverdi ved innflytting, slik at kun gevinster opparbeidet i Norge beskattes her.

I dag forfaller utflyttingsskatten i utgangspunktet til betaling innen 12 år. Et mindretall i kommisjonen ønsker å oppheve 12-årsregelen. Et mindretall ønsker også å øke bunnfradraget betydelig.

Formuesskatt

Skattekommisjonen foreslår å videreføre formuesskatten, men med flere sentrale endringer. Kommisjonen mener at formuesgrunnlagene bør være bredest mulig, med færrest mulig unntak og at formuesobjektene bør baseres på beste tilgjengelige anslag på markedsverdi. Kommisjonens hovedforslag er:

Fjerning av verdsettelsesrabatter

Alle verdsettelsesrabatter fjernes. Dette gjelder blant annet rabattene på primærbolig (75/30 prosent), aksjer (20 prosent), driftsmidler (30 prosent) og akvakulturtillatelser (75 prosent).

Samtlige eiendeler skal verdsettes til 100 prosent av formuesverdi.

Reduserte formuesskattesatser

I dag er det to satser for formuesskatt:

• 1 prosent for nettoformue over kr 1 900 000; og
• 1,1 prosent for nettoformue over kr 21 500 000.

Kommisjonen foreslår å erstatte dagens satser med én lavere, flat sats. Det er ikke enighet om en konkret sats, men kommisjonen foreslår et intervall mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Økt bunnfradrag og eget bunnfradrag for primærbolig

Kommisjonen foreslår en marginal økning av dagens bunnfradrag på kr 1 900 000 til kr 2 000 000 per person. Ektefellers bunnfradrag økes i tråd med dette til kr 4 000 000.

Det foreslås også et eget bunnfradrag for primærbolig. Dersom den generelle formuesskattesatsen skal være i øvre del av intervallet (0,6-0,75 prosent) mener kommisjonen at bunnfradraget bør være på minst kr 7 000 000. Ved lavere sats kan bunnfradraget bli lavere.

Kommisjonen uttaler at formålet er å skjerme eiere av nedbetalte primærboliger fra stor økning i formuesskatt som følge av at verdsettelsesrabatten fjernes.

Endringer i verdsettelse for enkelte formuesobjekter

• Aksjer på alternative markedsplasser: I dag verdsettes aksjer notert på alternative markedsplasser (f.eks. NOTC og Euronext Growth) som ikke-børsnoterte aksjer. Kommisjonen foreslår at slike aksjer med observerbar markedsverdi verdsettes til kursverdi, i likhet med børsnoterte aksjer. Kommisjonen mener det bør vurderes innfasingsregler for å motvirke brå økning i verdsettelse for selskap notert på slike markedsplasser.
• Fritidsboliger: I dag verdsettes fritidsboliger med utgangspunkt i historiske kostpriser. Det kan derfor være et avvik mellom skattemessig formuesverdi og reell markedsverdi. Kommisjonen mener at verdsettelsesmetoden bør endres, men foreslår ikke en konkret modell. For å hensynta eksisterende eiere av fritidsboliger mener kommisjonen at endret verdsetting bør fases inn gradvis.
• Offentligrettslige tillatelser: Kommisjonen foreslår å utrede om offentligrettslige tillatelser (slik som fiskeritillatelser) i større grad bør inngå i formuesgrunnlagene.
• Pensjonsformue: Kommisjonens flertall går inn for at pensjonsformue fortsatt holdes utenfor grunnlaget for formuesskatten.

Sammenligning – gjeldende regler og kommisjonens forslag

Skatt på bolig og fritidseiendom

Kommisjonen foreslår ingen store endringer i beskatningen for primærboliger, og fremhever at det ikke er politisk grunnlag for å gjeninnføre fordelsbeskatning av egen bolig. Det foreslås heller ingen endringer i rentefradraget eller skattereglene for utleie av bolig og fritidsbolig.

Kommisjonen kommer imidlertid med enkelte forslag til innstramminger:

Vurdere strengere botidskrav for skattefritak ved salg av primærbolig

• Etter gjeldende regler kan primærbolig selges skattefritt dersom boligen har vært eid mer enn ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget.
• Kommisjonen mener dagens regler for gevinstbeskatning for primærboliger bør endres for å redusere tilpasningsmuligheter knyttet til dagens skattefritak. Et mulig virkemiddel som kommisjonen peker på er å øke kravet til bo- og eiertid for skattefritt salg, for eksempel til tre år, eventuelt i kombinasjon med en forholdsmessig beskatning for perioder uten botid.
• Formålet, ifølge kommisjonen, er å motvirke at sekundærboliger selges skattefritt som primærboliger ved at eieren året før salget flytter inn i sekundærboligen. Kommisjonen peker også på at skjerpingen av kravene kunne begrense muligheten for "boligflipping", samtidig som de reelle primærboligene forblir skattefrie.
• Kommisjonen foreslår overgangsregler for skattytere som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak.

Fjerne skattefritaket for salg av fritidsbolig

• Kommisjonens flertall foreslår å fjerne skattefritaket for salg av fritidsbolig fullstendig. Flertallet mener at hensynene til arbeidsmarked og geografisk mobilitet som begrunner skattefritaket for primærbolig, ikke gjelder for fritidsbolig.
• Kommisjonen foreslår overgangsregler for skattytere som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak, og at skatteplikt innfases gradvis over flere år. Konkret foreslås at inngangsverdien for fritidsboliger som i dag kan selges skattefritt, oppjusteres til markedsverdi.

Forslag til en mer miljøvennlig dokumentavgift

• Kommisjonen fremhever at dagens særregel for førstegangsoverføring av nyoppførte bygg gjør det avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt, fremfor å rehabilitere eksisterende bygningsmasse. Grunnen er at dokumentavgift kun beregnes av tomteverdien ved slik førstegangsoverføring. Kommisjonen peker på at dette har uheldige konsekvenser for klima og miljø, og foreslår at departementet utreder hvordan skjevheten kan rettes opp.

Skatt på arbeidsinntekt, pensjon og trygt

Lønns- og pensjonsbeskatning

Kommisjonen anbefaler en skatteveksling fra skatt på personers inntekter til skatt på forbruk, der økte inntekter fra merverdiavgiften benyttes til brede lettelser i inntektsskatten. Konkret foreslås:

• trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt redusert med 0,5 prosentenheter, og
• personfradraget økt med 10 000 kroner.

Kommisjonens flertall foreslår også å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år for å styrke insentivene til å stå lenger i arbeid.

Ansatteopsjoner

Kommisjonen anbefaler at endringer i opsjonsskattereglene utredes nærmere, med sikte på å gi norsk næringsliv en konkurransedyktig opsjonsbeskatning. Som et utgangspunkt mener kommisjonen at særordningen for opsjonsreglene i oppstarts- og vekstselskaper bør utvides ved å øke den øvre grensen for driftsinntekter og balansesum til 280 millioner kroner og å åpne for at opsjonene kan gjelde aksjer i et annet selskap i konsernet. Kommisjonen mener også at det kan være hensiktsmessig å vurdere å erstatte dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper med en mer generell ordning med beskatning først ved realisasjon av aksjene.

Merverdiavgift

Økning av lav mva-sats

Kommisjonen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 prosent, som i dag blant annet gjelder for romutleie, camping, hytteutleie, persontransport og kino, til 15 prosent.

Bredere grunnlag og utredning av untak

Kommisjonen anbefaler også et bredere merverdiavgiftsgrunnlag ved å fjerne eller redusere eksisterende unntak på kommersielle idrettstilbud (f.eks. treningssentre), kommersielle kurs (f.eks. kjøreopplæring), skadeforsikring og korttidsutleie av fast eiendom på delingsplattformer som Airbnb.

Det foreslås også å utrede en obligatorisk merverdiavgiftsplikt på utleie av næringseiendom. Etter dagens regler er det en frivillig registreringsordning for utleie av bygg og anlegg, som kun gjelder for utleie til merverdiavgiftspliktig eller kommunal virksomhet. I praksis innebærer dette at utleiere som har leietakere med unntatt virksomhet, f.eks. finansforetak, helseaktører eller utdanningsinstitusjoner, ikke kan registrere seg frivillig for den aktuelle utleien. Konsekvensen er at inngående merverdiavgift på oppføring, vedlikehold og drift av eiendommen ikke kan fradragsføres, og i stedet blir en endelig kostnad som veltes over på leietaker i husleien eller som en særskilt mva-kompensasjon. Obligatorisk merverdiavgiftsplikt på utleie av fast eiendom vil for leietakere som driver avgiftsunntatt virksomhet innebære at merverdiavgiften på husleien blir en kostnad, men dette kan helt eller delvis oppveies av at utleiers kostnader, og dermed husleien, kan reduseres.

Registrering i merverdiavgiftsregisteret

Kommisjonen anbefaler å vurdere om beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, som i dag er på NOK 50 000, bør heves.

Kommisjonen foreslår at det utredes om reglene for forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret bør endres, for å legge bedre til rette for at inngående merverdiavgift kan fradragsføres fra oppstart. Forslaget er særlig rettet mot virksomheter som er avhengige av fremtidige konsesjoner eller tillatelser, slik som prosjekter innen havvind, landvind og karbonfangst. Etter dagens regler stilles det krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at virksomheten vil komme i gang, noe som medfører at konsesjonsbetingede virksomheter i mange tilfeller ikke innvilges forhåndsregistrering med tilhørende fradragsrett for inngående merverdiavgift før konsesjon er innvilget. Samtidig har disse virksomhetene betydelige oppstartskostnader før konsesjon innvilges, med tilhørende likviditetsbelastning på ikke-fradragsført inngående merverdiavgift. En endring i reglene om forhåndsregistrering vil kunne redusere denne likviditetsbelastningen.