Nye sanksjoner mot Russland innført i Norge

Sanksjonene er innført i Norge ved endring av forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (FOR-2014-08-15-1076) ("Forskriften"), som ble vedtatt etter Russlands annektering av Krim i 2014. Den 4. februar i år ble også EU enig om en pristak for russiske petroleumsprodukter.

Den 16. desember 2022 vedtok EU sin niende sanksjonspakke mot Russland. Denne pakken innfører ytterligere restriksjoner på varer og tjenester som er viktige for Russland. Målet er å hemme Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina.

Forskriften er endret i tråd med implementeringen av pakken, og er tilgjengelig her.

I Nasjonal trusselvurdering 2023 fremhever PST at norske virksomheter i 2023 vil bli utsatt for skjulte og fordekte forsøk på anskaffelse av varer og teknologi med hensikten å omgå sanksjonsregimer og eksportkontrollregelverket. Det fremheves at norske virksomheter utvikler, produserer og selger varer og teknologi som kan ha både sivile og militære bruksområder, det vil si at de har et flerbrukspotensial. PST skriver at slik sivil teknologi "(…) er ettertraktet for fremmede stater for å utvikle masseødeleggelsesvåpen, leveringsmidler og andre militære systemer." Ettersom eksporten av sensitive varer, tjenester og teknologi er strengt regulert, vil norske aktører kunne bli utsatt for forsøk på ulovlig anskaffelse fra aktører i høyrisikoland, og PST nevner blant annet "sensor- og deteksjonsteknologi, maritim teknologi, halvlederteknologi, rom- og satellitteknologi samt drone- og kommunikasjonsteknologi" som attraktiv teknologi som også kan ha militære bruksområder.

Det europeiske råd har også varslet i sine konklusjoner etter rådsmøtet 9. februar 2023 at det vil komme ytterligere innstramminger for å hindre omgåelse av sanksjonene. Siden en kan forvente at det i nær fremtid vil komme flere restriksjoner og regelsettet nå er såpass stort og omfattende, er det viktig å undersøke hvilke regler som til enhver tid gjelder forut for kontraktsinngåelse. Det er ventet at EU vil lansere sin tiende sanksjonspakke i løpet av februar 2023.

Hovedmomenter i den niende sanksjonspakken

Listeføring

Listen over personer og selskaper som omfattes av sanksjonene er utvidet. I den niende sanksjonspakken er ytterligere 141 personer og 49 enheter listeført, herunder blant annet det russiske forsvarsdepartement, offiserer i militæret og isbryterverftet Rosatomflot. Samlet er nå over 1557 personer og enheter listeført. EUs konsoliderte liste består av en rekke personer med virksomhet både i og utenfor Russland. Dette innebærer økt risiko for at kontraktsmotparter eller samarbeidspartnere kan være eid eller kontrollert av en sanksjonert person eller enhet. Den til enhver tid oppdaterte listen er tilgjengelig her.

Listeføringene har vært i kraft i Norge siden enhetene og personene ble listeført av EU i desember 2022.

Nye eksportrestriksjoner

Det har blitt innført en utvidelse av eksportrestriksjonene knyttet til flerbruksvarer og teknologi, samt varer og teknologi som kan bidra til å forbedre Russlands militære og teknologiske kapasitet.

Dette gjøres blant annet ved å tilføre 168 russiske juridiske enheter til listen over russiske militær- og industriaktører, som er underlagt et enda strengere regime med eksportbegrensninger. Formålet er å ramme spesifikke sektorer som er ansett for å ha en militærstrategisk rolle i Russlands krigføring, og å kutte mulige forsyningslinjer av flerbruksvarer- og teknologi.

Videre er flere flerbruksvarer og teknologier nå omfattet av eksportrestriksjonene, blant annet dronemotorer, biologisk eller kjemisk utstyr, samt elektroniske komponenter benyttet i krigføringen mot Ukraina. Det er også nedlagt forbud mot eksport av viktige industrielle varer for det russiske militæret, som for eksempel diverse IT-utstyr, flymotorer, generatorer og lekedroner.

Eksportrestriksjonene er vidtgående, og gjelder både direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere varer og teknologi til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland. Forbudene er ofte ledsaget av tilhørende forbud mot faglig og finansiell bistand, formidlingstjenester og finansiering.

Faglig bistand omfatter enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester. Dette omfatter også muntlig bistand. Det vil si at norske personer og selskap også må være varsom med deling av informasjon dersom det kan være russiske personer eller selskap på andre siden.

Formidlingstjenester, finansiell bistand og finansiering omfatter en rekke kreditt- og pengedisposisjoner, samt forsikring og gjenforsikring. Det vil si at svært mange bidragsytere og interessenter i leveranser kan bli berørt av eksporten, noe som krever aktsomhet i alle ledd.

Eksportbegrensningene gjelder til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland. Vi er kjent med at norske myndigheter tolker dette svært vidt, og det finnes eksempler på at Utenriksdepartementet har konkludert med at selskap utenfor Russland med russisk eierskap er omfattet. Dette er en svært vid fortolking av formuleringen til "juridiske personer i Russland", men forbudet mot "indirekte" eksport, samt reglene om omgåelse vil uansett kunne lede til samme resultat dersom det kan finne sted russisk sluttbruk av de listeførte varene eller teknologien eller dersom overføringen kan være til fordel for russiske aktører.

De samlede eksportbegrensningene er nå så omfattende, at enhver handel med Russland må nøye gjennomgås for å unngå sanksjonsbrudd. Det finnes enkelte unntaksregler og lisensordninger.

Russian Regional Development Bank

Russian Regional Development Bank er nå lagt til listen over statseide selskap som det er forbudt å delta i transaksjoner med, etter § 8ca i Forskriften.

Nasjonale tiltak

Det er også gjort ytterligere endringer for å harmonisere norske regler i større grad med EUs slik at praktiseringen blir lik i hele EØS-området.

Norge har i den forbindelse innført egne nasjonale presiseringer i Forskriften §§ 17g om forbud mot import av varer som generer betydelige inntekter til Russland og 17h om forbud mot import av kull og annen fast fossilt brensel. Endringen skal gjøre det tydeligere at overføring og kjøp av listeførte varer internt i Norge er tillatt, samt at det er tillatt med kjøp, import og overføring av listeførte varer fra EU til Norge. I EU kunne varer innført før listeføring eller i løpet av overgangsperioder fritt sirkulere på det indre markedet, men reglene ble tolket og praktisert ulikt i Norge da Norge ikke er en del av EUs tollunion.

Landbruksprodukter og matvarer

Av hensyn til matsikkerhet, er det innført et unntak fra frystiltak over sanksjonerte enheter som før listeføringen av de hadde en viktig rolle i internasjonal handel med landbruksprodukter og matvarer. Utenriksdepartementet kan etter de nye hjemlene gi samtykke til frigjøring av, og tilgang til å stille til rådighet, midler til disse enhetene.

Fra tidligere har det vært mange spørsmål knyttet til blant annet eksport/ import av gjødsel. Ved innføring av den niende sanksjonspakken legger EU-kommisjonen vekt på at "(…) none of the EU's sanctions adopted against Russia prevent the supply of agri-food, medical equipment or medicines for the general population in Russia", og "(…) if third countries wish to buy Russian fertilisers, there are no EU sanctions that would prohibit this."

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det i Forskriften er importrestriksjoner knyttet til visse typer gjødsel og landbruksprodukter. Dersom man er involvert i handel med slike produkter, bør man derfor sjekke nøye om produktene er oppført på forbudslisten.

Andre endringer og forbudsutvidelser

I tillegg til det ovennevnte er det innført et forbud mot å inneha stillinger i juridiske personer eid eller kontrollert av russiske offentlige institusjoner. Det er også innført ulike utvidelser av forbudene knyttet til investeringer i russisk gruvedrift, samt bergverksdrift og utvinningssektoren i Russland.

Det er videre innført et nytt forbud mot å yte tjenester i form av markedsundersøkelser og meningsmålinger, tekniske tester og analysetjenester samt markedsføringstjenester til Russlands regjering og juridiske personer etablert i Russland. Forbudet følger de øvrige forbud som ble implementert ved den åttende sanksjonspakke, der blant annet arkitekttjenester, IT-tjenester og juridiske rådgivningstjenester ble omfattet av tjenesteforbudet.

Pristak på petroleumsprodukter

EU og G7-landene har i tillegg til den niende sanksjonspakken besluttet to pristak på petroleumsprodukter med CN-kode 2710 som stammer fra eller er eksportert fra Russland. Norge vedtok det samme pristaket 7. februar 2023.

Det første pristaket gjelder for petroleumsprodukter som handles til en lavere pris enn råolje. Taket er satt til 45 dollar per fat for raffinerte petroleumsprodukter. Det andre pristaket gjelder for raffinerte petroleumsprodukter som handles for en høyere pris enn råolje. Pristaket der er satt til 100 dollar per fat.

Nivået på takene er satt i nært samarbeid med Price Cap Coalition og de vil tre i kraft umiddelbart. En overgangsperiode på 55 dager fra 5. februar er fastsatt for fartøyer som frakter russiske petroleumsprodukter som ble kjøpt og lastet på fartøyet før 5. februar 2023 og som skal losses før 1. april 2023.

I tillegg skal pristaksmekanismen for råolje revideres i midten av mars. En slik gjennomgang skal skje regelmessig annenhver måned for å sikre at pristaket holder tritt med markedet og fungerer etter sin hensikt.

Det er allerede forbudt å importere, kjøpe og overføre russisk olje og petroleumsprodukter til Norge, EU og tredjeland, med enkelte unntak for eksempelvis kontrakter inngått før eller i overgangsperioder, betaling av enkelte forsikringskrav og tjenester som er nødvendige for maritim sikkerhet, menneskers helse og sikkerhet og miljøet

Men ved innføringen av pristaket gis det unntak fra forbudet mot å yte faglig bistand, formidlingstjenester, finansiering og finansiell bistand, for transport, handel og formidling av petroleumsprodukter fra Russland solgt under pristaket.

Sanksjonsutviklingen - signaler fra EU

EU har gradvis strammet grepet om den russiske økonomi og muligheten til å finansiere krigen mot Ukraina. Sanksjonspakkene har vært målrettede verktøy for å ramme enkeltpersoner og selskap som har bidratt til at krigen fortsetter, enten i form av politisk, militær eller økonomisk bistand. Tall fra internasjonale finansinstitusjoner viser også at sanksjonene har hatt en negativ effekt på den russiske økonomien, selv om effekten har vært mindre enn prognosene tidligere har spådd.

Stadig flere produkter omfattes av flerbruksvare-begrepet, eller "dual-use", som viser til varer og teknologi som både kan ha et sivilt og militært bruksområde. Utvidelsene kan være et resultat av at den russiske tilgangen på høyteknologisk krigsmateriell, minker. Sanksjonene må treffe riktig og det er derfor essensielt at de rammer den faktiske utviklingen som skjer underveis i krigføringen. Eksempelvis har bruken av
droner i krigføringen økt betydelig, og sanksjonene må ramme både materiell som kan omformes og brukes til droneflygning.

Vi ser generelt en tendens til at Forskriften blir tolket svært restriktivt av Utenriksdepartementet. Ved enkelte tilfeller ser forskriftsteksten ut til å ha blitt tolket svært vidt for å ramme situasjoner som ikke i kjernen av forbudsbestemmelsenes ordlyd. En slik praksis vil kunne være problematisk og er lite forutsigbar for aktører som må forholde seg til sanksjonene i det praktiske liv.

Ettersom Forskriften har bestemmelser om forbud mot omgåelse som rammer bredt, samt at ordlyden i utgangspunktet kan være utfordrende å tolke mht. lite veiledning og EU-kilder som kan være vanskelig tilgjengelig, vil en slik tolkningspraksis kunne skape stor risiko og usikkerhet.

Ved stadig flere sanksjoner er det viktig å være bevisst på hvem som er ens egentlige kontraktspartner og om produktene som importeres eller eksporteres er sanksjonert. Det er grunn til å tro at stadig flere hylleselskaper, stråmenn, selskaper i høyrisikoland for hvitvasking og øvrige pro forma-konstellasjoner vil bli mer fremtredende.