Logg inn
Fagstoff

Nye regler for verdipapirforetak og kapitalforvaltere: Dette bør du følge med på

Kursutvikling

Nye kapitalkrav for verdipapirforetak, strengere investorbeskyttelse og omfattende endringer i regelverket for alternative investeringsfond og bærekraftsopplysninger er blant utviklingstrekkene som vil påvirke aktører i finansmarkedet fremover. Disse gikk vi gjennom under årets finansregulatoriske, uke, og her er noen av hovedpunktene fra webinaret.

Nye kapital- og virksomhetsregler for verdipapirforetak

Investment Firm Directive (IFD) og Investment Firm Regulation (IFR) etablerer et regelverk for verdipapirforetakene med blant annet nye krav til kapital, likviditet, virksomhetsstyring, konsolidering og godtgjørelse. Regelverket vil være bedre tilpasset verdipapirforetakenes virksomhet enn bankreglene som fremdeles gjelder i Norge.

Et sentralt element er inndelingen av verdipapirforetak i tre kategorier, basert på størrelse og systemisk betydning, som avgjør hvilke kapitalkrav som gjelder. For foretak i klasse 2 innføres blant annet et nytt risikobasert kapitalkrav basert på såkalte K-faktorer, mens mindre og enklere foretak i klasse 3 får et enklere beregningsgrunnlag.

Regelverket innebærer også nye kvantitative likviditetskrav og endringer i reglene om variabel godtgjørelse. Blant annet økes unntaksgrensen for ansatte med lav variabel godtgjørelse, samtidig som det ikke lenger vil være et generelt tak på bonusutbetalinger.

I EU er regelverket allerede i kraft, mens det i Norge er fremmet lovforslag om gjennomføring. Reglene vil imidlertid ikke tre i kraft før det er tatt inn i EØS-avtalen. Vi venter at dette vil skje om kort tid.

Du kan lese mer om IFD/IFR i vårt nyhetsbrev fra juni 2025 da Finansdepartementet la frem forslag om norsk implementering, tilgjengelig her.

Retail Investment Strategy: Styrket investorbeskyttelse

EUs Retail Investment Strategy (RIS) er en omfattende regelverkspakke som skal styrke beskyttelsen av ikke-profesjonelle investorer og gjøre investeringsprodukter enklere å forstå og sammenligne.

Gjennom endringer i MiFID II, AIFMD, UCITS-direktivet, IDD og PRIIPs-regelverket, vil forslaget innebære blant annet følgende endringer:

  • Andre krav til investorklassifisering. Vilkårene for at en ikke-profesjonell investor skal kunne be om å bli behandlet som profesjonell, justeres. Blant annet foreslås det å redusere kravet til porteføljestørrelse fra 500 000 til 250 000 euro, samtidig som det stilles endrede krav til transaksjonserfaring og relevant kompetanse.
  • Strengere krav til åpenhet om provisjoner og andre insentiver (inducements). Provisjoner skal opplyses tydelig og separat fra øvrige kostnader, og den samlede effekten på avkastningen skal synliggjøres for ikke-profesjonelle kunder.
  • Nye krav til kostnadsinformasjon og vurdering av produkters verdi for investorene. Produsenter og distributører må vurdere om kostnadene står i et rimelig forhold til produktets egenskaper og fordeler. Produkter som ikke oppfyller kravene til «value for money», skal ikke tilbys.

Regelverkspakken er nær endelig vedtakelse i EU, men er foreløpig ikke påbegynt gjennomført i EØS eller Norge. Reglene ventes etter planen å få anvendelse i EU fra juli 2029.

AIFMD 2.0: Nye rammer for lånefond m.m

Revisjonen av AIFMD innebærer flere viktige endringer for forvaltere av alternative investeringsfond (AIF). Særlig får lånefond en tydeligere plass i regelverket, med egne krav til blant annet utlånsvirksomhet, risikostyring, likviditet og belåning. I Norge vil innføringen av AIFMD 2.0 gi AIF-forvaltere adgang til å yte kreditt utover gjennom fond med særskilte merkelapper som EuVECA-fond og ELTIF. Endringene innebærer at AIFer gis et omfattende unntak fra konsesjonsplikten som vanligvis utløses ved utlånsvirksomhet.

AIFMD 2.0 innfører en egen definisjon av låneutstedende AIF, og stiller flere krav til alle fond som yter lån. Blant annet innføres:

  • Begrensninger på utlånsstrategien: Det kan ikke være fondets hovedstrategi å utstede lån med sikte på å selge dem videre.
  • Tilbakeholdsplikt: Fond som selger lån videre, må som hovedregel beholde minst fem prosent av den nominelle verdien av hvert lån.
  • Konsentrasjonsgrenser: Kreditteksponering mot enkelte typer finansielle motparter kan ikke overstige 20 prosent av fondets kapital.
  • Krav til rutiner og risikostyring: Forvalterne må etablere effektive prosesser for låneutstedelse og oppfølging av kredittrisiko.

For fond som klassifiseres som lånefond, innføres det i tillegg grenser for belåning. Hovedregelen er at slike fond skal være lukket, men åpne fond kan tillates dersom likviditetsrisikoen er forenlig med investeringsstrategien og innløsningsreglene. Maksimal belåning blir 300 prosent for lukkede lånefond og 175 prosent for åpne lånefond.

Endringene innebærer at forvaltere må vurdere både fondenes struktur og eksisterende utlånspraksis opp mot de nye kravene.

SFDR 2.0: Ny struktur for bærekraftige investeringsprodukter

EUs regelverk for bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren (SFDR) er under omfattende revisjon. Målet er å gjøre opplysningskravene enklere, redusere administrative byrder og gi investorer bedre mulighet til å forstå og sammenligne investeringsprodukter.

En viktig del av forslaget er å erstatte dagens opplysningsbaserte regime med tre nye, frivillige produktkategorier:

  • Transition: For produkter som investerer i virksomheter og aktiviteter med et tydelig og målbart omstillingsmål.
  • ESG Basics: For produkter som integrerer bærekraftsfaktorer utover det å håndtere bærekraftsrisiko, uten nødvendigvis å ha et konkret omstillings- eller bærekraftsmål.
  • Sustainable: For produkter som investerer i virksomheter og aktiviteter som oppfyller høye bærekraftsstandarder og bidrar til et konkret bærekraftsmål.

I utgangspunktet må minst 70 prosent av investeringene i produktet oppfylle kravene til den aktuelle kategorien. Det foreslås også egne eksklusjonskriterier og krav til dokumentasjon.

Videre foreslås det å begrense bruken av bærekraftsrelaterte begreper i markedsføringen av produkter som ikke er kategorisert, og begrepet «impact» skal bare kunne brukes om produkter som oppfyller bestemte krav til målbar positiv effekt.

Forvaltere bør særlig følge med på hvordan de nye kategoriene vil påvirke eksisterende fond. Fond som markedsføres etter dagens artikkel 8 eller 9, må etter de foreslåtte reglene enten oppfylle kravene til en ny kategori eller følge reglene for produkter uten kategorisering.

Forslaget er fortsatt under behandling i EU. De nærmere kravene og overgangsordningene vil derfor avhenge av den videre lovgivningsprosessen, men det nye regelverket vil antagelig tidligst gjelde fra tidlig 2029.

Nye muligheter for forsikringsselskaper og pensjonskasser å investere i fond

Også regelverket for forsikringsforetaks og pensjonskassers kapitalforvaltning er i utvikling. EU ønsker å mobilisere mer langsiktig kapital til investeringer i private equity, venture capital og andre alternative investeringer, og vil bidra til dette gjennom endringer i solvenskapitalreglene i Solvens II-direktivet.

Blant annet innføres nye regler om hvordan investeringer kan klassifisere som såkalte langsiktige aksjeinvesteringer («Long-Term Equity Investments», LTEI), og dermed underlegges en stressfaktor på 22 prosent heller enn de 49 prosent som er utgangspunktet for unoterte aksjer. Etter de nye reglene vil investeringer i visse fondstyper, herunder ELTIF, EuVECA og enkelte lukkede AIF uten giring, kunne vurderes opp mot LTEI-kriteriene på fondsnivå heller enn på nivået for fondets investeringer. Dette vil kunne gjøre slike fond mer attraktive for forsikringsselskaper underlagt Solvens II. På sikt kan det være aktuelt at tilsvarende fordeler gjøres tilgjengelig for norske pensjonskasser.

Følg med på utviklingen i det finansregulatoriske landskapet

Flere andre pågående prosesser ble gjennomgått under webinaret. Blant annet arbeides det med en mulig ny norsk selskapsform for fond med variabel kapital, revisjon av EuVECA-forordningen og endringer i adgangen til å inngå avtaler om inntektsdeling for forvaltningsselskaper.

Utviklingen viser at verdipapirforetak og kapitalforvaltere står overfor en rekke regulatoriske endringer de kommende årene. Flere av forslagene er fortsatt under behandling, men det er allerede grunn til å vurdere hvordan endringene kan påvirke virksomheten, produktene og organiseringen fremover.

Har du spørsmål om hvordan de nye reglene kan påvirke din virksomhet? Ta gjerne kontakt med vårt finansregulatoriske team.

Kontaktpersoner