Forslag til nye virksomhetsregler for verdipapirforetak

Forslaget fastsetter et nytt kapitalkravsregelverk for verdipapirforetak, og inneholder også nye bonusregler. Dette vil innebære en forenkling for norske verdipapirforetak, og vil sørge for at norske regler omsider bringes på linje med reglene i EU. De nye reglene vil imidlertid neppe tre i kraft før vinteren/våren 2026.

I denne artikkelen gir vi en oversikt over enkelte hovedpunkter ved de nye reglene.

Bakgrunn

Verdipapirforetak i Norge er i dag underlagt det samme kapitalkravsregelverket som banker, i henhold til norsk gjennomføring av CRD og CRR. Også i EU var verdipapirforetak underlagt bankreglene, inntil IFD og IFR trådte i trådte i kraft i 2021. Formålet med IFD og IFR er å regulere verdipapirforetakene på en måte som er bedre tilpasset verdipapirforetakenes risikobilde enn det bankregelverket er. Grovt sagt innebærer dette at reglene for verdipapirforetak er enklere enn reglene for banker. Systematikken i IFD/IFR ligner likevel den i CRD/CRR, og behandler mange av de samme temaene: krav til kapital, likviditet, virksomhetsstyring, godtgjørelse, offentliggjøring, rapportering og tilsynsvirksomhet. På disse områdene supplerer IFD/IFR konsesjons- og virksomhetsreglene i MiFID II og MiFIR.

Noen hovedpunkter i de nye reglene

• Foretakskategorier: IFD deler verdipapirforetak inn i tre hovedkategorier basert på foretakenes størrelse, hvilke tjenester foretakene yter, og hvor omfattende virksomhet foretakene har. Kategoriene omtales som klasse 1, 2 og 3. De største foretakene faller inn under klasse 1. Dette er foretak med tillatelse til å drive egenhandel og/eller yte plasseringstjenester med fulltegningsgaranti, og som på individuelt eller konsolidert grunnlag har balanseførte eiendeler på mer enn EUR 15 milliarder. I tråd med utgangspunktet om at lempeligere regulering av verdipapirforetak enn banker er begrunnet i et enklere risikobilde, er klasse 1-foretak fremdeles underlagt bankreglene. Ingen av dagens norske verdipapirforetak vil havne i klasse 1. Det vil ifølge Finanstilsynets foreløpige kartlegging være en liten overvekt av klasse 3-foretak i det norske markedet. Klasse 3-foretak er de som kvalifiserer som "små og enkle verdipapirforetak" etter IFR artikkel 12(1), mens klasse 2-foretak er de som havner i verken klasse 1 eller 3. Grunnet det enklere risikobildet de minste foretakene står overfor, unntas klasse 3-foretakene fra en rekke krav, herunder enkelte krav til offentliggjøring og godtgjørelse.
• Ny beregning av kapitalkrav med K-faktorer: Klasse 3-foretak skal minimum oppfylle det kapitalkravet som utgjør det høyeste av startkapitalkravet og kravet basert på faste kostnader. Klasse 2-foretak skal på sin side minimum oppfylle det kapitalkravet som utgjør det høyeste av (i) startkapitalkravet, (ii) kravet basert på faste kostnader og (iii) kravet basert på beregning av såkalte K-faktorer. K-faktorene er variabler som reflekterer de ulike risikoene knyttet til verdipapirforetakets virksomhet, og erstatter CRDs krav til kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Faktorene deles inn i tre kategorier: Risiko for kunder (RtC), risiko for markeder (RtM) og risiko for foretaket (RtF). Hver av disse faktorene beregnes med nærmere fastsatte og dels tekniske variabler. Bruken av K-faktorer er ventet å jevnt over føre til lavere kapitalkrav for verdipapirforetak enn gjeldende metode i CRR.
• Nye konsolideringsregler: IFR og IFD inneholder detaljerte og nye konsolideringsregler, som innebærer at verdipapirforetak som inngår i konsern eller lignende selskapsgrupperinger må vurdere om kapitalkrav og andre virksomhetskrav (inkludert bonusregler) må anvendes på konsolidert grunnlag. Dette gjelder både verdipapirforetak som inngår i tradisjonelle finanskonsern og verdipapirforetak som inngår i mer industrielle konsern (typisk innen skipsmegling). For verdipapirforetak som inngår i konsern med en bank, vil imidlertid konsernreglene i CRD/CRR ha "forrang". Disse bankkonsernreglene vil fortsatt inneholde viktige regler for verdipapirvirksomheten i konsernet.
• Godtgjørelse: IFD fastsetter krav til verdipapirforetakenes godtgjørelsesordninger, herunder særskilte regler for variabel godtgjørelse. I tillegg til mer overordnede krav som at den variable godtgjørelsen ikke skal påvirke foretakets evne til å ivareta en forsvarlig kapitalbase, stiller disse reglene også en rekke konkrete krav.

Hovedreglene i dagens regulering i finansforetaksforskriften videreføres i forslaget, men unntakene i gjeldende regelverk endres på viktige punkter.

For det første innebærer forslaget en videreføring av kravet om at minst halvparten av den variable godtgjørelsen skal bestå av nærmere bestemte former for finansielle instrumenter, og minst 40 % av den variable godtgjørelsen skal utbetales over en tre- til femårsperiode. I dag gjelder det unntak fra disse kravene for verdipapirforetak som ikke er store foretak etter CRR/CRD IV-forskriften og som over en fireårsperiode forut for inneværende regnskapsår på ikke-konsolidert grunnlag har en gjennomsnittlig forvaltningskapital på EUR 5 milliarder euro eller mindre. Etter IFD gjelder derimot unntak for verdipapirforetak med eiendeler på under EUR 100 millioner beregnet som et gjennomsnitt over de siste fire regnskapsårene forut for inneværende regnskapsår. For flere norske foretak vil endringen innebærer at de ikke lenger er unntatt. På individnivå unntas ansatte med en årlig variabel gjørelse på opptil EUR 50 000 der denne ikke utgjør mer enn en fjerdedel av personens samlede godtgjørelse. Dette er en økning av terskelen på EUR 20 000 etter gjeldende regler i finansforetaksforskriften, slik at flere ansatte vil være unntatt.

For det andre innebærer forslaget en videreføring av dagens hovedregel om at det skal være en balanse mellom fast godtgjørelse og variabel godtgjørelse. Det foreslås imidlertid å oppheve kravet om et maksimalt bonustak på 100 prosent av fast godtgjørelse (som etter dagens regler kan heves til 200 prosent etter vedtak i generalforsamlingen). Dette er en sentral forskjell fra bankreglene, og innebærer slikt sett en konkurranseulempe for banker som driver verdipapirvirksomhet.

På begge de ovennevnte områder gir IFD nasjonalt handlingsrom til å fastsette strengere regler. I et tidligere forslag hadde Finanstilsynet foreslått å benytte dette handlingsrommet til å fastsette strengere regler for norske verdipapirforetak, men etter en revurdering har Finanstilsynet snudd på dette punktet. Finansdepartementet sluttet seg til dette, og viser blant annet til at verdipapirforetak ikke påvirker finansiell stabilitet på samme måte som banker og at særnorske regler på området vil svekke norske verdipapirforetaks konkurransekraft.

Veien videre

Proposisjonen om gjennomføring av IFD og IFR i norsk rett har latt vente på seg etter at høringen ble avsluttet 30. september 2021. Nå er vi altså ett steg nærmere norsk implementering, men det er fortsatt usikkert når reglene faktisk trer i kraft. For det første må det fastsettes utfyllende forskrifter. Siden de utfyllende forskriftene kun vil gjennomføre totalharmoniserte EU-regler vil det neppe det ta veldig lang tid. For det andre må lovforslaget vedtas av Stortinget, noe som vil ta tid i et valgår. For det tredje må EU-reglene innlemmes i EØS-reglene, noe som erfaringsmessig kan ta lang tid som følge av lovgivningsprosessene i Liechtenstein og Island. Etter vår foreløpige vurdering er det neppe realistisk at forslaget trer i kraft før vinteren/våren 2026.