ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Ny dom fra Høyesterett om "Boriansvar"

Kran

Hvilket erstatningsansvar har entreprenør med ansvarsrett etter plan- og bygningsloven overfor tredjeparter dersom pliktene etter loven er brutt?

Høyesterett avsa 12. november 2021 en avgjørelse der spørsmålet var om et borettslag kunne gjøre krav gjeldende etter alminnelige erstatningsrettslige regler mot en entreprenør i kraft av hans rolle som den ansvarlige etter plan- og bygningsloven i et utbyggingsprosjekt (HR-2021-2201). De siste årene har Høyesterett fattet tre andre avgjørelser som gjelder samme problemstilling, og disse omtales ofte som "Bori"-dommene: Rt-2015-276 Bori I, HR-2017-1834-A Branncelle og HR-2020-312-A Solem.

Saksforholdet for Høyesterett fremstod i utgangspunktet som nokså vanlig: Et borettslag rettet krav mot en entreprenør for kostnader til utbedring av mangler i fellesarealene. Bakgrunnen for at borettslaget rettet kravet mot entreprenør og ikke utbyggerselskapet som var borettslagets kontraktspart, var at utbyggerselskapet var oppløst og slettet. Borettslaget måtte derfor søke tapene dekket direkte hos entreprenøren.

Det som gjorde saken prinsipiell var at borettslaget hadde mistet retten til å kreve tapet dekket av entreprenøren etter kontraktsrettslige regler da et slikt krav var foreldet. Siden det gjelder andre, mer gunstige foreldelsesregler for krav basert på alminnelige erstatningsrettslige regler enn for krav med grunnlag i kontrakt, var borettslaget avhengig av at entreprenøren heftet for manglene etter erstatningsrettslige regler for at kravet skulle være i behold.

Høyesterett la til grunn at det skal mye til før ansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler inntrer i tilfeller som dette. Bakgrunnen for dette er at erstatningsansvar overfor tredjemenn (i dette tilfellet borettslaget) griper inn i den finmaskede ansvarsreguleringen oppstilt i kontrakten og dermed forrykker balansen mellom kontraktspartene. Høyesterett påpekte derfor at ansvar etter erstatningsrettslige regler er mest nærliggende i situasjoner hvor tredjemann er påført et betydelig tap og pliktbruddet ansees som grovt. Høyesterett antyder at et pliktbrudd kan være grovt der det knytter seg til grunnleggende forhold ved bygget som for eksempel forhold som har betydning for helse og sikkerhet. I dette tilfellet kom Høyesterett til at vilkårene for ansvar basert på et slikt grunnlag ikke kunne føre frem og frifant entreprenøren dermed for ansvar.

Basert på denne og de foregående dommene nevnt over synes Høyesterett å søke å komme frem til et rimelig resultat, hvor hensynet til skadelidte og dets økonomiske tap, skadevolders opptreden samt forsikringsmuligheter synes å være de bærende momenter i den interesseavveiningen Høyesterett foretar i den konkrete sak.

Høyesteretts dom kan leses her.

Kontaktpersoner