Tidligere var bygging av solkraftanlegg konsesjonspliktig etter energiloven dersom utbygger eller det lokale nettselskapet måtte etablere høyspenningsanlegg (spenning over 1 kV) for å få kraften ut på nettet. Fra 1. juli 2025 trådte imidlertid en ny regel i kraft for når utbygging av solkraftverk krever konsesjon.
Denne artikkelen ble sist oppdatert 18. november 2025.
Solkraftanlegg på land er ikke lenger konsesjonspliktig når den installerte effekten i anlegget er under 10 MW. Disse prosjektene skal nå behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven. For solkraftprosjekter over 10 MW installert effekt, videreføres dagens regelverk. Alle aktører som har sendt inn konsesjonssøknad før 1. juli 2025 til NVE, kan få den behandlet av NVE uavhengig av installert effekt.
Fra og med 1. januar 2026 innføres det en såkalt henteplikt for områdekonsesjonærer for tilknytning av produksjon som tilknyttes nett opp til og med 22 kV. Henteplikten innebærer en plikt til å bygge nettanlegg frem til et hensiktsmessig grensesnitt ved nye produksjonsanlegg. Dette vil ha særlig betydning for solkraftverk ved at solkraftverk under 10 MW ikke trenger å søke egen konsesjon for nødvendig nettanlegg for å tilknytte seg nettet.
Under følger en oppsummering av de ulike trinnene i konsesjonsprosessen slik den er i dag. NVEs veiledning kan leses i sin helhet her.
- Prosjektutvikling før søknad: Før konsesjonssøknad sendes til NVE er det viktig at grunneierforhold er avklart. Tiltakshaver må blant annet ha sikret seg nødvendige grunneierrettigheter til prosjektområdet. Tiltakshaver bør også tidlig ta kontakt med lokale og andre aktuelle myndigheter, slik som kommunen, Fylkeskommunen og Statsforvalteren. Tidlig avklaring av nettkapasitet i det tiltenkte prosjektområdet er avgjørende, ettersom NVE ikke vil behandle en konsesjonssøknad ved manglende eller uavklart nettkapasitet.
- Meldeplikt og konsekvensutredning:
Tidligere har det ikke vært krav om forhåndsmelding for at tiltakshaver kan søke om konsesjon for solkraftverk. Fra 1. juli 2025 oppstiller konsekvensutredningsforskriften meldeplikt for solkraftanlegg med en installert effekt på mer enn 10 MW.
Dette innebærer at det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket skal utarbeides melding med forslag til konsekvensutredningsprogram. Meldingen skal inneholde en beskrivelse av tiltaket, en kortfattet beskrivelse av forventede konsekvenser og forslag til et konsekvensutredningsprogram. Melding med forslag til utredningsprogram skal sendes på høring før det fastsettes av relevant myndighet.
Konsekvensutredningen skal vedlegges konsesjonssøknaden. Videre bør søknaden inneholde en beskrivelse av det foreslåtte tiltaket, inkludert hvordan eventuelle negative konsekvenser kan avbøtes.
- Høring av konsesjonssøknad: Etter at konsesjonssøknaden er mottatt vil NVE sende søknaden på høring til relevante høringsinstanser. Søknaden vil også offentliggjøres i lokale aviser slik at interesseorganisasjoner og allmennheten for øvrig kan komme med innspill. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gjennomføre folkemøter.
Hvis det i løpet av høringen blir klart at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, kan NVE be tiltakshaver om tilleggsutredninger eller supplerende opplysninger. - NVEs vurderinger og vedtak: NVE vil deretter behandle søknaden på bakgrunn av søknaden, konsekvensutredningene, høringsuttalelser og deres egen fagkompetanse på solkraft. Resultatet av NVEs behandling kan ende med at det gis konsesjon til å bygge solkraft, eller at søknaden blir avslått. I anleggskonsesjonen fastsettes det nærmere vilkår for tillatelsen. Ytterligere detaljer fastsettes i detaljplanen.
- Klagebehandling: Alle med rettslig klageinteresse kan påklage NVEs vedtak til Energidepartementet (ED) for endelig avgjørelse.
- Vilkår, oppfølging og tilsyn: Tiltakshaver må utarbeide en detaljplan for anlegget, som skal beskrive den endelige utbyggingsløsningen for solkraftverket, alle arealinngrepene og hvordan landskap og miljø skal ivaretas i anleggs- og driftsfasen. Detaljplanen må godkjennes før anleggsarbeidene kan starte.
NVE vil i anleggs- og driftsfasen føre tilsyn med om vilkårene overholdes.
I tillegg til anleggskonsesjon og godkjent detaljplan, er det også nødvendig å avklare forholdet til kommunale planer, nettilknytning og eventuelt innhenting av andre offentlige tillatelser. Videre må tiltakshaver sikre seg nødvendige privatrettslige rettigheter før utbyggingen kan begynne. Særlig viktig er rett til bruk av landområder. Dersom det ikke lar seg gjøre å inngå avtaler med alle berørte grunneiere må rettigheter eksproprieres, og det må holdes rettslig skjønn for utmåling av erstatning.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du vil vite mer om hvordan vi jobber med solenergi og mulighetene i dette markedet.
Spotlight
Fornybare energiprosjekter mot 2030
Norge er avhengig av mer fornybar energi om vi skal lykkes med det grønne skiftet og nå målet om å redusere utslippene av klimagasser med 70-75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990. Her kan du bli bedre kjent med hvordan vi jobber for å realisere fornybare energiprosjekter for fremtiden.
Les mer
